Spør en energirådgiver!

Hei!
Vi energirådgivere er ikke eksperter på anaerobe prosesser - som vanligvis er en biokjemisk prosess som skjer i celler. Her bør du kanskje heller spørre biologilæreren på nærmeste videregående skole eller kontakte ett av landets universitet.

Ordet betyr ellers "uten luft" og henspeiler på at prosessen/forbrenningen skjer med mangelfull tilgang på oksygen.

En variant av anaerobe prosesser har vi alle kjent på kroppen: Anaerob forbrenning gir melkesyre i muskelceller ved forbrenning av sukker uten nok O2 (det vil aldri være helt uten O2 - det vil bare ikke være nok).

I energisammenheng kjenner vi til utråtning av metangass fra våtorganisk biomasse - spesielt fra søppelfyllinger.
Denne metangassen kan utnyttes som varmekilde lokalt eller i fjernvarmeanlegg.

Du finner noe om dette på www.fornybar.no ved å laste ned publikasjonen Fornybar energi 2007.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.12.2007)

Hei !

Dette er et interessant tema som jeg selv enda ikke har fått tid å fordype meg i. Nedenfor har jeg imidlertid satt opp noen tips hvor du kan finne mer info.

Her er en rapport fra Bellona som beskriver "Status og muligheter for hydrogen:
http://www.bellona.no/rapporter/Hydrogen%20-%20Rapport

Og her er en NOU fra 2004 som beskriver "Hydrogen som fremtidens energibærer":
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11.html?id=149967

Lykke til !

Torben Søraas

Svartjenesten enova (21.12.2007)

Hei !

Her er et firma som har spesialisert seg på energimåling:
http://kamstrup.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (19.12.2007)

Hei !

Ved seismiske undersøkelser skaffes data som gir info om bergarter under havbunnen. Lydbølger sendes gjennom bergartslagene og reflekteres opp til fartøy ved havoverflaten.

Gravimetriske målinger: Dette er målinger av jordens tyngdekraft. Jordens tyngdekraft varierer fordi bergartene har forskjellig tetthet. Over en tett bergart vil tyngdekraften være større enn over en mindre tett bergart. Forskjellene er små, men målbare. De kan brukes til å finne ut hvor tykke og store bergartene er nedover jordskorpen.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (19.12.2007)

Hei !

Klimagassutslippene er i dag omkring 54 MtCO2-ekv. pr. år og CO2 står for omtrent 80 prosent. Utslippsnivået i dag svarer altså til om lag til 12 tonn CO2-ekv. pr. innbygger og år. Dermed ligger vi omtrent 10 prosent over Kyoto-forpliktelsen Norge har for utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012.

I NOU 2006: 18 går det fram at de kildene som bidrar mest til utslippene er:

Transport: 30 prosent
Prosessindustri: 25 prosent
Petroleumsvirksomhet: 25 prosent
Oppvarming, landbruk og avfallsfyllinger: 20 prosent


Kilde og mer info: NOU 2006: 18 ”Et klimavennlig Norge”
www.regjeringen.no (Klikk på Miljøverndepartementet og NOU-er)

Torben Søraas

Svartjenesten enova (19.12.2007)

Hei !

I vinden er det ofte stor kraft. Den kraftige bevegelsesenergien i vinden kan drive rundt store vindmøller. Så lar man akslingen til vindmølla drive rundt den elektriske generatoren. Og når man driver rundt generatoren, lager den altså strøm. I en generator lages strømmen ved at man dreier rundt en magnet (eller et magnetfelt) nært en kveil med ledninger.
(Vi sier at generatoren omformer rotasjonsenergien på akslingen til elektrisk energi.)

Les mer om dette her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026


Torben Søraas

Svartjenesten enova (19.12.2007)

Hei!

Planter og trær gjør dette. I fotosyntesen plukker de ut CO2 ur lufta og lagrer den som kjemisk energi. Riktignok med et godt energitilskudd fra sola og med vann som byggestein, men CO2 må være med for å få det til. Nå prøver man å gjøre det samme på kunstig måte: http://www.illustrertvitenskap.com/polopoly.jsp?d=154&a=1750

Her er noen linker om klimaproblemet og CO2:
http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx
http://www.bellona.no/
http://klimakutt.no/forside

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (18.12.2007)

Hei!

Ja, dette var mange og vanskelige spørsmål. Jeg skal prøve å gi et godt svar.

Jeg vet ikke om det finnes noen biler som kun går på etanol og er kommersiellt tilgjengelige. Ettersom etanol (E85) fortsatt er litt vanskelig å få tag i er det sannsynlig at det kun er flexifuel-biler som brukes.

Det er riktig at produksjon av etanol kan være veldig lite bærekraftig. Tidliger i år kom det en rapport som viste at noen etanol gav større utslipp av klimagasser enn bensin og diesel. Her var det dinitrogenoksid (lystgass) fra gjødsel som bar skylden.

Størrelsen på utslippene er svært avhenging av hvor etanolen kommer fra. Her er litt mer informasjon om dette: http://klimatfakta.com/2007/02/12/stor-variation-i-koldioxidutslappen-fran-etanol/

Her er noen andre interessante linker:
http://www.zero.no/transport/bio/hvorfor/200511151636
http://www.etanol.nu/

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (18.12.2007)

Hei!

Solcellepanel på et hus som er tilkoblet strømnettet blir som regel ulønnsomt, ettersom det fortsatt er dyrt å produsere strøm med solceller. Men her sker det mye utvikling og det vil sikkert være et interessant alternativ om noen år. Det finnes ikke noen støtteordninger per idag. Er du likevel interessert kan du se på disse linkene: http://www.solkraft.no/Solceller2.htm
http://www.solvind.no/

Det er ofte mer interessant å se på en solfangerløsning, for å varme opp tappevann og kanskje også til vannbåren varme. Her finner du noen leverandører av slike systemer:
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.solarnor.no/

Lykke til videre!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (18.12.2007)

Hei Heidi Sofie.
Du har helt rett i at vi må stoppe klimaendringene.
Det som først og fremst driver fram klimaendringene er menneskenes store forbruk av energi - det vil si den energien som ikke er fornybar.

Brenner man kull, olje eller gass, så inneholder dette karbon som egentlig var "pakket bort på lager" i jordskorpa, og som skulle være der "til evig tid".

Derfor er det kommet ekstra mye karbon (som CO2) opp i atmosfæren - spesielt de siste 100 år.
Siden CO2 gjør at Jorda holder mer på varmen som kommer fra sola, stiger temperaturen sakte men sikkert på kloden vår, isbreene, Grønlandsisen og polisen smelter og havet stiger. Stormene blir villere, tørken værre og lengre og flommene større og farligere - kort sagt klimaet endrer seg på en skummel måte for oss som skal bo her på Jorda.

Det viktigste vi kan gjøre selv, er egentlig å forbruke mindre:

* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)

* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)

* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)

* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)

* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.

Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!

Lykke til med klimakampen - den blir aller viktigst for dere som er yngst og skal arve problemene :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.12.2007)