Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 736 til 745 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
gasskraft
Heii :)
vi har et prosjekt på skolen innen gasskraft.
jeg lurte på to ting :
1. Hva er det viktigeste du bør vie om gasskrssftverk ?
2. Hva er det viktigeste du bør vie om gass ?
takk, takk ;)
H.&.C. (25.02.2008)
Svar:
Hei Hanne & co!
Her er litt informasjon om gass og gasskraftverk:
Fordeler:
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Ellers kan dere sjekke Wikipedia for informasjon om (natur)gass: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturgass
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.02.2008)
snarest !!
Hvem oppfant elektrisiteten ?
Har ikke funnet svar i wikipedia
Tilbakemelding snarest mulig =)
J. (26.02.2008)
Svar:
Hei Jan !
Strøm kalles også elektrisitet. Begrepet elektrisitet ble innført av Elizabeth I's livlege William Gilbert rundt år 1600. Han brukte betegnelsen electra om den tiltrekkende kraften som man siden oldtiden har visst oppstod når rav (fra furu) ble gnidd. "Elektra" betyr "ravlik" på gresk. På 1700-tallet ble det klart at det finnes to slags elektrisitet, "glass-elektrisitet" (positiv) og "lakk-elektrisitet". (negativ) som oppstår ved gnidning av glass og lakk. Man visste også at like elektriske ladninger frastøter hverandre, og ulik ladninger tiltrekker hverandre. Inntil slutten av 1700-tallet kjente man bare elektriske ladninger som var i ro (statisk elektrisitet). Da forstod Galvani at elektriske ladninger også kunne bevege seg, og Volta lagde i 1800 sitt berømte batteri, Voltasøylen. I 1820 fant Ørsted at en elektrisk strøm skapte et magnetisk felt omkring seg, og 1831 oppdaget Faraday at et magnetfelt kunne skape elektrisk strøm i ledninger. Fra da av gikk utviklingen i et stadig økende tempo. En slags elektrisk motor ble bygd allerede i 1830-årene, en elektrisk lysbue ble første gang brukt til belysning 1846. I 1867 utviklet Siemens en generator (dynamo) som åpnet veien til billig produksjon av elektrisitet. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk elektrisitet stadig større utbredelse, og bruksområdene økte.
Thomas Alv Edison var både vitenskapsmann og oppfinner. Han eksperimenterte mye med elektrisitet, og i 1879 fant han opp det elektriske lyset. Senere fant han opp platespilleren (fonografen) og filmkameraet. Disse tre oppfinnelsene var starten for mange fabrikker og forretninger, som plate- og filmselskap. Mye av det Thomas Alva Edison fant opp har hatt stor innvirkning på folks liv over hele verden.
Mvh StigSvartjenesten enova (27.02.2008)
økt drivhuseffekt
hva er fordelene ved økt drivhuseffekt?
A.I. (26.02.2008)
Svar:
Hei Anja !
Det er mange forskjellige teorier rundt hva konsekvensene av drivhuseffekten vil bli.
FN`s klimapanel er enige om at de fleste er negative. På enkelte steder vil økte temperaturer kunne slå positivt ut (i alle fall på kort sikt) med tanke på jordbruk og fiskeri. Dette er omstridt og vi har ingen fasitsvar på dette. På steder med svært lave temperaturer vil det også slå positivt ut med hensyn til at færre vil dø av kulde.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, det er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
I Norge er det sannsynlig at klimaet vil bli varmere og våtere i fremtiden. Her finner du en brosjyr om hvordan Norges klima vil kunne se ut om 100 år (klikk på Presse og Media): http://regclim.met.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (27.02.2008)
Karbondoksyd
hvordan kan vi bruke mindre karbonyoksyd? vil jorden gå i stykker om vi bruker mere?
J.T.G. (25.02.2008)
Svar:
Hei!
Jorden vil nok ikke gå i stykker om vi bruker enda mer fossilt brensel, som fører til utslipp av karbondioksid. Men det er sannsynlig at det vil bli betraktelig vanskeligere å leve på jorden da utslippene fører til klimaendringer. Siden CO2 gjør at Jorda holder mer på varmen som kommer fra sola, stiger temperaturen sakte men sikkert på kloden vår, isbreene, Grønlandsisen og polisen smelter og havet stiger. Stormene blir villere, tørken værre og lengre og flommene større og farligere - kort sagt klimaet endrer seg på en skummel måte for oss som skal bo her på Jorda.
Det viktigste vi kan gjøre selv, er egentlig å forbruke mindre:
* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)
* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)
* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)
* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)
* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.
Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.02.2008)
Spørsmål:
hvilken planet inneholder mest lette stoffer?
S. (25.02.2008)
Svar:
Hei !
Dette ligger nok litt utenfor vårt område som energirådgivere :-)
Prøv f.eks. å søk videre herfra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Planeter
Torben SøraasSvartjenesten enova (26.02.2008)
svovelsyre
kor mykkje svovelsyre lager vi i norge og bruker vi all svovelsyra sjølve??
O.K. (20.02.2008)
Svar:
Hei Ole!
Hei, dette ligger litt utenfor vårt fagfelt.
"Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.
Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien."
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Mvh StigSvartjenesten enova (21.02.2008)
Kullkraftverk
Hvor mye kull går med til å lage 1 KWH og hvor mye luft
J.G. (20.02.2008)
Svar:
Hei Jon !
