Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 209 til 2 218 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
olje og gass
kan du så enkelt svara på ka olja e.
M. (16.02.2006)
Svar:
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (17.02.2006)
Tidevann
Hei!!
På skolen jeg går på skulle vi finne ut dette :
Hvorfor er det så stor tidevannsforskjell langs kysten ?
Jeg lurte på om dere/du kunne hjelpe meg å finne svar på det spørsmålet ?
C. (15.02.2006)
Svar:
Hei !
Veldig enkelt kan man si at månens gravitasjonskrefter trekker vannet i havet mot månen, slik at det buler ut på den siden av jorda som vender mot månen.
I tillegg til månen, sola og kontinentene finnes det også flere faktorer som virker inn på tidevannet: For eksempel det at månen ikke går i en perfekt sirkel rundt jorda, men beveger seg i en ellipse, og dermed gir en forsterket og svekket virkning.
Formen på kystlinja og havbunnen påvirker den vertikale forskjellen mellom flo og fjære på flere måter. I en vik med en stor munning som blir smalere i bunnen, vil for eksempel det enorme volumet av tidevann bli tvunget oppover, og forårsake større forskjeller.
Forskjellen i vannstand avhenger altså av hvor du befinner deg. Ved øyer i åpent hav er tidevannsvekslingen ubetydelig. Ved fastlandskystene er den meget forskjellig med hensyn til både tid og størrelse.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (16.02.2006)
Vindkraft!
Hvor i Norge finner vi vindmøller, og hvor er det planlagt vindmølleparker?
K. (15.02.2006)
Svar:
Hei !
NVE har laget en fin oversikt på dette:
www.nve.no
(snarvei nede på høyresiden)
Eller direkte link:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=7786
hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (16.02.2006)
heij=)
vi har prosjekt om vindenergi på skolen og vi lurte på noen spørsmål vi ikke finner svar på noen steder:
1)Hvor stor del av norges kraftforbruk går til husstander?
2)Hvor mye dekker vindkraft av det totale kraftforbruket i Norge
3)Hvor lagres vindkraften?'
På forhånd, tusen takk=)
N.N (14.02.2006)
Svar:
Hei!
Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:
1. Om lag 28% av det stasjonære energiforbruket, eller om lag 45 TWh, går med i husholdningen.
2. Mindre enn 0,1 av det stasjonære forbruket ble i 2003 dekket av vindkraft, eller om lag 218GWh. Senere er det kommet en rekke nye vindkraftanlegg i drift, uten at tall for dagens produksjon er oppgitt.
3. Vindkraften lagres ikke, men mates direkte inn på strømnettet, som må være dimensjonert for dette formålet.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Naturgass.
hva er naturgass ?
J. (13.02.2006)
Svar:
Hei Johnny!
Naturgass er gassen som hentes opp fra underjordiske lagre som har ligget der i millioner av år.
For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Gass inneholder mer hydrogen enn olje. I tillegg er det meget små forekomster av svovel og tungmetaller i gass.
Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. Naturgass fraktes ofte i rørledninger.
Våtgass består i hovedsak av gassene etan, propan, normal- og isobutan og nafta i forskjellige mengder. En undergruppe av våtgassen er LPG (Liquefied Petroleum Gas), som består av en blanding av propan og butaner. Disse gassene fraktes i tank (skip eller tankbil).
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
vannkraft
kan du forklare ordene "strømhjul" og "overfallshjul"?
I.A. (13.02.2006)
Svar:
Hei Inger Andrea!
Strømhjul ble brukt på de gamle vannmøllene. Disse var plassert slik at vannet traff skovlene på undersiden og drev på denne måten hjulet rundt.
Senere ble overfallshjulet oppfunnet. Her ledes vannet inn fra toppen av hjulet, og dermed er det først og fremst vekten av vannet på skovlene som driver hjulet rundt. Dette er en langt mer effektiv løsning, spesielt i bekker med liten vannføring.
Du kan finne mer om dette på en dansk nettside: http://www.molledag.dk/nollehist/page3.html.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Gymsokker - en trussel mot miljøet?
Hei! Jeg er en aktiv og miljøbevisst gutt som i langt tid har kunnet nyte gymsokkens gleder. Å sprade over linoliumsgulvet i gymsokker i skolens gymnastikktimer har gitt meg en stor frihetsfølelse - og god samvittighet - inntil nå. Det har nemlig kommet meg for øre at plasten gymsokkene er laget av er svært skadelig for miljøet (jeg pleier å brenne dem når de blir sure) og at gymsokkindustrien er blant værstingene i klassen. Stemmer dette? Bør jeg legge gymsokkene på hylla?
