Spør en energirådgiver!

Hei !

Dette er vel egentlig ikke vårt område (energirådgiving), men følgende definisjon fant jeg på www.caplex.no

Fjellkjedefoldning:
Hevning av deler av jordskorpen til fjellkjede ved at store landmasser beveger seg sakte mot hverandre gjennom millioner av år på en slik måte at en av el. begge landmassene presses opp i kollisjonssonen ved forkastninger, jordskjelv og vulkanisme. Starter gjerne i hav el. i kanten av hav, der jordskorpen er tynnest og svakest.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (05.03.2008)

Hei !

Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..


Torben Søraas

Svartjenesten enova (05.03.2008)

Hei !

Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..

Torben Søraas

Svartjenesten enova (05.03.2008)

Hei !

Her kan du finne mer stoff om dette:

Vindenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Bølgeenergi og tidevannenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
http://www.enova.no/?itemid=4207
http://www.enova.no/?itemid=74
http://www.tidevannsenergi.com.


Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg dreper ørn, havørn og andre fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet aldri når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet aldri hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen synes store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Vindkraftanlegg lager støy, og noen plages av denne
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.

Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
Den viktigste er kanskje at vindkraft
* er fornybar
* lager ikke klimautslipp
* er tilgjengelig i rikt monn i vårt land
* er en "gratis" ressurs
* er mulig å bygge ut når vi (nesten) har tatt alle vassdragene

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Så litt om tidevannsanlegg:
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (05.03.2008)

Hei Monica !

Litt om magnetisme:
Surrer man ei ledning rundt en spiker og kobler ledningsendene til et batteri, vil spikeren bli magnetisk - med en magnetisk "nordpol" og en "sørpol".
Det er altså mulig å "oversette" elektrisk strøm til magnetisme.

Neste steg er å bytte ut spikeren med en metallring og så surre rundt ei ledning på hver sin side av ringen. Batteriet er ei kilde for likestrøm, med en pluss-pol og en minuspol. Hvis vi tenker oss at vi snur batteriet hurtig fram og tilbake og rekker å koble det til den ene ledningen hver gang, så har vi laget en vekselstrøm i kretsen.

Denne vekselstrømmen gjør at magnetfeltet vi lager i metallringen også snur fram og tilbake hele tiden.

Siden det er mulig å oversette strøm til magnetisme, er det også mulig å oversette magnetisme til strøm; altså gå motsatt vei. Denne oversettingen tilbake til strøm krever at magnetfeltet veksler (snur) hele tiden, og dermed fungerer det kun med vekselstrøm.

Når vi har fått et magnetfelt som snur fram og tilbake i ringen, vil det begyne å gå en (veksel-)strøm i den andre ledningen vi surret rundt jernringen.

For mere info om magnetisme er dette en god side som vil hjelpe deg videre..

http://no.wikipedia.org/wiki/Magnetfelt

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.03.2008)

Hei !

For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.

Nede i jordskorpa står olja og gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.

Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.

Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.03.2008)

Hei !

Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke. Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/

De andre energikildene du nevner; olje, gass, kull osv bruker vi ofte betegnelsen ikke fornybare energikilder eller fossile brensler og disse er befengt med CO2-utslipp. Her er litt om fordelene og ulempene:

Ulemper:
Fossile brensler har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis når stoffene forbrenner. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.
Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Fordeler:
* Olje og gass har høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter olje. Dette er veldig viktig når du skal lagre mye energi på liten plass, sånn som i biler.
* De er lette å frakte, dette gjelder spesiellt for olje.
* De har høy brukskomfort.
* Norge har MYE gass og olje: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer for eksempel 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* Energikildene er ikke avhengig av været, sånn som vann- og vindkraft er.
* Energikildene oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.03.2008)

Hei Susanne !

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Se også http://www.puggandplay.com.

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.03.2008)

Hei Dina !

Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.

"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)


For mer informasjon: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497


Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.03.2008)

Hei!

Om dette er et spørsmål om solceller finner du nok svaret i denne tegningen: http://www.fornybar.no/defaultimage.axd?imageID=25&full=1

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (03.03.2008)