Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 726 til 735 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hvordan pumpes olje opp?
jeg har 3 spørsmål; det ene lyder slik: Hvordan pumpes oljen opp? en litt god oh lang forklarinh hadde vært kjempe koselig. og de andre lyder slik: hva blir olje gjort om til? og hvordan skjer dette?
Tusen takk for hjelpen
B. (03.03.2008)
Svar:
Hei !
For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.
Nede i jordskorpa står olja og gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.
Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.
Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.03.2008)
Type energi, fordeler og ulemper
Jeg ønsker å få beskrevet fordeler og ulemper med hensyn til CO2 utslipp - ved de forskjellige energi kilder vi har i dag! - Dette gjelder alle som; olje, gass, kull, ved, sol, atom, vind, bølge, vind, tidvann - osv... Dette også med tanke på etterkommende slekter!?
K.O.K. (02.03.2008)
Svar:
Hei !
Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke. Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/
De andre energikildene du nevner; olje, gass, kull osv bruker vi ofte betegnelsen ikke fornybare energikilder eller fossile brensler og disse er befengt med CO2-utslipp. Her er litt om fordelene og ulempene:
Ulemper:
Fossile brensler har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis når stoffene forbrenner. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.
Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.
Fordeler:
* Olje og gass har høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter olje. Dette er veldig viktig når du skal lagre mye energi på liten plass, sånn som i biler.
* De er lette å frakte, dette gjelder spesiellt for olje.
* De har høy brukskomfort.
* Norge har MYE gass og olje: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer for eksempel 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* Energikildene er ikke avhengig av været, sånn som vann- og vindkraft er.
* Energikildene oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.03.2008)
kullkraft
Hei .. :D
vi har nå et prosjekt , så det hadde vært fint å fått svar så raskt som mulig .. :)
jeg lurer på tre ting:
1. Hva er ulempene med kullkraft?
2. Hva er fordelene med kullkraft?
3. Hva er de viktigeste faktaen du bør kunne om kullkraftver?
S. (03.03.2008)
Svar:
Hei Susanne !
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Se også http://www.puggandplay.com.
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (04.03.2008)
VINDKRAFT
når ble de første vindmøllene tatt i bruk i Norge? og hva ble de brukt til?
D.K. (02.03.2008)
Svar:
Hei Dina !
Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
For mer informasjon: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Mvh StigSvartjenesten enova (04.03.2008)
Spørsmål:
Hva skjer når n-type delen og p-type delen forbindes med en ledning og en lyspære?
N.N (02.03.2008)
Svar:
Hei!
Om dette er et spørsmål om solceller finner du nok svaret i denne tegningen: http://www.fornybar.no/defaultimage.axd?imageID=25&full=1
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (03.03.2008)
Dymano
Hei
Hvor mye strøm kan en dynamo på en sykkel lage.
Har de blitt bedre en de på den gamle sykkelen min?
Hva vil denne strømmen kunne brukes til i praksis. kan den holde liv i TVen min i en kort periode, kan det lages på ett batteri?
D. (27.02.2008)
Svar:
Hei Didrik !
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)
Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.
Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.
http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0
Mvh StigSvartjenesten enova (28.02.2008)
bivirkninger av olje og gass
jeg lurer på hvilke bivirkninger vi får ved bruk av olje og gass! svar så detaljert som mulig!!
H.A.S. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Bruken av fossile brensel som olje og gass fører blant annet til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima, noe som kan medføre store konsekvenser for både mennesker, dyr og planter. I tillegg fører bruk av fossilt brensel også til utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid, som vil danne sur nedbør.
Økt drivhuseffekt og sur nedbør kan du lese mer om her:
http://www.cicero.uio.no/home/
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.02.2008)
Hei
Hvordan produseres og overføres elektrisk energi i Norge ?
M.H. (27.02.2008)
Svar:
Hei Maria!
Stort sett all (omtrent 99 %) elektrisk energi som produseres i Norge kommer fra vannkraft. I tillegg har vi litt vindkraft. Det vil også komme en del gasskraft i de nermeste årene. Her finner du litt mer informasjon om dette: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10082
Og her finner du informasjon om hvordan elektrisk energi overføres i Norge: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10109
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.02.2008)
Hei!
Hvor stor del av oljeforekomstene som finnes på jorden, tror man er produsert til nå?
K.B. (26.02.2008)
Svar:
Hei Karoline!
Dette er meget interessant og aktuellt spørsmål. Mange mener at omtrent halvparten av oljeforekomstene allerede er produsert og konsumert. Hvis dette allerede har skjedd kan vi ha passert noe som kalles for "Peak Oil", det tidspunkt da største daglig produksjon er som størst og bare vil minske. Når etterspørselen bare blir større og større, som den blir med økende økonomisk vekst, vil prisen for olje øke. Hvilke forekomster som er økonomisk mulig å utvinne kommer veldig mye an på oljeprisen, med økende pris vil reservene på en måte øke. Derfor er det sannsynlig at oljen ikke vil ta slut, men at prisen vil bli så høy at det vil være mer interessant å bruke annen energi. Du kan lese mer om Peak Oil, produksjon og reserver av olje her:
http://www.dn.no/energi/article1115987.ece
http://nn.wikipedia.org/wiki/Peak_oil
Her er for øvrig situasjonen for oljeforekomster/produksjon på norsk kontinentalsokkel:
http://www.npd.no/Norsk/Produkter+og+tjenester/Publikasjoner/Faktaheftet/Faktaheftet+2007/Kapittel+10.htm
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.02.2008)
fakta om energi kildene olje,gass og kull
kan du gi meg lidt fakta om disse energikjildene?
på forhand! takk!!!
mvh signe-marie
S.M. (26.02.2008)
Svar:
Hei Signe-Marie !
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Fossile brennstoff er i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert. Olje, gass og kull er altså egentlig døde planter og dyr.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
For mer info kan du søke på http://www.puggandplay.com.
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (27.02.2008)