Spør en energirådgiver!

Hei Ole!

Hei, dette ligger litt utenfor vårt fagfelt.

"Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.

Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien."

Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.02.2008)

Hei Jon !

1 kg kull har en brennverdi på 7,9 kWh. Andelen luft har ikke vi noe godt svar på men vedlegger en link til ei side der du finner mere info..

http://www.ngu.no/no/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.02.2008)

Beklager Ingunn!
Vi er nok bare vanlige ENERGI-rådgivere, og har dårlig peiling på kjemi.. (jeg husker såvidt at vi sølte med saltsyre og svovel i gymnas-kjemien 2Kj på 80-tallet :-)
Du kan prøve leksehjelpa hos www.puggandplay.no, slå opp på www.wikipedia.no - eller du kan rett og slett spørre kjemilæreren.

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (21.02.2008)

Hei!

1) Framtiden for solenergi ser bokstavelig talt strålende og lysende ut. I Norge har solcelleindustrien skutt fart de siste årene, med bl.a. REC Scancell som en raskt voksende solcelleprodusent (se www.rec.com)

2 og 3)
Solenergien utnyttes i form av fotoelektrisk strømproduksjon (i solceller) og termisk solenergi, dvs, solvarme fanget i "solfangere"/solvarmepanel.

Hos oss er det solvarme som er mest aktuelt til husbruk, mens solstrøm fra solcellepanel er best egnet på hytta eller andre steder det ikke er mulig å knytte seg til elnettet. Dette siden strømprisen fra solceller vil havne mellom 5 og 10 kr/kWh (mot 75-80 øre/kWh fra elnettet)

Solfangere (solvarmepanel) er mørke panel med vannrør i, der vannet blir varmet opp av sola når det sirkulerer gjennom panelene. Disse kan gjerne bygges som en del av hustaket eller monteres rett på eksisterende tak. På flate tak settes de på skråstilte stativ for å få best retning mot sola.

Vi kan trekke fram Tyskland og Spania som land som har gode støtteordninger for solstrøm. I Tyskland har myndighetene pålagt elverkene å betale 4 kr/kWh som leveres fra solstrømanlegg i tyske hjem til elnettet.
Solccelleanlegget kobles da mot elnettet via ganske dyrt vekselretterutstyr, slik at det levers 230V vekselstrøm til nettet. (Husholdningen har da en måler som måler "begge veier")

Gå inn på www.fornybar.no og last ned publikasjonen Fornybar energi 2007.
Se også www.sparenergi.no /Sol - og legg merke til at det finnes en egen solenrgiforening.

Lykke til med sol-jakten :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.02.2008)

Hei Anna!
Først må du bygge et vannkraftverk i dalen, som utnytter vannets fallenergi fra fjellet til dalen.

Siden kraften som kraftverket produserer, for det meste skal brukes 10 mil unna, må du bygge høyspente overføringsledninger fram til byen og forbrukerne.

I fyiskken lærer du at

overført effekt = Spenning * Strøm
dvs
P = U * I

Man kan velge hvor stor spenning U man vil ha på overføringen. Velger man ei lav spenning (U), må man ha høyere strøm (I) for å få overført samme "guffen" P.
Motsatt så kan man velge ei høy spenning og slippe unna med lavere strøm: Hele tiden er overført effekt P = U*I.

Samtidig er det strømmen (I) av elektroner som går gjennom ledningene som møter motstand (R), og som fører til effekttap i overføringen.

Siden U = R*I, får vi at dette effekttapet blir
P = U * I
P = R*I * I
dvs
P = R*I^2

Av denne formelen ser vi at når vi skal overføre mye strøm, blir tapene svært høye. Hvis vi f.eks. vil doble overføringen av strøm, så vil tapene firedobles (siden formelen sier at tapet henger sammen med strømmen opphøyd i andre)

I tillegg må man henge opp tykkere (eller flere) ledere hvis man skal overføre store strømmengder, slik at ikke ledningene blir for varme (På grunn av motstanden R, utvikler ledningen varme - på samme måte somvarmetrådene i en elektrisk panelovn)

For å slippe å henge opp så tykke ledninger og for å slippe å få for høyt overføringstap, så velger man å ha høye spenninger på overføringsledningene.
Disse spenningene kan være så høy som 132.000 - 420.000 V (132 kV - 420 kV).

