Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 729 til 738 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
VINDKRAFT
når ble de første vindmøllene tatt i bruk i Norge? og hva ble de brukt til?
D.K. (02.03.2008)
Svar:
Hei Dina !
Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
For mer informasjon: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Mvh StigSvartjenesten enova (04.03.2008)
Spørsmål:
Hva skjer når n-type delen og p-type delen forbindes med en ledning og en lyspære?
N.N (02.03.2008)
Svar:
Hei!
Om dette er et spørsmål om solceller finner du nok svaret i denne tegningen: http://www.fornybar.no/defaultimage.axd?imageID=25&full=1
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (03.03.2008)
Dymano
Hei
Hvor mye strøm kan en dynamo på en sykkel lage.
Har de blitt bedre en de på den gamle sykkelen min?
Hva vil denne strømmen kunne brukes til i praksis. kan den holde liv i TVen min i en kort periode, kan det lages på ett batteri?
D. (27.02.2008)
Svar:
Hei Didrik !
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)
Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.
Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.
http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0
Mvh StigSvartjenesten enova (28.02.2008)
bivirkninger av olje og gass
jeg lurer på hvilke bivirkninger vi får ved bruk av olje og gass! svar så detaljert som mulig!!
H.A.S. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Bruken av fossile brensel som olje og gass fører blant annet til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima, noe som kan medføre store konsekvenser for både mennesker, dyr og planter. I tillegg fører bruk av fossilt brensel også til utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid, som vil danne sur nedbør.
Økt drivhuseffekt og sur nedbør kan du lese mer om her:
http://www.cicero.uio.no/home/
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.02.2008)
Hei
Hvordan produseres og overføres elektrisk energi i Norge ?
M.H. (27.02.2008)
Svar:
Hei Maria!
Stort sett all (omtrent 99 %) elektrisk energi som produseres i Norge kommer fra vannkraft. I tillegg har vi litt vindkraft. Det vil også komme en del gasskraft i de nermeste årene. Her finner du litt mer informasjon om dette: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10082
Og her finner du informasjon om hvordan elektrisk energi overføres i Norge: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10109
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.02.2008)
Hei!
Hvor stor del av oljeforekomstene som finnes på jorden, tror man er produsert til nå?
K.B. (26.02.2008)
Svar:
Hei Karoline!
Dette er meget interessant og aktuellt spørsmål. Mange mener at omtrent halvparten av oljeforekomstene allerede er produsert og konsumert. Hvis dette allerede har skjedd kan vi ha passert noe som kalles for "Peak Oil", det tidspunkt da største daglig produksjon er som størst og bare vil minske. Når etterspørselen bare blir større og større, som den blir med økende økonomisk vekst, vil prisen for olje øke. Hvilke forekomster som er økonomisk mulig å utvinne kommer veldig mye an på oljeprisen, med økende pris vil reservene på en måte øke. Derfor er det sannsynlig at oljen ikke vil ta slut, men at prisen vil bli så høy at det vil være mer interessant å bruke annen energi. Du kan lese mer om Peak Oil, produksjon og reserver av olje her:
http://www.dn.no/energi/article1115987.ece
http://nn.wikipedia.org/wiki/Peak_oil
Her er for øvrig situasjonen for oljeforekomster/produksjon på norsk kontinentalsokkel:
http://www.npd.no/Norsk/Produkter+og+tjenester/Publikasjoner/Faktaheftet/Faktaheftet+2007/Kapittel+10.htm
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.02.2008)
fakta om energi kildene olje,gass og kull
kan du gi meg lidt fakta om disse energikjildene?
på forhand! takk!!!
mvh signe-marie
S.M. (26.02.2008)
Svar:
Hei Signe-Marie !
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Fossile brennstoff er i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert. Olje, gass og kull er altså egentlig døde planter og dyr.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
For mer info kan du søke på http://www.puggandplay.com.
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (27.02.2008)
gasskraft
Heii :)
vi har et prosjekt på skolen innen gasskraft.
jeg lurte på to ting :
1. Hva er det viktigeste du bør vie om gasskrssftverk ?
2. Hva er det viktigeste du bør vie om gass ?
takk, takk ;)
H.&.C. (25.02.2008)
Svar:
Hei Hanne & co!
Her er litt informasjon om gass og gasskraftverk:
Fordeler:
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Ellers kan dere sjekke Wikipedia for informasjon om (natur)gass: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturgass
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (27.02.2008)
snarest !!
Hvem oppfant elektrisiteten ?
Har ikke funnet svar i wikipedia
Tilbakemelding snarest mulig =)
J. (26.02.2008)
Svar:
Hei Jan !
Strøm kalles også elektrisitet. Begrepet elektrisitet ble innført av Elizabeth I's livlege William Gilbert rundt år 1600. Han brukte betegnelsen electra om den tiltrekkende kraften som man siden oldtiden har visst oppstod når rav (fra furu) ble gnidd. "Elektra" betyr "ravlik" på gresk. På 1700-tallet ble det klart at det finnes to slags elektrisitet, "glass-elektrisitet" (positiv) og "lakk-elektrisitet". (negativ) som oppstår ved gnidning av glass og lakk. Man visste også at like elektriske ladninger frastøter hverandre, og ulik ladninger tiltrekker hverandre. Inntil slutten av 1700-tallet kjente man bare elektriske ladninger som var i ro (statisk elektrisitet). Da forstod Galvani at elektriske ladninger også kunne bevege seg, og Volta lagde i 1800 sitt berømte batteri, Voltasøylen. I 1820 fant Ørsted at en elektrisk strøm skapte et magnetisk felt omkring seg, og 1831 oppdaget Faraday at et magnetfelt kunne skape elektrisk strøm i ledninger. Fra da av gikk utviklingen i et stadig økende tempo. En slags elektrisk motor ble bygd allerede i 1830-årene, en elektrisk lysbue ble første gang brukt til belysning 1846. I 1867 utviklet Siemens en generator (dynamo) som åpnet veien til billig produksjon av elektrisitet. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk elektrisitet stadig større utbredelse, og bruksområdene økte.
Thomas Alv Edison var både vitenskapsmann og oppfinner. Han eksperimenterte mye med elektrisitet, og i 1879 fant han opp det elektriske lyset. Senere fant han opp platespilleren (fonografen) og filmkameraet. Disse tre oppfinnelsene var starten for mange fabrikker og forretninger, som plate- og filmselskap. Mye av det Thomas Alva Edison fant opp har hatt stor innvirkning på folks liv over hele verden.
Mvh StigSvartjenesten enova (27.02.2008)
økt drivhuseffekt
hva er fordelene ved økt drivhuseffekt?
A.I. (26.02.2008)
Svar:
Hei Anja !
Det er mange forskjellige teorier rundt hva konsekvensene av drivhuseffekten vil bli.
FN`s klimapanel er enige om at de fleste er negative. På enkelte steder vil økte temperaturer kunne slå positivt ut (i alle fall på kort sikt) med tanke på jordbruk og fiskeri. Dette er omstridt og vi har ingen fasitsvar på dette. På steder med svært lave temperaturer vil det også slå positivt ut med hensyn til at færre vil dø av kulde.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, det er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
I Norge er det sannsynlig at klimaet vil bli varmere og våtere i fremtiden. Her finner du en brosjyr om hvordan Norges klima vil kunne se ut om 100 år (klikk på Presse og Media): http://regclim.met.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (27.02.2008)