Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 779 til 788 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Lagring svovelsyre 96%
Foreligger det noen forskrift for lagring av svovelsyre. hvilke materialer kan brukes. hvilke kontrollorganer må kontaktes?
S.J. (06.02.2008)
Svar:
Hei.
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Jeg fant dette på nett:
Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).
Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.
I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.
Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Mvh StigSvartjenesten enova (06.02.2008)
Naturgass vs andre energikilder
Hei, jeg lurte på hva som er forskjellen på energi fra naturgass i forhold til andre energikilder? Feks olje, kull, vannkraft eller lignende? Noe spesielt positivt eller negativt?
H. (05.02.2008)
Svar:
Hei Hanne !
Innenlands bruk av naturgass.
Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. For øvrig regnes naturgass for å være en ikke-fornybar ressurs på lik linje med olje. Totalt i hele verden er det forventet at gassressursene med dagens forbruk og teknikk vil vare i 60 år.
Naturgass har to hovedanvendelser: utnyttelse av energi og kjemisk omdannelse av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol) som brukes som råstoff i andre produksjons-prosesser. Energien i gassen kan utnyttes direkte til oppvarming og matlaging, til industri-formål, til transport og til å lage elektrisitet i et gasskraftverk.
Naturgass kan omformes til både elektrisitet og varme. Direkte bruk av naturgass har hittil ikke vært mye utnyttet i Norge. Dette skyldes store kostnader ved utbygging av distribusjonsnett. Naturgass blir imidlertid brukt i områder der gassen føres i land fra Nordsjøen. I dag har vi tre gassterminaler for ilandføring av gass; Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.
Naturgass brukes i forskjellige former:
Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Disse typene skiller seg fra LPG (Liquefied Petroleum Gas) som er en våtgass bestående av 95 % propan og 5% butan. Denne gassen brukes til industriformål eller av privatkunder til oppvarming av bolig og tappevann. Dette regnes ikke som en naturgass.
Fordeler ved bruk av naturgass.
Naturgass er godt alternativ til fyringsolje til energiproduksjon i kjeler, i varmeanlegg eller prosessanlegg. I Norge konverteres stadig flere kjelanlegg over til naturgass der LNG eller gass i rør er tilgjengelig. Hovedårsaken er at naturgassfyring ofte gir lavere energi- og vedlikeholdskostnader enn oljefyring. Dessuten er dette en energibærer med små miljø-belastninger. Ved forbrenning avgis ikke svovel, tungmetall, sot eller støv (altså er det ikke behov for feiing av kjel). Naturgass er i tillegg det reneste fossile brenselet som finnes og gir fullstendig forbrenning, dvs rene avgasser, høyere virkningsgrad og svært lave utslipp av CO2, NOx og CO.
Håper dette hjalp deg litt ;)
Mvh StigSvartjenesten enova (06.02.2008)
Spørsmål:
Hva er et karbon?
M. (05.02.2008)
Svar:
Hei Mari
Karbon (symbol: C , atomnummer 6 ) er et grunnstoff i naturen, og et ganske viktig grunnstoff for alt levende vi kjenner - det inngår nemlig som byggesten i alle levende vesener.
Se mer om grunnstoffet karbon på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbon
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (06.02.2008)
Spørsmål.
Hvilke målenheter bruker vi for effekt og elektrisk energi?
M. (03.02.2008)
Svar:
Hei,
For effekt gjelder følgende:
Symbol: P Måleenhet: Watt
Benevning (SI-systemet): W (også kW, MW)
For elektrisk energi gjelder følgende:
Symbol: W eller E
Måleenhet: Watt-timer; særlig kilo-watt-timer (Ikke SI)
Benevning (Ikke SI-systemet): kWh (MWh, GWh, TWh)
SI-enhet for energi: Joule [J]
Mest brukt: Kilo Joule [kJ]
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
et spørsmål
Hvorfor har vi global oppvarming??!!
K. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Det viser seg at vi har fått global oppvarming på grunn av det vi mennesker har drevet med de siste 200 år, og spesielt de siste 100 år:
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (05.02.2008)
Vindkraft
Er det noen ulemper med vindkraft?
A. (04.02.2008)
Svar:
Det finnes opptil flere ulemper med vindkraft, som det gjør med all kraftutbygging. Det er også dannet en egen organisasjon for å verne kystlandskapet vårt mot utbygginger av mange og store vindkraftanlegg.
(se: http://www.vernkysten.no/)
Det er derfor det er svært viktig at vi bruker energi med stor omhu, slik at vi ikke sløsesr og bruker energi vi kunne ha unnlatt å bruke!
Unødig energibruk fører til unødige kraftutbygginger.
Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg dreper ørn, havørn og andre fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet aldri når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet aldri hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen synes store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Vindkraftanlegg lager støy, og noen plages av denne
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.
Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
Den viktigste er kanskje at vindkraft
* er fornybar
* lager ikke klimautslipp
* er tilgjengelig i rikt monn i vårt land
* er en "gratis" ressurs
* er mulig å bygge ut når vi (nesten) har tatt alle vassdragene
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (05.02.2008)
kjemisk reaksjon
I hvilke av disse tilfellene brukser vi energi uten at det skjer en kjemisk reaksjon?
A. Når vi kjører en bli med bensinmotor
B. Når vi kjører en bil med elektromotor
C. Når vi løper 100 meter
D. Når vi koker vann i en vannkoker
E. Når vi koker vann på en gassbrenner
A.K. (05.02.2008)
Svar:
Hei Anders
Hva foreslår du selv, da?
(Du kan godt sende oss enkeltvise spørsmål om ting du lurer på, men vi kan dessverre ikke gjøre leksa for deg... :-)
Det finnes forøvrig et nettsted for leksehjelp på
www.puggandplay.no
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
sur nedbør
Korleis kan vi i framtida hindre skadar av sur nedbør
E.S. (30.01.2008)
Svar:
Hei!
Det mest effektive er nok å forhindre at den sure nedbøren kommer - ved å stoppe utslippene av syredannende stoffer til lufta. Her er brenning av fossile energikilder (spesielt olje og kull) hovedårsaken til sur nedbør.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
OPEC
Hei, jeg lurer på hvorfor Norge ikke er med i OPEC?
J. (01.02.2008)
Svar:
Hei!
Det vet ikke vi hos energirådgiverne heller.
Dette handler nok mest om politikk og utenrikspolitikk.
Kanskje kan samfunnsfaglæreren din hjelpe deg her?
Eller rektor - som er sjef over alle sjefer, i allefall hos lærerne?
Lykke til!
Mvh guttSvartjenesten enova (05.02.2008)
vindenergi
hvor mye vindenergi produseres i Norge basert på vind som energikilde?
M.H. (05.02.2008)
Svar:
Hei Mia!
I forhold til vårt totale energibruk er det ikke mye som forsynes med vindkraft. I 2006 var den totale produksjonen 670 GWh. Dette kan sammenlignes med vannkraftproduksjonen, som i 2006 var 119 805 GWh. Det er altså stor forskjell, men som du ser i denne oversikten øker produksjonen av vindkraft for hvert år: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=1000
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (05.02.2008)