Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 886 til 895 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Spørsmål:

Kor lang tid tek det for plast å forsvinne av seg sjølve om det blir kasta i naturen?

N.N (10.12.2007)

Svar:

Hei!
Dette er et stykke utenfor det energirådgiverne har greie på, men det kan sikkert være mulig å spørre en av naturvernorganisasjonene om saken.

Eksempelvis:
Natur og ungdom: www.nu.no
Naturvernforbundet: http://www.naturvernforbundet.no
Bellona: www.bellona.no


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (12.12.2007)


Permanent lenke

Plast

Kor lang tid tek det for plast å forsvinne av seg sjølve om det blir kasta i naturen?

N.N (10.12.2007)

Svar:

Hei!
Dette er et stykke utenfor det energirådgiverne har greie på, men det kan sikkert være mulig å spørre en av naturvernorganisasjonene om saken.

Eksempelvis:
Natur og ungdom: www.nu.no
Naturvernforbundet: http://www.naturvernforbundet.no
Bellona: www.bellona.no


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (12.12.2007)


Permanent lenke

Hvordan fungerer Solenergien?

Hei, jeg er en jente på 15 år, som har et par spørsmål.
- Hvordan fungerer Solenergien?
- Hvor brukes det?
Hadde vært kjempe snilt om dere hadde sendt meg dette på mail : ) tusen takk.

R. (08.12.2007)

Svar:

Hei!
(Her er vi ikke sikker på hva du mener, så vi får starte med begynnelsen :-)
Solenergien er i grunnen det som holder liv i alt
som rører seg på vår planet. Energien frigis fra sola gjennom voldsomme kjernefysiske reaksjoner (Sola er i grunnen en diger atombombe som "ekslploderer" hele tida).
Fra sola strømmer energien ut i alle retninger, som elektromagnetisk stråling. (Synlig lys er en del av denne strålingen).

Plantene binder solenergien gjennom fotosyntesen, og lagrer energien som kjemisk energi i planten (sukker/glukose + at den bygger opp planten/vokser ved å binde karbon fra lufta). Deretter brukes denne energien videre gjennom de forskjellige næringskjedene.

Solenergi er også det som varmer opp planeten og styrer klimaet og været på planeten. (Uten solenergien ville Jorda bare vært en stor, kald steinklump).

Vi kan også "fange" solenergi gjennom solcellepanel og solvarmepanel. Solceller lager strøm av solenergien (gjennom den fotoeletriske effekten), mens solvarmepanel inneholder vannrør som mottar solvarmen direkte - og slik fanger solenergien.

Se mer om dette på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel
http://no.wikipedia.org/wiki/Solfanger

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.12.2007)


Permanent lenke

olje

Når ble verdens første oljebrønn boret, og av hvem?

C. (07.12.2007)

Svar:

Hei Cleopatra!
Rene historiespørsmål er ikke spesialiteten til oss energirådgivere, så her kan du kanskje prøve historielæreren din i stedet.
Som regel er leksikon god på slike ting, og kanskje finner du et hjemme eller på skola?
Da kan du også få en voksen til å lære deg å slå opp i et gammeldags leksikon, hvis du ikke kan det fra før.
Ellers finner du alltid noe på nettleksikonet www.wikipedia.no (men det er ikke alltid du finner alt her).
Kanskje noen i Statoil eller Olje- og energidepartementet vet? (se www.statoil.no og www.oed.no )


Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.12.2007)


Permanent lenke

vannkraft

hei! vi har om vannkraft på skolen og finner ikke ut hvor langt va har kommet med vannkraft i resten av verden.

K.N. (07.12.2007)

Svar:

Hei Karin!
I de nasjonene der det er store vannfall eller mange små vannfall tilgjengelig, er det som regel bygd mange vannkraftverk. Hvor mange kraftverk som er bygd, avhenger ofte av hvor langt de enkelte landene er kommet i sin industrialisering. I tillegg kan det være slik at landene tradisjonelt har og har utnyttet andre store energiressurser, som kull og olje. Har landene mye av dette, kan det hende at man har satset mindre på vannkraft.

Å ta for seg hele verden er ikke en enkel oppgave, og her vil dere trenge mye hjelp av lærerne deres.
Det internasjonale energibyrået IEA har svært mye informasjon på sine sider www.iea.org (på engelsk..) og det samme har BP.

