Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 830 til 839 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Utfordringer ved økt forbruk av elektristitet
Hei - hvordan kan vi i Norge løse utfordringene ved et høyere forbruk av elektrisitet? Hvilke fordeler og ulemper finnes ved de ulike måtene og hva mener dere er den beste måten å få tilgang til elektrisitet i fremtiden??
M.G.K. (17.01.2008)
Svar:
Hei !
For å løse disse utfordringene er vi både nødt til å spare energi med tradisjonelle enøktiltak, og øke bruken av fornybare energikilder. Her kan du lese mer om dette:
Bioenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1020
Vannkraft:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1037
Vindkraft:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Solenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Bølgeenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
Lykke til !
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.01.2008)
Vindkraft
på skolen skal jeg ha et prosjekt om vindtkraft.
men har et problem om hvordan det fungerer.
lurer bare på om det er noen som vet det og kan forkalre det
M. (17.01.2008)
Svar:
Hei !
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast på en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det er som oftest også tannhjuloverføringer /gear i mellom akslingen og generatoren). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen, via elektromagnetisk energi i generatoren til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Og her kan du lese mer om temaet:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.01.2008)
oljemolekyler
1) Hva slags atomer er alle oljemolekyler bygd opp av?
2) på hvilken måte er oljemolekyler likevel forskjellige?
3) Hvordan kan de ulike komponentene skilles fra hverandre?
4) hva er en oljefraksjon?
5) hva bestemmer koinsidensen på en oljefraksjon?
6) hvilken fraksjon (del) av råoljen brukes til bensin?
7) hva menes med krakking?
en ivrig gutt som venter på svar:0)
R. (17.01.2008)
Svar:
Hei!
Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Som du kanskje skjønner av navnet er oljemolekyler bygd opp av atomene hydrogen og karbon.
De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og svar på noen av dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
Spørsmål:
hordan kan en sykkel lykt lyse når den bare har et batteri og en ledning?
C. (16.01.2008)
Svar:
Hei Christine!
Lykta kan lyse ettersom det finnes opplagret elektrisitet inne i batteriet. Når batteriet kobles til lykta, som slås på, renner det en strøm av elektroner gjennom glødpæra i lykta og det blir lys.
Her er en beskrivelse av hvordan batteriet fungerer: Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen kjemisk pumpe).
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
trenge litt hjelp(vannenergi)
jeg vill spør om er det bare strøm vi bruker energien i vatnet? kan du nevne andre ting vi bruke energien i vatnet.
P. (14.01.2008)
Svar:
Hei Po.
Det er stort sett bevegelsen eller fallenergien i vannet vi har utnyttet til andre formål. Før i verden var det vanlig å utnytte den skyvkraften/drivkraften man kunne få ut av vannet direkte (via tannjul, stag, reimbånd og akslinger) til å sage ved, male korn eller pumpe vann.
I dag er det vanligst å bruke denne energien til å lage strøm.
Et annet område der man bruker vann er når man koker vann for å lage og bruke stim (steam - vanndamp) til å drive f.eks. dampturbiner. Vann med litt mer behagelig temperatur kan brukes i radiatorer og gulvvarme for å holde husene og skolene våre varm.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.01.2008)
Trenger hjelp meg kjemi!
Hva brukes svovelsyre, salpetersyre og saltsyre til?
H.R.R. (15.01.2008)
Svar:
Hei Håkon!
Vi energirådgivere vet ikke noe speseielt om dette emnet, utover at dette er skumle og sterke syrer som brukes i visse deler av industrien. Et tips er å prøve leksehjelpa hos www.PuggandPlay.no
Gratis nettleksikon på www.wikipedia.no er også værdt å forsøke.
Eventuelt kan du spørre naturfaglæreren eller en annen voksen.
Lykke til!
Mvh
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.01.2008)
Bølgeenergi
Hei!
Kan du forklare meg hva bølgeenergi er ,og hvorfor det ikke blir mer utnyttet her i Norge?
Kanskje du kan skrive litt generelt om bølgeenerdi også? :D, det hadde vert kjempe fint!
Håper på veldig raskt svar, venter i spenning!
L.T. (14.01.2008)
Svar:
Hei Linda!
Bølgeenergi innebærer store vannmasser som er i bevegelse, og store masser som beveger seg utgjør i seg selv stor bevegelsesenergi. Om vi skal kunne utnytte denne beveglesesenergien til noe fornuftig, må det en hel del smart teknologi til. Grunnen til at vi ikke er kommet lenger med denne teknologien er nok først og fremst at strøm er (kanskje litt for?) billig, slik at det så langt ikke lønner seg godt nok å ta i bruk teknologien.
Ta en kikk på Bellonas sider om bølgekraft:
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16
Her får du både forkalringer og fakta.
Enda bedre forklaringer for du kanskje gjennom www.kraftskolen.no:
Prøv lenken http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html og kjør Film 12.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.01.2008)
Spørsmål:
Hei. Jeg lurer på hvem som oppdaget Elektrisitet?
Hilsen Daniel Casanovas 11 år
D.C. (14.01.2008)
Svar:
Hei!
Elektrisitet har vært kjent siden langt tilbake, man vet ikke hvem som oppdaget den. Men det var engelsmannen William Gilbert som "fant opp" navnet elektrisitet. Her kan du lese litt mer om han: http://no.wikipedia.org/wiki/William_Gilbert
Andre viktige personer i elektrisitetens historie er Benjamin Franklin, Alessandro Volta og Michael Faraday. Disse kan du lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.01.2008)
havstømmer
kan du hjelpe meg i å Finne fram til fem havstrømmer på jorda, beskriv hvor de går og om de fører med seg "varmt" eller "kaldt" vann
E. (14.01.2008)
Svar:
Hei Egil!
Dette er et spørsmål som ikke er så energi-relatert. Derfor er det ikke noe som vi svarer på til vanlig. Men du finner sikkert noe av svaret her: http://no.wikipedia.org/wiki/Golfstr%C3%B8mmen
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.01.2008)
Olje og gass
Hvilke produkter kan vi få ut av olje og gass? og hvordan anvendes de?
.. (14.01.2008)
Svar:
Hei!
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.01.2008)