C. (10.02.2006)
Svar:
Hei Colin!
Det er godt mulig at det ikke bare er i gymsalen at miljøet blir dårlig av gamle og velbrukte gymsokker, men dette er et spørsmål du bør prøve å få besvart hos andre organer, som f.eks. Statens forurensningstilsyn http://www.sft.no.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Kan du hjelpe meg! Vindkraft
Hvorfor er det noen som ikke vil ha vindmøller?
Og et spørsmål til Hvor mange vindmøller må til for å skaffe nok kraft til en liten by (20 000 innbyggere)?
V. (15.02.2006)
Svar:
Hei Vidar
Meningene om vindkraft og miljø er mange og motstridende. Miljøvernforbundet mener det er en forbannelse og kaller vindmølleparkene en nedbygging av norsk natur. Bellona mener på sin side at vindkraft er positivt og at vi er forpliktet til å ta den i bruk. Det er spesielt inngrepene i naturen som kritiseres, herunder også den visuelle "forurensningen" man vil få.
Forutsetter vi et forbruk på ca. 400 GWh i forbruk på en slik småby, og man setter opp møller på 2,5 MW. Driftstid kan være ca. 3000 timer/år (vindtid).Dette gir 400/((2,5*3000)/1000)= 53 møller (forutsatt at disse produserer maks samtlige 3000 timer). Vindstille perioder er jo også en utfordring...
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (15.02.2006)
vannkraft og vindkraft
Jeg bare lurte på hva som er forskjellen på vannkraft og vindkraft, økonomisk, og hva som produserer mest strøm i forhold til kostnader, miljøvennlighet og utnyttelse?
L. (14.02.2006)
Svar:
Hei Line!
Jeg får først vise til nylig avgitte svar om emnet, men skal prøve å svare kort på nye momenter som du kommer med.
Hittil har det vært billigst å bygge ut vannkraftanlegg sett i forholdt til strømproduksjonen i forhold til anleggskostnadene. Etter hvert er mulighetene for å bygge ut vannkraft i større målestokk blitt kraftig redusert, og kostnadene har økt. Det er imidlertid fortsatt et ganske stort potensiale for å bygge ut små vannkraftanlegg (mikro- mini- og småkraft) til lave kostnader og med god inntjening.
Vindkraftanleggene har stort sett større anleggskostnader i forhold til produksjonen, og de fleste som hittil er satt opp er så langt jeg vet med en viss støtte fra myndighetene. Det skal visst fortsatt være et potensiale for å senke kostnadsnivået i forhold til produserte kWh. Her er en selvsagt avhengig av at vindmøllene er plassert slik at de er i drift i større deler av året, samtidig som de ikke ligger for langt unna et strømnett med kapasitet til å ta unna produksjonen. Dersom en må anlegge nye kraftlinjer over store avstander, stiger kostnadene. Samtidig vil det medføre energitap i nettet (som øker med avstanden) før energien når fram til kundene.
Miljøvennlighet er ikke bare mangel på utslipp av klimaskadelige stoffer, men også direkte naturinngrep i form av tekniske installasjoner som selve anleggene, kraftlinjer, veier og sprengningsmasser. Å sette opp et overslag over strømproduksjon og kronekostnader i forhold til dette er vel nærmest umulig. Dette blir alltid gjenstand for skjønnsmessige vurderinger av politikere og andre.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Vannkraft
Hei!
Jeg har et prosjekt om vannkraft, og lurte på om dere kunne svare på dette:
- Hva er vannkraft?
- Hva er forskjellen på vandkraft og vindkraft? (hva som er best)
- Kan dere forklare kort om vindkraft?
P. (14.02.2006)
Svar:
Hei Pia!
Forskjellen mellom vannkraft og vindkraft er nettopp besvart, så det finner du nok ut av. Søk i tidligere svar ved å skive enten vannkraft eller vindkraft i søkefeltet.
Hva som er best avhenger dels av hvordan et vannkraft verk eller et vindkraftverk påvirker natur og miljø der det plasseres. Når disse først er i drift, vil fordelen med vannkraft være stabil drift så lenge det er nok vann i magasinene. Vindkraften er mye mer ustabil, etter som anleggene bare går når det er vind.
Det er derfor en stor fordel å samkjøre vindkraftanlegg med vannkraftanlegg, som har den fordelen at driften lett lar seg regulere opp eller ned i omvendt takt med vindkraftproduksjonen. Norge er derfor mye bedre egnet for vindkraft enn land der alternativet er varmekraftanlegg, som ikke kan reguleres opp og ned på samme måte.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)