I hver ende av overføringen må man ha trasnformatorer som omformer strømmen først opp til den høye spenningen og deretter ned til den lokale distribusjonsspenningen i byen.(I tillegg trenger man koblingsanlegg).

Så - da kan du bare begynne å bygge :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (19.02.2008)

Hei !

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

F.eks:
Fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (19.02.2008)

Hei Åsne!
Disse spørsmålene har vi ikke svarene på i dag, og stort sett blir disse problemene overlatt til dere som er neste generasjon - og barn og barnebarn etter dere igjen.. (!)

Samtidig er det slik at framtiden formes NÅ. For dere som er unge og ønsker å løse de store spørsmålene for framtiden, så kan vi absolutt anbefale at dere studerer innenfor emnet Energi og Energibruk. Her vil i alle fall menneskeheten være nødt til å finne bærekraftige løsninger på oppgaven, så det vil være store utfordringer for dere å ta tak i!

Se ellers pubikasjonen Fornybar energi, som kan lastes ned fra www.fornybar.no


Lykke til med fratiden!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Hei Jens!

Oppskrift på kullkraftverk:

* Skaff en stor fyrkjele som kan brenne kull
* Fyr opp en kjelen og la den koke store mengder med vann
* La vannet koke slik at det blir til damp
* Bruk dampen til å drive en dampmaskin ( nå for tiden er dette helst en dampturbin, som har svært mange propellblader, omtrent som en jet-motor)
* La dampmaskinen drive en elektrisk generator (dynamo)
* La generatoren produsere strøm til et kraftnett

...og vips! Du har et fiks ferdig kullkraft-anlegg!

Se også mer om dette på Kraftskolen.no (film 4 og 14):
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Hei!
Solenergi utnyttes (mer eller mindre) direkte når vi kan bruke den direkte vamrestråling til oppvarming.
Oppvarmingen kan eksempelvis være av bygninger eller av vann.

Man kan vel også si at plantenes fotosyntese er en direkte bruk av solenergi - siden plantene "på direkten" omformer solenergi til byggestoffer (glukose) i planten.

Det samme kan man også si om den fotoelektriske effekten i en solcelle - siden den direkte omformer sollys til elektrisk strøm.


All annen energibruk er stort sett indirekte bruk av solenergi:
* Maten vi spiser er dannet av solenergi, først via en plante - og siden opp gjennom næringskjeden
* Transporten vi bruker er (stort sett) drevet av fosil solenergi lagret i eldgamle plante- og dyrerester, presset sammen gjennom millioner av år til olje og gass
* Strømmen vi bruker er produsert av ett eller annet drivstoff:
- vannkraft drives av vannets kratsløp som drives av sola
- olje/gass/kull-fyrte kraftverk drives av "gammel solenergi" (se ovenfor)
- Vindkraft drives luftbevegelser som kommer av temperaturforskjeller skapt av sola
- Bølgekraft like så

* Varme skaffet fra brenning av trær frigjør solenergi som er bundet i trærne

.... og slik kan man fortsette!


Håper du fant noe du kunne bruke!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.02.2008)

Hei Bebedicte!

CO2 er en gass som hverken smaker noe eller er synlig.
CO2 er laget av de to grunnstoffene karbon og oksygen.

Karbon er en viktig "byggekloss" i alt levende, og finnes i deg og meg, alle dyr og alle trær og planter.

CO2 består av to deler oksygen og en del karbon.
C står for karbon
O står for oksygen
2 etter O-en betyr at det er to av O-ene, altså to oksygen-atomer.

To oksygenatomer og ett karbonatom kobler seg sammmen til molekylet CO2, og dette skjer spesielt i alle forbrenninger der karbon er med.

(Her er det mye vanskelig om "byggeklossene" i naturen:
- atomer som vi ofte regnet som de minste byggeklossene
- molekyler, som er satt sammen av atomer
- grunnstoffer: siden det finnes forskjellige stoffer i naturen som ikke er satt sammen av andre stoffer, har man funnet ut at disse stoffene er "noe helt for seg selv" og kalt dem grunnstoffer. Det er bare en og samme type atomer i grunnstoffene. For eksempel er gull, sølv og aluminium også grunnstoffer, mens vann ikke er det.
Spør en voksen om det som blir vanskelig å forstå)


Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.02.2008)