Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 717 til 726 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
gasskraftverk
hvor mye strøm produserer et gasskraftverk på en oljeplattform i gjennomsnitt i Norge?
T. (06.03.2008)
Svar:
Hei Turid !
Vi sitter ikke på detaljer om dette men hvis du leter på vedlagte link så finner du det garantert.
http://www.gassnova.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (06.03.2008)
vannets kretsløp
hei!!!
jeg lurer på hva det menes med vannets kresløp
N.N (05.03.2008)
Svar:
Hei !
Stikkordet her er "vannets kretsløp". det kan du lese om her:
http://www.skoletorget.no/abb/nat/vann/krets.htm
Her er også en flott nettside som du vil kunne ha nytte av:
www.norsknettskole.no/filer/fu03/203perkjerra/eksamen/
StigSvartjenesten enova (06.03.2008)
Bioenergi
Hei, hvis jeg skal skrive en oppgave om bioenergi, hva bør jeg ha med?
N.N (05.03.2008)
Svar:
Hei !
Bioenergi er energiinnholdet i biomasse, først og fremst fra planter og trær.
Bioenergi omfatter ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp og brukes til energiformål (biogass).
Bioenergi er fornybar i motsetning til fossil energi, som er dannet for mange millioner år siden (kull, olje og naturgass).
Du kan lese mer om i rapporten "Fornybar energi 2007" og den kan lastes ned herfra:
http://www.fornybar.no/
Se på side 48 og videre...
Du kan også se nærmere på hjemmesidene til Norsk Bioenergiforening:
www.nobio.no
Mvh StigSvartjenesten enova (05.03.2008)
Enøk
Hei! Vi holder på med ett prosjekt på skolen og lurte på om du kunne fortelle oss mer om enøk. Hvis du kan så legge også gjerne med litt informasjon om klimadebatten. Svar fortest mulig!:)
T.O.I. (05.03.2008)
Svar:
Hei !
Norge er blant de landene i verden som bruker
mest energi.Betydningen av enøk eller energiøkonomisering
øker stadig fordi vi har begrensede
energiressurser og på grunn av miljøhensyn.
Det er viktig å arbeide for å øke produktiviteten
av vår egen energibruk. Det vil si å bruke
minst mulig energi og få mer ut av den energien
vi har til rådighet. Derfor er det viktig å
"reservere" elektrisitet til elektriske apparater
og heller benytte energiformer som olje, gass,
varmepumpe og bioenergi til oppvarming.
Ellers er det bred enighet om at det er en negativ kobling mht klimaet og økt energiforbruk. Dette kan du f.eks. lese mer om her:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=259
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=260
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.03.2008)
fjellkjedefoldning
hva er en fjellkjedefoldning?nevn minst to kjente fjellkjedefoldninger. hvor i verden finner vi dem? hvilke type indre prosesser skjer i det området?
C. (05.03.2008)
Svar:
Hei !
Dette er vel egentlig ikke vårt område (energirådgiving), men følgende definisjon fant jeg på www.caplex.no
Fjellkjedefoldning:
Hevning av deler av jordskorpen til fjellkjede ved at store landmasser beveger seg sakte mot hverandre gjennom millioner av år på en slik måte at en av el. begge landmassene presses opp i kollisjonssonen ved forkastninger, jordskjelv og vulkanisme. Starter gjerne i hav el. i kanten av hav, der jordskorpen er tynnest og svakest.
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.03.2008)
sedimenter
hvor i verden finner vi dannelsen av store sedimenter i dag?
M. (05.03.2008)
Svar:
Hei !
Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.03.2008)
sedimenter
hvor i verden finner vi dannelsen av store sedimenter idag?
N.N (05.03.2008)
Svar:
Hei !
Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.03.2008)
Prosjekt
Hei !
vi har et prosjkt på skolen om fornybare energi kilder.
Jeg lurer på hvilke fordeler og ulemper det er med vindenergi, bølgeenergi og tidevannenergi.
svar fortest mulig !
I.H. (04.03.2008)
Svar:
Hei !
Her kan du finne mer stoff om dette:
Vindenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Bølgeenergi og tidevannenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
http://www.enova.no/?itemid=4207
http://www.enova.no/?itemid=74
http://www.tidevannsenergi.com.
Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg dreper ørn, havørn og andre fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet aldri når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet aldri hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen synes store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Vindkraftanlegg lager støy, og noen plages av denne
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.
Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
Den viktigste er kanskje at vindkraft
* er fornybar
* lager ikke klimautslipp
* er tilgjengelig i rikt monn i vårt land
* er en "gratis" ressurs
* er mulig å bygge ut når vi (nesten) har tatt alle vassdragene
Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.
Så litt om tidevannsanlegg:
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Torben SøraasSvartjenesten enova (05.03.2008)
magnet
heii:)
Vi har et prosjekt på skolen om magnet og magnetisme.
Jeg lurer på:
1. Hvordan man tegner magnetfeltene som virker rundt en magnet.
2. Hvilke grunnstoffer finnes det i de fleste magneter?
Håper på svar så raskt som mulig!:) ( Helst før Torsdag , skal da fremføre det.
PÅ forhånd takk!
M. (04.03.2008)
Svar:
Hei Monica !
Litt om magnetisme:
Surrer man ei ledning rundt en spiker og kobler ledningsendene til et batteri, vil spikeren bli magnetisk - med en magnetisk "nordpol" og en "sørpol".
Det er altså mulig å "oversette" elektrisk strøm til magnetisme.
Neste steg er å bytte ut spikeren med en metallring og så surre rundt ei ledning på hver sin side av ringen. Batteriet er ei kilde for likestrøm, med en pluss-pol og en minuspol. Hvis vi tenker oss at vi snur batteriet hurtig fram og tilbake og rekker å koble det til den ene ledningen hver gang, så har vi laget en vekselstrøm i kretsen.
Denne vekselstrømmen gjør at magnetfeltet vi lager i metallringen også snur fram og tilbake hele tiden.
Siden det er mulig å oversette strøm til magnetisme, er det også mulig å oversette magnetisme til strøm; altså gå motsatt vei. Denne oversettingen tilbake til strøm krever at magnetfeltet veksler (snur) hele tiden, og dermed fungerer det kun med vekselstrøm.
Når vi har fått et magnetfelt som snur fram og tilbake i ringen, vil det begyne å gå en (veksel-)strøm i den andre ledningen vi surret rundt jernringen.
For mere info om magnetisme er dette en god side som vil hjelpe deg videre..
http://no.wikipedia.org/wiki/Magnetfelt
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (04.03.2008)
Hvordan pumpes olje opp?
jeg har 3 spørsmål; det ene lyder slik: Hvordan pumpes oljen opp? en litt god oh lang forklarinh hadde vært kjempe koselig. og de andre lyder slik: hva blir olje gjort om til? og hvordan skjer dette?
Tusen takk for hjelpen
B. (03.03.2008)
Svar:
Hei !
For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.
Nede i jordskorpa står olja og gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.
Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.
Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.03.2008)