Spør en energirådgiver!

Hei !

NVE har laget en fin oversikt på dette:

www.nve.no
(snarvei nede på høyresiden)

Eller direkte link:

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=7786

hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (16.02.2006)

Hei!

Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:

1. Om lag 28% av det stasjonære energiforbruket, eller om lag 45 TWh, går med i husholdningen.
2. Mindre enn 0,1 av det stasjonære forbruket ble i 2003 dekket av vindkraft, eller om lag 218GWh. Senere er det kommet en rekke nye vindkraftanlegg i drift, uten at tall for dagens produksjon er oppgitt.
3. Vindkraften lagres ikke, men mates direkte inn på strømnettet, som må være dimensjonert for dette formålet.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Johnny!

Naturgass er gassen som hentes opp fra underjordiske lagre som har ligget der i millioner av år.
For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Gass inneholder mer hydrogen enn olje. I tillegg er det meget små forekomster av svovel og tungmetaller i gass.

Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. Naturgass fraktes ofte i rørledninger.

Våtgass består i hovedsak av gassene etan, propan, normal- og isobutan og nafta i forskjellige mengder. En undergruppe av våtgassen er LPG (Liquefied Petroleum Gas), som består av en blanding av propan og butaner. Disse gassene fraktes i tank (skip eller tankbil).

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Inger Andrea!

Strømhjul ble brukt på de gamle vannmøllene. Disse var plassert slik at vannet traff skovlene på undersiden og drev på denne måten hjulet rundt.

Senere ble overfallshjulet oppfunnet. Her ledes vannet inn fra toppen av hjulet, og dermed er det først og fremst vekten av vannet på skovlene som driver hjulet rundt. Dette er en langt mer effektiv løsning, spesielt i bekker med liten vannføring.

Du kan finne mer om dette på en dansk nettside: http://www.molledag.dk/nollehist/page3.html.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Colin!

Det er godt mulig at det ikke bare er i gymsalen at miljøet blir dårlig av gamle og velbrukte gymsokker, men dette er et spørsmål du bør prøve å få besvart hos andre organer, som f.eks. Statens forurensningstilsyn http://www.sft.no.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Vidar
Meningene om vindkraft og miljø er mange og motstridende. Miljøvernforbundet mener det er en forbannelse og kaller vindmølleparkene en nedbygging av norsk natur. Bellona mener på sin side at vindkraft er positivt og at vi er forpliktet til å ta den i bruk. Det er spesielt inngrepene i naturen som kritiseres, herunder også den visuelle "forurensningen" man vil få.

Forutsetter vi et forbruk på ca. 400 GWh i forbruk på en slik småby, og man setter opp møller på 2,5 MW. Driftstid kan være ca. 3000 timer/år (vindtid).Dette gir 400/((2,5*3000)/1000)= 53 møller (forutsatt at disse produserer maks samtlige 3000 timer). Vindstille perioder er jo også en utfordring...

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Line!

Jeg får først vise til nylig avgitte svar om emnet, men skal prøve å svare kort på nye momenter som du kommer med.

Hittil har det vært billigst å bygge ut vannkraftanlegg sett i forholdt til strømproduksjonen i forhold til anleggskostnadene. Etter hvert er mulighetene for å bygge ut vannkraft i større målestokk blitt kraftig redusert, og kostnadene har økt. Det er imidlertid fortsatt et ganske stort potensiale for å bygge ut små vannkraftanlegg (mikro- mini- og småkraft) til lave kostnader og med god inntjening.

Vindkraftanleggene har stort sett større anleggskostnader i forhold til produksjonen, og de fleste som hittil er satt opp er så langt jeg vet med en viss støtte fra myndighetene. Det skal visst fortsatt være et potensiale for å senke kostnadsnivået i forhold til produserte kWh. Her er en selvsagt avhengig av at vindmøllene er plassert slik at de er i drift i større deler av året, samtidig som de ikke ligger for langt unna et strømnett med kapasitet til å ta unna produksjonen. Dersom en må anlegge nye kraftlinjer over store avstander, stiger kostnadene. Samtidig vil det medføre energitap i nettet (som øker med avstanden) før energien når fram til kundene.

Miljøvennlighet er ikke bare mangel på utslipp av klimaskadelige stoffer, men også direkte naturinngrep i form av tekniske installasjoner som selve anleggene, kraftlinjer, veier og sprengningsmasser. Å sette opp et overslag over strømproduksjon og kronekostnader i forhold til dette er vel nærmest umulig. Dette blir alltid gjenstand for skjønnsmessige vurderinger av politikere og andre.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Pia!

Forskjellen mellom vannkraft og vindkraft er nettopp besvart, så det finner du nok ut av. Søk i tidligere svar ved å skive enten vannkraft eller vindkraft i søkefeltet.

Hva som er best avhenger dels av hvordan et vannkraft verk eller et vindkraftverk påvirker natur og miljø der det plasseres. Når disse først er i drift, vil fordelen med vannkraft være stabil drift så lenge det er nok vann i magasinene. Vindkraften er mye mer ustabil, etter som anleggene bare går når det er vind.

Det er derfor en stor fordel å samkjøre vindkraftanlegg med vannkraftanlegg, som har den fordelen at driften lett lar seg regulere opp eller ned i omvendt takt med vindkraftproduksjonen. Norge er derfor mye bedre egnet for vindkraft enn land der alternativet er varmekraftanlegg, som ikke kan reguleres opp og ned på samme måte.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei!

Forskjellen ligger i hva slags ressurs som utnyttes, og de innretninger som skal til for dette formålet.

Vannkraftstasjoner bygges der en kan utnytte større eller mindre vannfall, og innebærer som oftest at en samler vannressursen i et magasin, slik at en får forholdsvis jevn tilgang til ressursen hele året.

Vindkraft utnytter vindressursen. Vindmøllene må derfor settes opp på steder med mye og jevn vind hele året sett under ett.

I begge tilfeller foregår strømproduksjonen ved hjelp av turbiner som driver generatorer som omdanner energien til elektrisitet. Og turbinene blir satt i rotasjon av strømmende vann i det ene systemet og av vinden i det andre.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)

Hei Inger!

Metangass er et resultat av forråtnelse av biologisk materiale. I myrer og sumper er det svært lite oksygen, og forråtnelsesprosessen foregår derfor langsomt og ved hjelp av anaerobe bakterier som ikke trenger oksygen. Gjennom nedbrytningen produserer disse bakteriene metangass som etter hvert stiger opp til overflaten

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.02.2006)