Spør en energirådgiver!

Hei !

Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (06.12.2007)

Hei !

Her er noen miljøhensyn:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Her kan du lese mer:
http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass

Torben Søraas

Svartjenesten enova (06.12.2007)

Hei !

Her finner du et par linker fra Bellona som følger denne utviklingen nøye (rensing/gasskraftverk/CO2):

http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22

Og her finner du info om Norges klimagassutslipp:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/5.html?id=392377

Torben Søraas

Svartjenesten enova (06.12.2007)

Hei Linn,
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.

Når dyr spiser planter, går denne energien videre i energikjeden - ved at energien frigis i dyrets forbrenning. I det hele tatt vil en stor del av den energien våre kropper, våre bygninger og transportmidler gjør nytte av, på ett eller annet vis ha startet ved at solenergi ble bundet gjennom fotosyntesen.

Slå opp på www.wikipedia.no for mer utfyllende informasjon. Du kan også prøve www.puggandplay.no

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

På samme måte frigis energien når planter og trær brennes, og dette har vi jo også nytte av.

Svartjenesten enova (05.12.2007)

Hei Ida.
Et minienergiverk er en betegnelse som brukes om små vannkraftanlegg, og det fungerer helt likt med andre vannkraftverk. Minikraftverk skiller seg ofte fra andre vannkraftverk med at de ofte ikke har vannmagasin, men bare henter vannet rett fra ei lita elv/stor bekk.

Prinsippet er at man trenger (mekanisk) kraft til å drive rundt en elektrisk generator, og at man lar falltrykket til vannet gjøre denne jobben. Vannet presser rundt et vannhjul (trubin) som står på samme aksling som generatoren - slik at vannhjulet driver aksling og generator rundt og strømmen blir produsert.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2007)

Hei Catharina
Fra www.wikipedia.no har vi funnet følgende:

"På global basis ble det i 2005 produsert 58,982 megawatt-timer (= 59 TWh) vindkraft. Selv om dette bare utgjør 1% av verdens energiforbruk, dekker vindkraft 23% av elenergiforbruket i Danmark, 7% i Tyskland og ca 8% i Spania. Vindkraftproduksjonen ble firedoblet fra 1999 til 2005.

Tyskland vil om få år produsere like mye vindkraft som den samlede elproduksjonen fra norske vannkraftverk."

Du kan (gjennom en del leting) finne mer på www.iea.org .

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2007)

Hei!
Olje og gass blir først og fremst brent for å skape varme (frigi energi) som igjen skal brukes til noe. Ofte ønsker vi oss direkte varme, som regel overført via vann til oss (vannbåren varme). Andre ganger vil vi omforme varmen til en annen energibærer som er enklere å bruke for oss: Eksempepvis ved å omforme varmen til elektrisitet i et olje eller gassfyrt kraftverk.

Olje inngår også i diverse produkter vi omgir oss med i hverdagen; alt i fra asfalt til plastprodukter er basert på olje.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2007)

Hei Eli!
Dampkraftverk:
Det som ikke blir til elektrisitet blir kort og godt til varme. En del av denne varmen er diverse friksjonstap som man aldri vil kunne utnytte, mens mesteparten av varmen ligger i prosessdampen og kan utnyttes videre dersom man har noe som trenger varme rett i nærheten - f.eks. en skole, et sykehjem eller et helt fjernvarmenett til en by.

CO2-fangst:
- Gjennom fotosyntesen fanger plantene CO2 (men neppe nok til å ta unna alt fra gasskraftverk)
- CO2 kan pumpes ned i hulrom i jordskorpa; f.eks. tilbake der man hentet olja/gassen fra.
- CO2 kan bindes til andre stoffer gjennom enkelte kjemiske prosesser, men her er antakelig dine kjemikunnskaper bedre enn mine... (Sjekk boka; selv kan jeg vagt huske at CO2 blakket kalkvann gjennom ei kjemisk binding mellom kalk og karbon.)

Lykke til med eksamen!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2007)

Hei.
Her kan du få et kort og greit svar vi har gitt tidligere:

"Hei !

De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. Men for olje- og gass er bildet annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten. "

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (05.12.2007)

Hei !

Fordeler med å bruke olje (og gass) som energikilde:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk

Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Olje/gass er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Olje-/gassereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje og gass medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

Fordeler og ulemper resten av de fornybare energibærerne du nevner kan du finne mer om her:
http://www.fornybar.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.12.2007)