Spør en energirådgiver!

Hei Karoline!

Jeg går utfra at du lurer på miljøkonsekvense for fornybare energikilder, i forhold til ikke fornybare energikilder. Alle energikilder har fordeler og ulemper. Du har sikkert hørt om utslippen av klimagassene fra ikke fornybare energikilder. Fornybare energikilder fører til mye mindre utslipp av klimagasser, og andre skadelige stoffer. Men fornybare energikilder har også ulemper, energin derfra er for eksempel ofte litt dyrere enn den fra ikke fornybare energikilder. Du kan lese litt mer om ulike energikilder her: http://www.fornybar.no/

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.12.2007)

Hei Erik!

Hvis du søker på denne siden vil du finne svar på dine spørsmål: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/

Her er et eksempel på hva du kan når du søker etter "energikilder":

I Norge bruker vi bland annet vannkraft (som er en fornybar energikilde) og olje (som ikke er fornybar). Disse to står for mesteparten av energibruken. Her finner du mer info om Norges energibruk:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10077
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

Alle energikilder har fordeler og ulemper. Du har sikkert hørt om utslippen av klimagassene fra ikke fornybare energikilder. Men fornybare energikilder har også ulemper, energin derfra er for eksempel ofte litt dyrere enn den fra ikke fornybare energikilder. Du kan lese litt mer om ulike energikilder her: http://www.fornybar.no/

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.12.2007)

Hei!

Hvis du søker på denne siden vil du finne svar på dine spørsmål: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/

Her er et eksempel på hva du kan når du søker etter "energikilder":

I Norge bruker vi bland annet vannkraft (som er en fornybar energikilde) og olje (som ikke er fornybar). Disse to står for mesteparten av energibruken. Her finner du mer info om Norges energibruk:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10077
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf

Alle energikilder har fordeler og ulemper. Du har sikkert hørt om utslippen av klimagassene fra ikke fornybare energikilder. Men fornybare energikilder har også ulemper, energin derfra er for eksempel ofte litt dyrere enn den fra ikke fornybare energikilder. Du kan lese litt mer om ulike energikilder her: http://www.fornybar.no/

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.12.2007)

Hei Annbjørg!

Da det er stor pågang på spørresiden, kan det nok ta litt tid før vi kan svare. Vi rekker heller ikke å svare veldig utfyllende, men du kan få noen linker til internettsider som du kan gå videre med. For øvrig: Franske familier bruker gass til matlaging, oppvarming av bolig og varmtvann, alt etter hva de har lagt til rette for av utstyr for bruk av gass. Hvor mye av gassen som er propan eller norsk naturgass har jeg ikke oversikt over.

* Norsk Gassenter: http://www.norsk-gassenter.no/page.aspx?MenuId=9&PageId=9

* På internettleksikonet Wikipedia kan du finne en god del: Se http://no.wikipedia.org/wiki/Naturgass, og gå videre til de enkelte gassfeltene som er linker til.

* Se også http://www.statoilhydro.com/no/TechnologyInnovation/gas/Pages/default.aspx

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.12.2007)

Hei Ingrid!
Dessverre er dette et stykke utenfor det energirådgiverne har greie på, men det kan sikkert være mulig å spørre en av naturvernorganisasjonene om saken.

Eksempelvis:
Natur og ungdom: www.nu.no
Naturvernforbundet: http://www.naturvernforbundet.no
Bellona: www.bellona.no

Statens forurensningstilsyn, SFT (www.sft.no) burde også vite noe om saken.

Lykke til!


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (12.12.2007)

Hei!
Dette er et stykke utenfor det energirådgiverne har greie på, men det kan sikkert være mulig å spørre en av naturvernorganisasjonene om saken.

Eksempelvis:
Natur og ungdom: www.nu.no
Naturvernforbundet: http://www.naturvernforbundet.no
Bellona: www.bellona.no


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (12.12.2007)

Hei!
Dette er et stykke utenfor det energirådgiverne har greie på, men det kan sikkert være mulig å spørre en av naturvernorganisasjonene om saken.

