Spør en energirådgiver!

Hei Arnfinn.
Vi fant denne bortgjemte og bortglemte henvendelsen i systemet og regner med at du har funnet ut av dette for lenge siden.
I tillegg til lærebøker og annet oppslagsverk, har også Byggforsk gode tabeller med brennverdier på sine sider.
Byggforsk er nå en del av Sintef-gruppen, og du finner dem på nettsiden:
http://www.sintef.no/content/page2____13549.aspx

Vi skal i tillegg sende deg en tabell vi har via en annen kanal.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.02.2008)

Hei Jonathan.
Sur nedbør skader livet i vann litt på samme måte som forurenset luft skader miljøet på landjorda - og også slik syra i brus og saft skader tennene dine hvis du utsetter dem for mye av den sorten. Syre har den egenskapen at den etser og tærer på det den kommer i kontakt med, og sterk syre etser mer enn svak syre.

Livet i vann er tilpasset den surhetsgraden som naturlig finnes der, og når dette endrer seg vil dette rett og slett skade de naturlige miljøene slik at en rekke arter ikke kan leve videre der.

De samme etseskadene får man forsåvidt også på land. Der kan det skade plantelivet, men også bygninger. De gamle antikke bygningene i Roma og Athen har forvitret og blitt mer tært bort de siste 100 år enn de mer enn 2000 årene de har stått før 1900-tallet.

På skolen har du kanskje lært om pH-skalaen, som er et mål på om ei væske er sur - eller det motsatte av sur, som heter "basisk". Med en pH på 7 er væska nøytral; er den mer enn 7 er væska basisk - mens tallverdi lavere enn 7 forteller at væska er ei syre.
(Spør naturfaglæreren mer om dette.)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.02.2008)

Hei Caroline!

Her er noen sted der du finner beskrivelser på hvordan du bygger en liten vindmølle:
http://regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1101
http://www.re-energy.ca/t-i_windbuild-1.shtml

Du kan også se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Og her kan du lese mer om temaet:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Lykke til videre!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.02.2008)

Hei!

Effekttapet er avhengig av hvor stor strøm som går gjenom ledningene og hvor stor motstand elektronene møter i lederne.

Elektrisk strøm er som kjent en strøm av elektroner gjennom ett eller annet medium. Elektriske ledere kjennetegnes ved at de har høy ledningsevne og lav motstand (resistans), som er motsatte egenskaper.
Resistans/motstand har sybolet R og måles i Ohm.
(Ledningsevne = 1/R)

I en god leder flytter elektronene seg uten for mange kollisjoner og dermed uten for mye friskjon i lederen. Det er disse kollisjonene og friksjonen som gir effekttapet - i form av utviklet varme.


Jeg regner med at du tenker på en trefase ledning med SPENNINGEN 420 kilovolt (kV), og ikke effekten 420 kW.
(betgnelsen 420 kV-ledning brukes, 420 kW-ledning er det ikke noe som heter).


Vi gjør følgende antakelser:

Effekten som overføres P = 145 MW
Driftsspenningen i øyeblikket er 419 kV
Ledningen er av typen FeAl 240, med R = 0,0757 Ohm/km
(Vi kaller kvadratrota av 3 for rot(3) )


For overført effekt gjelder sammenhengen

P = rot(3)*U*I

som kan snus om til at

I = P / [rot(3)*U]

Vi setter inn tallene:

I = 145 MW / [1,732 * 419kV]
I = 145 000 kW / [1,732 * 419kV]

og får ut at strømmen I er

I = 200 A
----------


Effekttapet dP pr km av en strøm på 200A gjennom vår ledning (240FeAl) blir da:


dP = 3*R*I^2
= 3*0,0757 Ohm/km * (200A)^2
= (3*0,0757 * 40.000 )Watt/km


dP = 9,1 kW/km
===============



Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.02.2008)

Hei!

Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm

Her kan du lese litt om noen andre tidevannskraftprosjekter, norske og utenlandske:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (04.02.2008)

Hei Ove!

Her er det formelen for stillingsenergi som du skal bruke: E = m*g*h

Der E = energi, m = masse, g = gravitasjonskonstanten (9,81) og h = høyden. Effekten (watt) er hvor mye av den omdannede stillingsenergien som passerer vannturbinen per sekund. I tillegg må du regne med at det ikke er all stillingsenergi som vil omvandles til "nyttig" energi i vannturbinen, virkningsgraden er typisk 75-90 %.

Ett eksempel: hvis hele vannreservoaren på 100 m3 faller 1 meter blir mengde nyttig energi
E = 100 000 * 9,81 * 1 * 0,75 = 735 750 Joule
Omregnet til kWh blir dette 0,2 kWh (!) En kWh er altså egentlig veldig mye energi.

Ha en fin dag!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (04.02.2008)

Hei Caroline !

"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle

Ha ei fin helg! "

Svartjenesten enova (01.02.2008)

Hei !

Vindmøllenes moderne virkemåte.

Når anemometeret (måle instrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindmøllens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydrauliksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene utløses.

Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å kjøre 50 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 1500~ omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebremse. De mekaniske bremsene brukes kun til nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.

Generatoren er normalt av en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindmølle er den elektriske effekten normalt mellom 600 og 3.000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.

En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet inneholder en computer, som hele tiden overvåker vindmøllens og dreiesystemets tilstand. I tilfeller av feilmeldinger (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindmøllen og via et telefonmodem ringe til vindmølleoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å avkjøle den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindmøller har vannkjølende generatorer. Vindmøllens tårn bærer nacellen og rotoren.

Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til jorden. En typisk 1.000 kW Vindmølle vil ha et tårn på 50 til 80 meter.

Denne infoen + mere finner du på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle

Mvh Stig

Svartjenesten enova (31.01.2008)

Hei!
Solen er som ei stor atombombe som eksploderer hele tiden.
Det er atomkjerneprosessene på sola som frigir disse enorme energimengdene. Kjerneprosessene på sola foregår ved at hydrogenatomer smelter sammen til helium-atomer.

BÅde hydrogen og helium er grunnstoff, og normalt kan ikke grunnstoffer deles eller omformes til andre grunnstoffer. Når dette først skjer, frigis det helt enorme mengder energi. (På Jorda har vi gjenskapt prosessen med å dele opp atomer i kjernekraftverk og i atombomber. Å smelte sammen atomer, som på Sola, har vi enda ikke klart.)

På sola, som på alle andre stjerner, vil kjerneprosessen pågå flere milliarder år - inntil alt "brenselet" er brukt opp og sola slokner og "dør".


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.01.2008)

Hei !

Vi svarer altså på spørsmål innen energirådgivning :-)

Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.01.2008)