Spør en energirådgiver!

Hei Didrik !
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)

Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.

Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)

På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0

Mvh Stig

Svartjenesten enova (28.02.2008)

Hei!

Bruken av fossile brensel som olje og gass fører blant annet til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima, noe som kan medføre store konsekvenser for både mennesker, dyr og planter. I tillegg fører bruk av fossilt brensel også til utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid, som vil danne sur nedbør.

Økt drivhuseffekt og sur nedbør kan du lese mer om her:
http://www.cicero.uio.no/home/
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.02.2008)

Hei Maria!

Stort sett all (omtrent 99 %) elektrisk energi som produseres i Norge kommer fra vannkraft. I tillegg har vi litt vindkraft. Det vil også komme en del gasskraft i de nermeste årene. Her finner du litt mer informasjon om dette: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10082

Og her finner du informasjon om hvordan elektrisk energi overføres i Norge: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10109

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.02.2008)

Hei Karoline!

Dette er meget interessant og aktuellt spørsmål. Mange mener at omtrent halvparten av oljeforekomstene allerede er produsert og konsumert. Hvis dette allerede har skjedd kan vi ha passert noe som kalles for "Peak Oil", det tidspunkt da største daglig produksjon er som størst og bare vil minske. Når etterspørselen bare blir større og større, som den blir med økende økonomisk vekst, vil prisen for olje øke. Hvilke forekomster som er økonomisk mulig å utvinne kommer veldig mye an på oljeprisen, med økende pris vil reservene på en måte øke. Derfor er det sannsynlig at oljen ikke vil ta slut, men at prisen vil bli så høy at det vil være mer interessant å bruke annen energi. Du kan lese mer om Peak Oil, produksjon og reserver av olje her:
http://www.dn.no/energi/article1115987.ece
http://nn.wikipedia.org/wiki/Peak_oil

Her er for øvrig situasjonen for oljeforekomster/produksjon på norsk kontinentalsokkel:
http://www.npd.no/Norsk/Produkter+og+tjenester/Publikasjoner/Faktaheftet/Faktaheftet+2007/Kapittel+10.htm

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.02.2008)

Hei Signe-Marie !

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Fossile brennstoff er i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert. Olje, gass og kull er altså egentlig døde planter og dyr.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

For mer info kan du søke på http://www.puggandplay.com.
Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.02.2008)

Hei Hanne & co!

Her er litt informasjon om gass og gasskraftverk:

Fordeler:

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Ellers kan dere sjekke Wikipedia for informasjon om (natur)gass: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturgass

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (27.02.2008)

Hei Jan !

Strøm kalles også elektrisitet. Begrepet elektrisitet ble innført av Elizabeth I's livlege William Gilbert rundt år 1600. Han brukte betegnelsen electra om den tiltrekkende kraften som man siden oldtiden har visst oppstod når rav (fra furu) ble gnidd. "Elektra" betyr "ravlik" på gresk. På 1700-tallet ble det klart at det finnes to slags elektrisitet, "glass-elektrisitet" (positiv) og "lakk-elektrisitet". (negativ) som oppstår ved gnidning av glass og lakk. Man visste også at like elektriske ladninger frastøter hverandre, og ulik ladninger tiltrekker hverandre. Inntil slutten av 1700-tallet kjente man bare elektriske ladninger som var i ro (statisk elektrisitet). Da forstod Galvani at elektriske ladninger også kunne bevege seg, og Volta lagde i 1800 sitt berømte batteri, Voltasøylen. I 1820 fant Ørsted at en elektrisk strøm skapte et magnetisk felt omkring seg, og 1831 oppdaget Faraday at et magnetfelt kunne skape elektrisk strøm i ledninger. Fra da av gikk utviklingen i et stadig økende tempo. En slags elektrisk motor ble bygd allerede i 1830-årene, en elektrisk lysbue ble første gang brukt til belysning 1846. I 1867 utviklet Siemens en generator (dynamo) som åpnet veien til billig produksjon av elektrisitet. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk elektrisitet stadig større utbredelse, og bruksområdene økte.

Thomas Alv Edison var både vitenskapsmann og oppfinner. Han eksperimenterte mye med elektrisitet, og i 1879 fant han opp det elektriske lyset. Senere fant han opp platespilleren (fonografen) og filmkameraet. Disse tre oppfinnelsene var starten for mange fabrikker og forretninger, som plate- og filmselskap. Mye av det Thomas Alva Edison fant opp har hatt stor innvirkning på folks liv over hele verden.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.02.2008)

Hei Anja !

Det er mange forskjellige teorier rundt hva konsekvensene av drivhuseffekten vil bli.

FN`s klimapanel er enige om at de fleste er negative. På enkelte steder vil økte temperaturer kunne slå positivt ut (i alle fall på kort sikt) med tanke på jordbruk og fiskeri. Dette er omstridt og vi har ingen fasitsvar på dette. På steder med svært lave temperaturer vil det også slå positivt ut med hensyn til at færre vil dø av kulde.

Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, det er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.

Her finner du mye informasjon om global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp

I Norge er det sannsynlig at klimaet vil bli varmere og våtere i fremtiden. Her finner du en brosjyr om hvordan Norges klima vil kunne se ut om 100 år (klikk på Presse og Media): http://regclim.met.no/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.02.2008)

Hei!

Jorden vil nok ikke gå i stykker om vi bruker enda mer fossilt brensel, som fører til utslipp av karbondioksid. Men det er sannsynlig at det vil bli betraktelig vanskeligere å leve på jorden da utslippene fører til klimaendringer. Siden CO2 gjør at Jorda holder mer på varmen som kommer fra sola, stiger temperaturen sakte men sikkert på kloden vår, isbreene, Grønlandsisen og polisen smelter og havet stiger. Stormene blir villere, tørken værre og lengre og flommene større og farligere - kort sagt klimaet endrer seg på en skummel måte for oss som skal bo her på Jorda.

Det viktigste vi kan gjøre selv, er egentlig å forbruke mindre:

* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)

* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)

* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)

* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)

* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.

Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (27.02.2008)

Hei !

Dette ligger nok litt utenfor vårt område som energirådgivere :-)

Prøv f.eks. å søk videre herfra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Planeter


Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.02.2008)