Spør en energirådgiver!

Hei meg!
Vi deler ut hint til deg også:
Hvordan ble egentlig oljen og gassen dannet? Og hvor fort?
Hva er igjen av oljen og gassen når den er brent?
Hvor lang tid tar det før det dannes ny olje og gass, hvis vi setter igang prosessen idag?

(Klarer du ett av disse spørsmålene, har du svaret på "gåten" :)

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Ei Karita!
Her vil vi heller gi deg et lite hint:
Vannkraftverk drives av vannet som renner ned fra fjellet.
Men hvordan kom vannet opp på fjellet?
Hvordan kom snøen og isen seg opp på fjellet?
(Spør en voskens hvis du ikke finner ut av dette :)

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Hei !

Vekselstrøm er elektrisk strøm som periodisk skifter retning i strømkretsen, normalt mange ganger i sekundet. Vekselstrøm er enkel å produsere og kan overføres over lange strekninger med bare små tap. Det er derfor idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen. Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m

Eks:
Først må vi ta en liten runde om magnetisme:
Et forsøk dere kanskje har gjort på ungdomsskolen er å lage en magnet med å bruke ei ledning, et vanlig batteri og en spiker:

Surrer man ei ledning rundt en spiker og kobler ledningsendene til et batteri, vil spikeren bli magnetisk - med en magnetisk "nordpol" og en "sørpol".
Det er altså mulig å "oversette" elektrisk strøm til magnetisme.

Neste steg er å bytte ut spikeren med en metallring og så surre rundt ei ledning på hver sin side av ringen. Batteriet er ei kilde for likestrøm, med en pluss-pol og en minuspol. Hvis vi tenker oss at vi snur batteriet hurtig fram og tilbake og rekker å koble det til den ene ledningen hver gang, så har vi laget en vekselstrøm i kretsen.

Denne vekselstrømmen gjør at magnetfeltet vi lager i metallringen også snur fram og tilbake hele tiden.

Siden det er mulig å oversette strøm til magnetisme, er det også mulig å oversette magnetisme til strøm; altså gå motsatt vei. Denne oversettingen tilbake til strøm krever at magnetfeltet veksler (snur) hele tiden, og dermed fungerer det kun med vekselstrøm.

Når vi har fått et magnetfelt som snur fram og tilbake i ringen, vil det begyne å gå en (veksel-)strøm i den andre ledningen vi surret rundt jernringen.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Hei!

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.

Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Hei!

Marie Curie ble på begynnelsen av 1900-tallet kjent for å sin banebrytende forskning på radioaktivitet og radiaktive stoffer. Hun fikk Nobelprisen for sit arbeid med fysikk i 1903 og kjemi i 1911, og var også verdens første kvinnelige professor i disse fagene.
(Se http://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Curie )

Senere formulerte Albert Einstein det teoretiske grunnlaget for kjernefysiske reaksjoner - som siden ble brukt både i atombomene og i atomkraftverk.
Han mente at energien 'E' fra en kjernefysisk reaksjon måtte være følgende:

E = mc²

Her er 'm' den massen som "forsvinner" i reaksjonen (dvs den omformes til energi) og 'c' er lyshastigheten.
(Se http://no.wikipedia.org/wiki/Einstein )


Se ellers litt på Kraftskolen.no om hvordan vi lager og utnytter kjernekraft i dag: (Film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html



Vi har kikket litt i Wikipedia om kjernekraftens historie og funnet følgende:

"De første vellykkede forsøk med kjernefysisk fisjon ble utført i 1938 i Berlin av de tyske fysikerne Otto Hahn, Lise Meitner og Fritz Strassman.

Under andre verdenskrig gikk en rekke land i gang med intensive forskningsprogrammer for å utvikle kjernekraftteknologi, hvor man først fokuserte på å utvikle kjernekraftverk-reaktorer. Den første selvforsynte kjernereaksjon ble utført 2. desember 1942 under Enrico Fermis ledelse, og reaktorer basert på denne forskningen ble brukt for å produsere det nødvendige plutonium for "Fat Man"-bomben som ble sluppet over Nagasaki mot slutten av krigen. Over Hiroshima ble bomben kalt Little boy sluppet, den var uran-basert. Elektrisitet fra kjernekraft ble produsert første gang av en kjernekraftreaktor 20. desember 1951 ved EBR-I-stasjonen i nærheten av Arco i Idaho i USA, som opprinnelig produserte omkring 100 kW.

