Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 869 til 878 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
sol som tilleggsenergi
hei, jeg er i ferd med å bygge hus, og forsøker å finne opplysninger om solcellepanel på tak. Jeg lurer på kostnad og evntuelle støtteordninger til et slikt anlegg.
mvh
Svein Eyvind Bø
N.N (13.12.2007)
Svar:
Hei!
Solcellepanel på et hus som er tilkoblet strømnettet blir som regel ulønnsomt, ettersom det fortsatt er dyrt å produsere strøm med solceller. Men her sker det mye utvikling og det vil sikkert være et interessant alternativ om noen år. Det finnes ikke noen støtteordninger per idag. Er du likevel interessert kan du se på disse linkene: http://www.solkraft.no/Solceller2.htm
http://www.solvind.no/
Det er ofte mer interessant å se på en solfangerløsning, for å varme opp tappevann og kanskje også til vannbåren varme. Her finner du noen leverandører av slike systemer:
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.solarnor.no/
Lykke til videre!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (18.12.2007)
Hallo!
Jeg lurte på hva man kan gjøre for å stoppe klima endringene? Jeg leste ett spørsmål her om det samme, men jeg skønte det ikke helt, det er jo ikke normalt? Og heller ikke bra?
H.S.:. (13.12.2007)
Svar:
Hei Heidi Sofie.
Du har helt rett i at vi må stoppe klimaendringene.
Det som først og fremst driver fram klimaendringene er menneskenes store forbruk av energi - det vil si den energien som ikke er fornybar.
Brenner man kull, olje eller gass, så inneholder dette karbon som egentlig var "pakket bort på lager" i jordskorpa, og som skulle være der "til evig tid".
Derfor er det kommet ekstra mye karbon (som CO2) opp i atmosfæren - spesielt de siste 100 år.
Siden CO2 gjør at Jorda holder mer på varmen som kommer fra sola, stiger temperaturen sakte men sikkert på kloden vår, isbreene, Grønlandsisen og polisen smelter og havet stiger. Stormene blir villere, tørken værre og lengre og flommene større og farligere - kort sagt klimaet endrer seg på en skummel måte for oss som skal bo her på Jorda.
Det viktigste vi kan gjøre selv, er egentlig å forbruke mindre:
* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)
* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)
* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)
* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)
* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.
Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!
Lykke til med klimakampen - den blir aller viktigst for dere som er yngst og skal arve problemene :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.12.2007)
vannmolekyler
hei snn :)
jeg lurer på hvordan man skiller/splitter eet vannmolekyl. skille oksygen og hydrogen. Og trengs det mye energi for å gjøre dette?
M.I. (12.12.2007)
Svar:
Hei Magnus!
Jeg går utfra at du er interessert i produksjon av hydrogen. Den vanligste måten å gjøre dette, å splitte en vannmolekyl, på er gjennom elektrolyse. Da tilfører man energi gjennom en elektrisk strøm. Ja, det trenges en del energi (strøm) for å gjøre dette, hvor mye finner du ut her: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/electrol.html
Her kan du lese litt mer om hydrogen og elektrolyse:
* http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrolyse
* http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11/5/2/3.html?id=418653
* http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=GenerellArtikkel&cid=1148232855478&pagename=hydrogen%2FGenerellArtikkel%2FVis_i_dette_menypunkt
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.12.2007)
vilke land vis den globale oppvarmingen får havet til å stige
hei eg lure på vilke land som vil få broblem vis havet stiger på grun av den globole oppvarmingen
takk på føre hånd:-)
E.D.M. (12.12.2007)
Svar:
Hei!
Ikke uventet er det lavliggende lender som for eksempel Nederland, Bangladesh og forskjellige øystater som er, og vil bli enda mer, hardest rammet ved realiserte og forventede havnivåstiginger. Her kan du lese litt mer om konsekvenser av den globale oppvarmingen: http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.aspx
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.12.2007)
Fornybare energikilder
Hvilke ulike fornybare energikilder har vi i Norge? Hvordan kan vi utnytte disse best mulig?
Vær snill og ikke gi meg det bildet fra ssb, for jeg forstår den ikke, hehe. Tusen takk!
