Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 796 til 805 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Formel for å beregne energimengde i vannfall.
Jeg lurer på om det finnes en formel som jeg kan benytte for å regne ut foreksempel: Energimengde i watt som det er mulig å produsere ved en vannturbin og 100m3 vannresoar med en fallhøyde på 1meter, 2meter, 3 meter eller 4 meter?
O.S. (01.02.2008)
Svar:
Hei Ove!
Her er det formelen for stillingsenergi som du skal bruke: E = m*g*h
Der E = energi, m = masse, g = gravitasjonskonstanten (9,81) og h = høyden. Effekten (watt) er hvor mye av den omdannede stillingsenergien som passerer vannturbinen per sekund. I tillegg må du regne med at det ikke er all stillingsenergi som vil omvandles til "nyttig" energi i vannturbinen, virkningsgraden er typisk 75-90 %.
Ett eksempel: hvis hele vannreservoaren på 100 m3 faller 1 meter blir mengde nyttig energi
E = 100 000 * 9,81 * 1 * 0,75 = 735 750 Joule
Omregnet til kWh blir dette 0,2 kWh (!) En kWh er altså egentlig veldig mye energi.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2008)
Mini vindmølle
Hei=)
Hvordan kan man lage en mini vindmølle med en generator som skal lede elektrisitet til en lyspære? Trenger det til et skole projekt og hadde vært fint med et kjapt svar
C. (01.02.2008)
Svar:
Hei Caroline !
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
Ha ei fin helg! "Svartjenesten enova (01.02.2008)
vindmøller
hvordan kan moderne vindmølle omdanne vindenergi til elektrisk energi?
N.N (31.01.2008)
Svar:
Hei !
Vindmøllenes moderne virkemåte.
Når anemometeret (måle instrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindmøllens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydrauliksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene utløses.
Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å kjøre 50 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 1500~ omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebremse. De mekaniske bremsene brukes kun til nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.
Generatoren er normalt av en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindmølle er den elektriske effekten normalt mellom 600 og 3.000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.
En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet inneholder en computer, som hele tiden overvåker vindmøllens og dreiesystemets tilstand. I tilfeller av feilmeldinger (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindmøllen og via et telefonmodem ringe til vindmølleoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å avkjøle den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindmøller har vannkjølende generatorer. Vindmøllens tårn bærer nacellen og rotoren.
Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til jorden. En typisk 1.000 kW Vindmølle vil ha et tårn på 50 til 80 meter.
Denne infoen + mere finner du på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
Mvh StigSvartjenesten enova (31.01.2008)
solens energi
Hva er det som får solen til å gi i fra seg så mye energi?
N.N (30.01.2008)
Svar:
Hei!
Solen er som ei stor atombombe som eksploderer hele tiden.
Det er atomkjerneprosessene på sola som frigir disse enorme energimengdene. Kjerneprosessene på sola foregår ved at hydrogenatomer smelter sammen til helium-atomer.
BÅde hydrogen og helium er grunnstoff, og normalt kan ikke grunnstoffer deles eller omformes til andre grunnstoffer. Når dette først skjer, frigis det helt enorme mengder energi. (På Jorda har vi gjenskapt prosessen med å dele opp atomer i kjernekraftverk og i atombomber. Å smelte sammen atomer, som på Sola, har vi enda ikke klart.)
På sola, som på alle andre stjerner, vil kjerneprosessen pågå flere milliarder år - inntil alt "brenselet" er brukt opp og sola slokner og "dør".
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2008)
Neil Armstrong sin ferd til månen
Hva var egentlige målet til Neil Armstrong sin ferd til månen? Var det noe de skulle forske på?
Fant de ut noe av betydning som vi drar nytte av i dag?
K.O. (30.01.2008)
Svar:
Hei !
Vi svarer altså på spørsmål innen energirådgivning :-)
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.01.2008)
elektriske kretser
hvorfor skal mann ikke skru av lyspæra på juletrebelysning hvis mann skal slå av lyset?
K. (29.01.2008)
Svar:
Hei !
Her kan du lese mer om julebelysning og sikkerhet:
http://www.miljolare.no/data/inn/?t=sk&q=9&q_id=6043
http://www.brannvernforeningen.no/ontime.asp?doc_id=262
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.01.2008)
Hva vil skje med produkter laget av plast når oljen tar slutt?
Jeg har inntrykk av at mye rundt oss består av plast i dag, og at vi er direkte avhengig av dette materiale. Hva vil etterkommende generasjoner benytte som erstattnings-materiale for plast når oljen er slutt?
Er det ikke på tide og trappe ned oljeproduksjonen og tenke på våre etterkommere - nå? Det finnes da en rekke andre energi former som kan benyttes til alt som går med forbrenningsmotorer o.l. i dag!
K.O.K. (30.01.2008)
Svar:
Hei !
Enova har ansvar for stasjonær energibruk (altså ikke transportbiten) og vil fremover jobbe for økt bruk av fornybar energi på bekostning av olje.
Hva som vil skje med produkter laget av plast når oljen tar slutt, vet jeg dessverre lite om. Dette spørsmålet vet nok bransjen mer om. Ellers er jeg enig i de tankene du er inne på.
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.01.2008)
Energioverganger
Energi kan visstnok overføres på to måter, som varme og som arbeid.
Hva med den energistrålingen som overføres fra sola ? Er det som varme (elektromagnetiske stråler).
Hva med maten vi spiser som overfører energi til oss? Er det som varme eller arbeid?
S.L. (28.01.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et nokså vanskelig spørsmål, der det er lett å rote seg bort i når, og hvor, energien overføres. Men jeg skal prøve å svare.
Energistrålingen fra sola overføres nesten altid som varme. Ett eksempel på unntak er i solcellen der energien i fotonen (solstrålingen) klarer å utføre et slikt arbeid at det dannes en elektrisk strøm.
Energien i maten vi spiser overføres både som varme og arbeid. For eksempel gjør energien at du kan bevege deg. Den potensielle energien i maten overføres til enhver tid som varme, ettersom kroppen til enhver tid stråler ut varme.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (30.01.2008)
Olje kull og gass.. stress :S
hei, jeg lurer på hva olje kull og gass egentlig er.. hvor det kommer fra, hva vi bruker det til, hvilken rolle det spiller for oss, og hvordan vi utnytter de fossile ressuser o.s.v... bare alt som har med det å gjøre...skjønner at de kanskje er litt langt spørsmål... men jeg håper på et positivt svar :)
A. (28.01.2008)
Svar:
Hei!
Et langt spørsmål, og da skal du få et langt svar. Hvis vi slår opp på Wikipedia og finner følgende:
"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.
Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.
Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter."
Følg lenken www.wikipedia.no , søk med "petroleum" og les mer om oljevirksomheten i Norge.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (30.01.2008)
Sukker og stivelse
Hei, hvorfor blir sukkeret gjort om til stivelse i plantene før det blir lagret?
E. (28.01.2008)
Svar:
Hei !
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.
Torben SøraasSvartjenesten enova (29.01.2008)