I desember 1953 holdt president Dwight Eisenhower en tale, "Atoms for Peace", hvor han annonserte betydelig amerikansk satsning på internasjonal utvikling av kjernekraft. "


Se mer om kjernekraft på
http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (15.02.2008)

Hei!

Se på denne linken.


http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=2201

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.02.2008)

Hei!

Geotermisk varme - eller varme fra grunnen, som man kan kalle det på en mer dagligdags måte - er vanligvis "lavkvalitets energi"/varme med lav temperatur. Denne energien kan ikke brukes slik den er (på grunn av for lav temperatur), og derfor må vi "jukse litt" med teknologi for å få energien "oversatt" til et temperaturområde vi har bruk for.

Denne teknikken kalles "varmepumpe", og er den samme teknikken som brukes for å gjøre det kaldt i et kjøleskap.

I et kjøleskap brukes varmeenergien i matvarene til å "koke" den kjølevæska som sirkulerer i rørene i kjøleskapsveggen. Når væska koker, blir den til en gass (akkurat slik som vann blir).

Ei pumpe i systemet trykker sammen gassen. Når en gass presses sammen, vil temperaturen i gassen øke (prøv selv med ei sykkelpumpe).

Når gassen så er blitt god og varm, slippes den videre til neste nivå, gjennom ei dyse - slik at trykket ramler raskt og gassen blir til væske igjen. (Det samme skjer når varm luft fra havet presses opp langs bratte fjellsider, der trykket lenger opp er lavere: Varmlufta klarer ikke å holde på så mye vann, og vi får tåke eller regn).
Gass som blir til væske (kondenserer) må slippe fra seg den samme varmen som den brukte for å bli gass (da den kokte).

På baksiden av kjøleskapet kan vi kjenne at det er varmt, og det er fordi energien fra innsiden av kjøleskapet er flyttet ut på baksiden og sluppet fri der gjennom kondenseringen av kjølevæsken/gassen.

Ei varmepumpe fungerer på samme måten, ved at den flytter termisk energi (varme) fra en kilde med lav temperatur og over til et system med høyere tempereatur - som vi kan bruyke.

Varmepumper som bruker varme fra grunnen, vil avsette varmen i en varmtvannstank (akkumulatortank) inne i huset. Fra denne varmtvannstanken sendes varmt vann rundt i rør til dariatorer på veggene eller gulvvarme i gulvene, slik at rommene blir varmet opp. I tillegg trenger vi varmt vann til bading, dusjing og vasking. Da hentes også varme fra varmtvannstanken, men ofte blir den varmet opp litt til for å få en enda høyere temperatur enn radiatorvannet/gulvvamrevannet har.


Se nærmere på disse sidene om hvordan varmen fra grunnen fordeles og brukes i huset:
http://www.novap.no/tall---fakta/
På Kraftskolen.no vil du også finne mer om geotermisk varme og bruken av den: (Film 14)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.02.2008)

Hei!
En slik side vet vi nok ikke av, men vi vet at du kan få leksehjelp på www.puggandplay.no
Forsøk denne, i tillegg til det du ellers finner på Miljolare.no.

Lykke til!


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (14.02.2008)

Hei Henrikke!
Som du helt riktig har oppfattet, er det både fordeler og ulemper med all kraftubygging.
Fordelene med bølgekraftverk er bl.a. at energien er fornybar, at ressursen er "gratis" og at det ikke fører til utslipp av klimagasser.

Ulemper med bølgekraftverk:
* vanskelig teknologisk
* utsettes for store krefter i vanskelig miljø
* må ofte ligge langt til havs, noe som krever lange og dyre kabelføringer til land
* vanskelig å få lønnsom (bl.a. pga de forrige pktene)
* noen konsept legegr beslag på større havområder, og kan innebære konflikt med andre næringsinteresser og naturverdier

Finnes sikkert flere, og du kan lese mer i publikasjonen du finner på www.fornybar.no

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.02.2008)

Hallo gutter!
Når man slik som her har flere spørsmål enn ti ville hester kan hoppe, ønsker vi at dere heller kontkater oss direkte på tlf 800 49003.

I tilllegg kan dere laste ned publkasjonen fra Fornybar.no som inneholder de svarene vi kan gi.
Se: http://www.fornybar.no/

Ellers skal dere bare filosofer og vri hjernen så mye dere klarer :-)
Kaskje er det dere som til slutt finner de løsningene vi ennå ikke har i dag?

Lykke til!

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (13.02.2008)