1 kg kull har en brennverdi på 7,9 kWh. Andelen luft har ikke vi noe godt svar på men vedlegger en link til ei side der du finner mere info..
http://www.ngu.no/no/
Mvh StigSvartjenesten enova (21.02.2008)
påvisning av SO2 gass
går det ann å påvise sulfationer ved å tilsette saltsyre til et salt med sulfat og få utviklet svoveldioksid, på samem måte som man kan tilsette HCl til et salt med karbonat og få utviklet karbondioksid?
N.N (20.02.2008)
Svar:
Beklager Ingunn!
Vi er nok bare vanlige ENERGI-rådgivere, og har dårlig peiling på kjemi.. (jeg husker såvidt at vi sølte med saltsyre og svovel i gymnas-kjemien 2Kj på 80-tallet :-)
Du kan prøve leksehjelpa hos www.puggandplay.no, slå opp på www.wikipedia.no - eller du kan rett og slett spørre kjemilæreren.
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (21.02.2008)
Solenergi
Hei
Jeg har nå lett lenge på nettet for å finne svar på noen spørsmål om solenergi og det virket som eneste utvei var å spørre deg.
1) Hvordan ser fremtiden til solenergi ut?
2)Hvordan utnyttes solenergi på verdensmålestokk?
3) Hvor finnes solenergi i verden?
Jeg vet jo at solenergi finnes overalt, men jeg lurer litt mer på hvor får du bedre utbytte av den, hvor er det smart å bruke den o.s.v.
M.P. (20.02.2008)
Svar:
Hei!
1) Framtiden for solenergi ser bokstavelig talt strålende og lysende ut. I Norge har solcelleindustrien skutt fart de siste årene, med bl.a. REC Scancell som en raskt voksende solcelleprodusent (se www.rec.com)
2 og 3)
Solenergien utnyttes i form av fotoelektrisk strømproduksjon (i solceller) og termisk solenergi, dvs, solvarme fanget i "solfangere"/solvarmepanel.
Hos oss er det solvarme som er mest aktuelt til husbruk, mens solstrøm fra solcellepanel er best egnet på hytta eller andre steder det ikke er mulig å knytte seg til elnettet. Dette siden strømprisen fra solceller vil havne mellom 5 og 10 kr/kWh (mot 75-80 øre/kWh fra elnettet)
Solfangere (solvarmepanel) er mørke panel med vannrør i, der vannet blir varmet opp av sola når det sirkulerer gjennom panelene. Disse kan gjerne bygges som en del av hustaket eller monteres rett på eksisterende tak. På flate tak settes de på skråstilte stativ for å få best retning mot sola.
Vi kan trekke fram Tyskland og Spania som land som har gode støtteordninger for solstrøm. I Tyskland har myndighetene pålagt elverkene å betale 4 kr/kWh som leveres fra solstrømanlegg i tyske hjem til elnettet.
Solccelleanlegget kobles da mot elnettet via ganske dyrt vekselretterutstyr, slik at det levers 230V vekselstrøm til nettet. (Husholdningen har da en måler som måler "begge veier")
Gå inn på www.fornybar.no og last ned publikasjonen Fornybar energi 2007.
Se også www.sparenergi.no /Sol - og legg merke til at det finnes en egen solenrgiforening.
Lykke til med sol-jakten :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2008)
Hey
du har et stort vann høyt oppe på fjellet. du vil bruke det store vannet til å produsere elektrisk strøm til en by som ligger 100 kilometer lenger ned i dalen. hva må du bygge for å klare det??
A. (19.02.2008)
Svar:
Hei Anna!
Først må du bygge et vannkraftverk i dalen, som utnytter vannets fallenergi fra fjellet til dalen.
Siden kraften som kraftverket produserer, for det meste skal brukes 10 mil unna, må du bygge høyspente overføringsledninger fram til byen og forbrukerne.
I fyiskken lærer du at
overført effekt = Spenning * Strøm
dvs
P = U * I
Man kan velge hvor stor spenning U man vil ha på overføringen. Velger man ei lav spenning (U), må man ha høyere strøm (I) for å få overført samme "guffen" P.
Motsatt så kan man velge ei høy spenning og slippe unna med lavere strøm: Hele tiden er overført effekt P = U*I.
Samtidig er det strømmen (I) av elektroner som går gjennom ledningene som møter motstand (R), og som fører til effekttap i overføringen.
Siden U = R*I, får vi at dette effekttapet blir
P = U * I
P = R*I * I
dvs
P = R*I^2
Av denne formelen ser vi at når vi skal overføre mye strøm, blir tapene svært høye. Hvis vi f.eks. vil doble overføringen av strøm, så vil tapene firedobles (siden formelen sier at tapet henger sammen med strømmen opphøyd i andre)
I tillegg må man henge opp tykkere (eller flere) ledere hvis man skal overføre store strømmengder, slik at ikke ledningene blir for varme (På grunn av motstanden R, utvikler ledningen varme - på samme måte somvarmetrådene i en elektrisk panelovn)
For å slippe å henge opp så tykke ledninger og for å slippe å få for høyt overføringstap, så velger man å ha høye spenninger på overføringsledningene.
Disse spenningene kan være så høy som 132.000 - 420.000 V (132 kV - 420 kV).
I hver ende av overføringen må man ha trasnformatorer som omformer strømmen først opp til den høye spenningen og deretter ned til den lokale distribusjonsspenningen i byen.(I tillegg trenger man koblingsanlegg).
Så - da kan du bare begynne å bygge :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.02.2008)