Eksempelvis:
Natur og ungdom: www.nu.no
Naturvernforbundet: http://www.naturvernforbundet.no
Bellona: www.bellona.no


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (12.12.2007)

Hei!
(Her er vi ikke sikker på hva du mener, så vi får starte med begynnelsen :-)
Solenergien er i grunnen det som holder liv i alt
som rører seg på vår planet. Energien frigis fra sola gjennom voldsomme kjernefysiske reaksjoner (Sola er i grunnen en diger atombombe som "ekslploderer" hele tida).
Fra sola strømmer energien ut i alle retninger, som elektromagnetisk stråling. (Synlig lys er en del av denne strålingen).

Plantene binder solenergien gjennom fotosyntesen, og lagrer energien som kjemisk energi i planten (sukker/glukose + at den bygger opp planten/vokser ved å binde karbon fra lufta). Deretter brukes denne energien videre gjennom de forskjellige næringskjedene.

Solenergi er også det som varmer opp planeten og styrer klimaet og været på planeten. (Uten solenergien ville Jorda bare vært en stor, kald steinklump).

Vi kan også "fange" solenergi gjennom solcellepanel og solvarmepanel. Solceller lager strøm av solenergien (gjennom den fotoeletriske effekten), mens solvarmepanel inneholder vannrør som mottar solvarmen direkte - og slik fanger solenergien.

Se mer om dette på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel
http://no.wikipedia.org/wiki/Solfanger

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.12.2007)

Hei Cleopatra!
Rene historiespørsmål er ikke spesialiteten til oss energirådgivere, så her kan du kanskje prøve historielæreren din i stedet.
Som regel er leksikon god på slike ting, og kanskje finner du et hjemme eller på skola?
Da kan du også få en voksen til å lære deg å slå opp i et gammeldags leksikon, hvis du ikke kan det fra før.
Ellers finner du alltid noe på nettleksikonet www.wikipedia.no (men det er ikke alltid du finner alt her).
Kanskje noen i Statoil eller Olje- og energidepartementet vet? (se www.statoil.no og www.oed.no )


Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.12.2007)

Hei Karin!
I de nasjonene der det er store vannfall eller mange små vannfall tilgjengelig, er det som regel bygd mange vannkraftverk. Hvor mange kraftverk som er bygd, avhenger ofte av hvor langt de enkelte landene er kommet i sin industrialisering. I tillegg kan det være slik at landene tradisjonelt har og har utnyttet andre store energiressurser, som kull og olje. Har landene mye av dette, kan det hende at man har satset mindre på vannkraft.

Å ta for seg hele verden er ikke en enkel oppgave, og her vil dere trenge mye hjelp av lærerne deres.
Det internasjonale energibyrået IEA har svært mye informasjon på sine sider www.iea.org (på engelsk..) og det samme har BP.

Her er to (laaaange) lenker fra www.bp.com som du kan kopiere og kanskje bruke til noe:

Statistikk over vannkraftproduksjon i verden:
http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2007/STAGING/local_assets/downloads/pdf/table_of_hydroelectricity_consumption_2007.pdf

Graf som viser utviklingen over noen år:
http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2007/STAGING/local_assets/downloads/powerpoint/hydroelectricity_slidepack_2007.ppt

Den siste grafen viser greit hvodan vannkraftproduksjonen øker fra 1981 og til idag. Den første lenka gir deg tall på hvilke land som produserer mest vannkraft. Med litt hjelp fra lærerne (eller andre voksne), er det forholdsvis enkelt å lage søylediagram med et regneark og vise fram de største vannkraftprodusentene i verden.

Tar dere med de 10 største, vil dere se at Norge kommer på en god 6.plass, mens Sverige så vidt kaprer 10.plassen foran Frankrike.
(Tallene er oppgitt i millioner tonn olje-ekvivalenter (Mtoe). Hvis dere ganger dette med 11,6 får dere tall i terra-watt-timer (TWh). 1 TWh = 1 milliard kilo-watt-timer (kWh), og kWh er det måleren i sikringsskapet teller hjemme hos dere selv. )

Lykke til med den store oppgaven (og husk å be noen voksne om hjelp :-)


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.12.2007)