Her er to (laaaange) lenker fra www.bp.com som du kan kopiere og kanskje bruke til noe:

Statistikk over vannkraftproduksjon i verden:
http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2007/STAGING/local_assets/downloads/pdf/table_of_hydroelectricity_consumption_2007.pdf

Graf som viser utviklingen over noen år:
http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2007/STAGING/local_assets/downloads/powerpoint/hydroelectricity_slidepack_2007.ppt

Den siste grafen viser greit hvodan vannkraftproduksjonen øker fra 1981 og til idag. Den første lenka gir deg tall på hvilke land som produserer mest vannkraft. Med litt hjelp fra lærerne (eller andre voksne), er det forholdsvis enkelt å lage søylediagram med et regneark og vise fram de største vannkraftprodusentene i verden.

Tar dere med de 10 største, vil dere se at Norge kommer på en god 6.plass, mens Sverige så vidt kaprer 10.plassen foran Frankrike.
(Tallene er oppgitt i millioner tonn olje-ekvivalenter (Mtoe). Hvis dere ganger dette med 11,6 får dere tall i terra-watt-timer (TWh). 1 TWh = 1 milliard kilo-watt-timer (kWh), og kWh er det måleren i sikringsskapet teller hjemme hos dere selv. )

Lykke til med den store oppgaven (og husk å be noen voksne om hjelp :-)


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.12.2007)


Permanent lenke

Bølge energi

1.Hvordan blir bølgene på havet dannet? Av vinden? såfall om det er rett, hvordan?

2. Vist det er ved hjelp av vinden, er den da energikilden til bølgene?

3.Hvor er det best å bygge vindenergiverk i Norge?

4. Hvorfor er solinnstrålingen større ved ekvator enn i Norge?

S. (06.12.2007)

Svar:

Hei !

Havet er et enormt energilager, som får tilført energi fra sollyset, geotermiske kilder, jordas rotasjon og gravitasjon i samspill med mekaniske og hydrotermiske prosesser. Meteorologiske fenomener i atmosfæren skaper vind, som igjen lager bølger på havoverfl aten. Bølgekraften har høy energitetthet, typisk 30–40 kW/m langs norskekysten.

NVE har gjennomført en omfattende vindressurskartlegging i Norge som er presentert i et vindatlas:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8922

http://www.nve.no/vindatlas/



Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2007)


Permanent lenke

Kjemi

Hvorfor er vann nøytralt? Nå tenker jeg på sånn i forhold til å forklare det. Er det fordi vann inneholder like mange H+ ioner som OH- ioner? eller hva er grunnen til at vi kan kalle vann nøytralt...

C.L. (06.12.2007)

Svar:

Hei !

Dette temaet er nok utenfor det vi svarer på; som er energirådgiving.

(pH er vel et uttrykk for vannets surhetsgrad. Er vannet nøytralt ligger pH på ca . 7 Ved lavere pH er vannet surt og kan forårsake korrosjon i ledningsnett og tekniske installasjoner. Vann med pH over 7 er alkalisk eller basisk. Normalt aksepteres verdier mellom 7 og 8.)

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2007)


Permanent lenke

fornybar engergi

Hei takk for tideligere svar av mitt spørsmål, jeg lurer også på hva fornybare energi er? og eksempler på de vanligste fornybare energikildene er ?

T. (06.12.2007)

Svar:

Hei !

Fornybare energiressurser er primærenergi som hentes direkte fra solen eller vann, vind, omgivelsesvarme, bølger og tidevannsstrømmer. Naturen sørger da for å etterfylle kildene i samme takt. Når vi henter energi fra biomasse etterfylles også kildene, dersom vi passer på å sikre tilveksten av ny skog.

Til gruppen fornybare energiressurser hører blant andre følgende:

Vann
Vind
Omgivelsesvarme
Biomasse
Solenergi
Geotermisk energi
Bølgeenergi
Tidevann

Les mer her:
http://www.fornybar.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2007)


Permanent lenke

Kw i 1 m3

Hvor meget energi (kw) er der i en jævn vandstrøm på 1m/s (1m3 eller 1tons vand)?. Hvor meget energi kan man max udvinde ved at bruge en effektiv turbine?

M.H. (05.12.2007)

Svar:

Hei !

I linken nedefor finner du en kalkulator hvor dette kan beregnes:

http://kraftverk.net/
http://kraftverk.net/kalkulator.php
(last evt også ned excelarket på slutten for mer info)

Og her finner du mer om turbiner:
http://kraftverk.net/turbinar.php

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2007)


Permanent lenke

Ikke fornybar engergi og energioverganger

Når vi snakker om energioverganger, nevnes ofte fornybar energi i denne sammenheng. Kan vi også snakke om energioverganger på ikke-fornybarenergi? Vil du gi noen eksempler på begge deler i så fall??

H.A. (05.12.2007)

Svar:

Hei her er et svar som er gitt tidligere om emnet:

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler. Med denne energien kan vi sykkle, springe eller gå, denne energien kalles for bevegelseenergi.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.12.2007)

««første 886 - 895 av 2 375 siste»»