E.B. (13.12.2007)
Svar:
Se på:
http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Produksjon av elektrisk energi
Kan du fortelle litt om negative konsekvenser med produksjon av elektrisk energi? :)
M. (12.12.2007)
Svar:
Hei!
Det er først og fremst utbygging av vannkraften sominnebærer miljøødeleggelser eller til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
* Lav vannstand er til ulempe for fiskeførende elver
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
naturfag
hei. jeg fikk et spørsmål i natur fagen men skjønte ikke så mye av det: skriv ned størrelsene som passer sammen med de oppgitte enhetene nedenfor
størrelser: masse, tyngde, fart, lengde, volum, arbeid, energi, effekt. håper du kan hjelpe mef. takk =)
R. (12.12.2007)
Svar:
Hei Renate!
Dette handler mer om fysikk generelt enn om energi, men eksempler på enheter som er knyttet til de ulike begrepene er:
Masse:kg (kilogram), Tyngde:n (Newton), Fart:km/t (kilometer pr time), lengde:m (meter), volum:l (liter) = 1 dm3, arbeid:j (joule) eller Nm (Newtonmeter), energi:joule, effekt:W (Watt)
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Atomkraftverk
Har norge atomkraftverk? (Vet at de ikke har mange, men har forskere e.l satt opp et, i så fall hvor?)
Kan du gi et eksempell på hvor avfallstoffene blir lagret?
Og hva er afallstoffene fra atomkraftverk?
Håper jeg får svar snart
På forhånd takk, Trine
T. (11.12.2007)
Svar:
Hei Trine!
Norge har kun et par forskningsanlegg på Kjeller og i Halden, som drives av Institutt for energiteknikk. Se http://www.ife.no/index_html-no?set_language=no&cl=no.
Det brukte reaktorbrenselet inneholder bl.a. radioaktivt avfall i form av uran og plutonium. Se mer inngående om dette på http://www.ife.no/detaljer/kernekraft/radavfall.
Ang. utslipp og avfallsstoffer fra forskningsreaktorene går de rett ut i omgivelsene eller lagres i spesielle deponier. Mer om dette kan du finne på http://www.ife.no/ife_nyheter/2007/haldenreaktoren + "Tilleggsstoff" i høyre spalte.
Om lagring, se http://www.ife.no/avdelinger/stralevern/nyheter/overforingtilhimdalen/view?set_language=no
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Kjernekraft
hva brukes kjernekraft til?
Og hvor produseres det?
håper du har noen sier jeg kan få som er skriftelige.
Værsåsnill svar innen 12 des
takk på forhånd
E. (12.12.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du tar en titt på Kraftskolen.no:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
og kjører film 5 - Atomkraft,
så vil du få en ganske god innføring i emnet.
Som du ser på filmen så brukes kjernekraft til å produsere strøm. Her finner du et kart over hvor det finnes kjernekraftverk i verden: http://www.insc.anl.gov/pwrmaps/map/world_map.php
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.12.2007)
Olje
- På hvilken måte har bruken av ressursen fått betydning for bosettingen i Norge?
- Hvilke konsekvenser har utnyttelsen hatt for miljøet? Økonomi? (Dyrt å utnytte? Utnyttelse får støtte av staten?
S. (11.12.2007)
Svar:
Hei Sara!
Oljevirksomheten har først og fremst skapt ny og økt aktivitet i kystområder som ligger geografisk nær oljefeltene i Nordsjøen og etter hvert som nye utbygginger er kommet i havet lenger nordover. Ettersom det hele startet i Nordsjøen er den største bosettingsøkningen kommet i Rogaland, først og fremst i Stavanger-Sandnesområdet.
Utnyttelsen av olje betyr miljøutslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, samt svovel og nitrøse gasser som forsurer luft, jord og vann. I den grad oljen erstatter kull, er det en miljøgevinst. Men totalt sett må vi på sikt, og helst snarest mulig, erstatte bruken av både olje og kull som energikilde for å berge miljøet på jorda.
Norge tjener store penger på oljevirksomheten, så utnyttelsen trenger ikke støtte fra staten.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)