Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 899 til 908 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Drivhuseffekt
hva er sammenhengen mellom økt drivhuseffekt og utslipp av drivhusgasser ? håper du kan svare så fort så mulig på min epost adresse. Skal levere inn til Mandag
takk :)
T. (05.12.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.12.2007)
Energioverganger /fornybar energi
Hvilket forhold er det mellom energioverganger og fornybar energi?
H.A. (05.12.2007)
Svar:
Hei !
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.12.2007)
Gasskraft
Hei. Jeg har et prosjekt på skolen og lurer sterkt på to spørsmål. Jeg håper at du kan svare meg på det??
-Hvilke fordeler er det ved gasskraft?
-Hvilke ulemper er det?
Mhv Martin og co;)
N.N (05.12.2007)
Svar:
Hei !
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.12.2007)
Gasskraft
Heisann!
- Hvilke miljøhensyn må tas i forhold til gasskraft?
Hilsen John Magnus
J.M. (05.12.2007)
Svar:
Hei !
Her er noen miljøhensyn:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Her kan du lese mer:
http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.12.2007)
Gasskraft
Hei;)
Jeg lurer på noen spørsmål angående gasskraft:
-Hvor langt har vi kommet i utvilkringen av rensing av gasskraftverk??
-Hvor mye Co2 slippes ut om dagen??
-Vet vi når vi kan klare å rense gasskraft fra Co2??
Hilsen Gunnar
N.N (05.12.2007)
Svar:
Hei !
Her finner du et par linker fra Bellona som følger denne utviklingen nøye (rensing/gasskraftverk/CO2):
http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22
Og her finner du info om Norges klimagassutslipp:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/5.html?id=392377
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.12.2007)
Energi og fotosyntese
Hvordan kan fotosyntesen gi oss energi ?
Jeg blir veldig glad om jeg kan få mye fakta om dette stoffet :)
L.O. (05.12.2007)
Svar:
Hei Linn,
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
Når dyr spiser planter, går denne energien videre i energikjeden - ved at energien frigis i dyrets forbrenning. I det hele tatt vil en stor del av den energien våre kropper, våre bygninger og transportmidler gjør nytte av, på ett eller annet vis ha startet ved at solenergi ble bundet gjennom fotosyntesen.
Slå opp på www.wikipedia.no for mer utfyllende informasjon. Du kan også prøve www.puggandplay.no
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
På samme måte frigis energien når planter og trær brennes, og dette har vi jo også nytte av.Svartjenesten enova (05.12.2007)
Minienergiverk
Hvordan fungere et minienergiverk? og hvordan ser det ut?
I. (04.12.2007)
Svar:
Hei Ida.
Et minienergiverk er en betegnelse som brukes om små vannkraftanlegg, og det fungerer helt likt med andre vannkraftverk. Minikraftverk skiller seg ofte fra andre vannkraftverk med at de ofte ikke har vannmagasin, men bare henter vannet rett fra ei lita elv/stor bekk.
Prinsippet er at man trenger (mekanisk) kraft til å drive rundt en elektrisk generator, og at man lar falltrykket til vannet gjøre denne jobben. Vannet presser rundt et vannhjul (trubin) som står på samme aksling som generatoren - slik at vannhjulet driver aksling og generator rundt og strømmen blir produsert.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Vindkraft
Hei!
Kan noen gi meg en oversikt(liste) over hvilke land i verden som har de fleste vindparkene? Vet at Danmark og USA har mange..
Hilsen Catharina
C. (04.12.2007)
Svar:
Hei Catharina
Fra www.wikipedia.no har vi funnet følgende:
"På global basis ble det i 2005 produsert 58,982 megawatt-timer (= 59 TWh) vindkraft. Selv om dette bare utgjør 1% av verdens energiforbruk, dekker vindkraft 23% av elenergiforbruket i Danmark, 7% i Tyskland og ca 8% i Spania. Vindkraftproduksjonen ble firedoblet fra 1999 til 2005.
Tyskland vil om få år produsere like mye vindkraft som den samlede elproduksjonen fra norske vannkraftverk."
Du kan (gjennom en del leting) finne mer på www.iea.org .
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
olje og gass
kan du gi meg en go forklaring på hva olje og gass kan brukes til ?
A.R. (04.12.2007)
Svar:
Hei!
Olje og gass blir først og fremst brent for å skape varme (frigi energi) som igjen skal brukes til noe. Ofte ønsker vi oss direkte varme, som regel overført via vann til oss (vannbåren varme). Andre ganger vil vi omforme varmen til en annen energibærer som er enklere å bruke for oss: Eksempepvis ved å omforme varmen til elektrisitet i et olje eller gassfyrt kraftverk.
Olje inngår også i diverse produkter vi omgir oss med i hverdagen; alt i fra asfalt til plastprodukter er basert på olje.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Dampkraftverk
jeg skal ha en kjemi eksamen veldig snart, og lurte på om du kunne hjelpe meg litt.
Et spm jeg gjerne skulle hatt svar på: I et dampkraftverk, hvor blir det av den energien som ikke blir til elektrisk kraft?
spm 2: Etter at CO2 er fjernet fra en avgass fra et gasskraftverk, nevn to ulike måter en kan hindre CO2 i å slippe ut i atmosfæren.
på forhånd takk!
E. (04.12.2007)
Svar:
Hei Eli!
Dampkraftverk:
Det som ikke blir til elektrisitet blir kort og godt til varme. En del av denne varmen er diverse friksjonstap som man aldri vil kunne utnytte, mens mesteparten av varmen ligger i prosessdampen og kan utnyttes videre dersom man har noe som trenger varme rett i nærheten - f.eks. en skole, et sykehjem eller et helt fjernvarmenett til en by.
CO2-fangst:
- Gjennom fotosyntesen fanger plantene CO2 (men neppe nok til å ta unna alt fra gasskraftverk)
- CO2 kan pumpes ned i hulrom i jordskorpa; f.eks. tilbake der man hentet olja/gassen fra.
- CO2 kan bindes til andre stoffer gjennom enkelte kjemiske prosesser, men her er antakelig dine kjemikunnskaper bedre enn mine... (Sjekk boka; selv kan jeg vagt huske at CO2 blakket kalkvann gjennom ei kjemisk binding mellom kalk og karbon.)
Lykke til med eksamen!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)