Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 207 til 2 216 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hva er fordelen og ulempen med oljenergi?
Hva er fordelen og ulempen med oljenergi?
E. (17.02.2006)
Svar:
Hei Elisabeth!
Det kan være flere fordeler med å bruke olje (inkl. biprodukter som bensin og parafin) som energikilde, som:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Oljen er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikk alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.02.2006)
Tyngdekraften
Hei !
Enda et spørsmål fra meg men det handler om Tyngdekraften.
Vi skulle finne ut :Hvordan virker tyngdekraften fra månen på jorda ?
Jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg.
Takk på forhånd !!!!
C. (16.02.2006)
Svar:
Hei Cecilie
Det er egentlig ingen som helt har funnet ut hvordan tyngdekraften virker!! I tillegg er den usynlig, og virker på lang avstand!
Men vi har sett at alt vi slipper, ramler ned - og at all masse som kommer nær f.eks. jordas tyngdefelt, trekkes mot jorda. Dermed har vi erfart at tyngdekraft finnes, og at man kan regne med den over alt.
Det er slik at masse trekker til seg annen masse. To separate masser - som månen og jorda - vil trekke på hverandre med like stor kraft. Dette blir akkurat som om du har en ball i en tråd som du snurrer rundt og rundt deg selv: Du må trekke/holde i snora slik at ikke ballen fyker avgårde bort fra deg, og du kjenner at ballen trekker tilbake i snora, og "vil avgårde" bort fra deg.
Krafta du må bruke er like stor som krafta ballen "sliter" med. Men kreftene er rettet stikk motsatt retning av hverandre, og derfor kommer ingen av dere av flekken.
Slik er det med månen og jorda også.
Kanskje du og dine klassekamerater en dag kan forklare oss hvorfor masse trekker med usynlig kraft på annen masse, og hvordan dette egentlig fungerer?
God helg fra
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (17.02.2006)
olje og gass
kan du så enkelt svara på ka olja e.
M. (16.02.2006)
Svar:
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (17.02.2006)
Tidevann
Hei!!
På skolen jeg går på skulle vi finne ut dette :
Hvorfor er det så stor tidevannsforskjell langs kysten ?
Jeg lurte på om dere/du kunne hjelpe meg å finne svar på det spørsmålet ?
C. (15.02.2006)
Svar:
Hei !
Veldig enkelt kan man si at månens gravitasjonskrefter trekker vannet i havet mot månen, slik at det buler ut på den siden av jorda som vender mot månen.
I tillegg til månen, sola og kontinentene finnes det også flere faktorer som virker inn på tidevannet: For eksempel det at månen ikke går i en perfekt sirkel rundt jorda, men beveger seg i en ellipse, og dermed gir en forsterket og svekket virkning.
Formen på kystlinja og havbunnen påvirker den vertikale forskjellen mellom flo og fjære på flere måter. I en vik med en stor munning som blir smalere i bunnen, vil for eksempel det enorme volumet av tidevann bli tvunget oppover, og forårsake større forskjeller.
Forskjellen i vannstand avhenger altså av hvor du befinner deg. Ved øyer i åpent hav er tidevannsvekslingen ubetydelig. Ved fastlandskystene er den meget forskjellig med hensyn til både tid og størrelse.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (16.02.2006)
Vindkraft!
Hvor i Norge finner vi vindmøller, og hvor er det planlagt vindmølleparker?
K. (15.02.2006)
Svar:
Hei !
NVE har laget en fin oversikt på dette:
www.nve.no
(snarvei nede på høyresiden)
Eller direkte link:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=7786
hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (16.02.2006)
heij=)
vi har prosjekt om vindenergi på skolen og vi lurte på noen spørsmål vi ikke finner svar på noen steder:
1)Hvor stor del av norges kraftforbruk går til husstander?
2)Hvor mye dekker vindkraft av det totale kraftforbruket i Norge
3)Hvor lagres vindkraften?'
På forhånd, tusen takk=)
N.N (14.02.2006)
Svar:
Hei!
Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:
1. Om lag 28% av det stasjonære energiforbruket, eller om lag 45 TWh, går med i husholdningen.
2. Mindre enn 0,1 av det stasjonære forbruket ble i 2003 dekket av vindkraft, eller om lag 218GWh. Senere er det kommet en rekke nye vindkraftanlegg i drift, uten at tall for dagens produksjon er oppgitt.
3. Vindkraften lagres ikke, men mates direkte inn på strømnettet, som må være dimensjonert for dette formålet.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Naturgass.
hva er naturgass ?
J. (13.02.2006)
Svar:
Hei Johnny!
Naturgass er gassen som hentes opp fra underjordiske lagre som har ligget der i millioner av år.
For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Gass inneholder mer hydrogen enn olje. I tillegg er det meget små forekomster av svovel og tungmetaller i gass.
Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. Naturgass fraktes ofte i rørledninger.
Våtgass består i hovedsak av gassene etan, propan, normal- og isobutan og nafta i forskjellige mengder. En undergruppe av våtgassen er LPG (Liquefied Petroleum Gas), som består av en blanding av propan og butaner. Disse gassene fraktes i tank (skip eller tankbil).
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
vannkraft
kan du forklare ordene "strømhjul" og "overfallshjul"?
I.A. (13.02.2006)
Svar:
Hei Inger Andrea!
Strømhjul ble brukt på de gamle vannmøllene. Disse var plassert slik at vannet traff skovlene på undersiden og drev på denne måten hjulet rundt.
Senere ble overfallshjulet oppfunnet. Her ledes vannet inn fra toppen av hjulet, og dermed er det først og fremst vekten av vannet på skovlene som driver hjulet rundt. Dette er en langt mer effektiv løsning, spesielt i bekker med liten vannføring.
Du kan finne mer om dette på en dansk nettside: http://www.molledag.dk/nollehist/page3.html.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Gymsokker - en trussel mot miljøet?
Hei! Jeg er en aktiv og miljøbevisst gutt som i langt tid har kunnet nyte gymsokkens gleder. Å sprade over linoliumsgulvet i gymsokker i skolens gymnastikktimer har gitt meg en stor frihetsfølelse - og god samvittighet - inntil nå. Det har nemlig kommet meg for øre at plasten gymsokkene er laget av er svært skadelig for miljøet (jeg pleier å brenne dem når de blir sure) og at gymsokkindustrien er blant værstingene i klassen. Stemmer dette? Bør jeg legge gymsokkene på hylla?
C. (10.02.2006)
Svar:
Hei Colin!
Det er godt mulig at det ikke bare er i gymsalen at miljøet blir dårlig av gamle og velbrukte gymsokker, men dette er et spørsmål du bør prøve å få besvart hos andre organer, som f.eks. Statens forurensningstilsyn http://www.sft.no.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Kan du hjelpe meg! Vindkraft
Hvorfor er det noen som ikke vil ha vindmøller?
Og et spørsmål til Hvor mange vindmøller må til for å skaffe nok kraft til en liten by (20 000 innbyggere)?
V. (15.02.2006)
Svar:
Hei Vidar
Meningene om vindkraft og miljø er mange og motstridende. Miljøvernforbundet mener det er en forbannelse og kaller vindmølleparkene en nedbygging av norsk natur. Bellona mener på sin side at vindkraft er positivt og at vi er forpliktet til å ta den i bruk. Det er spesielt inngrepene i naturen som kritiseres, herunder også den visuelle "forurensningen" man vil få.
Forutsetter vi et forbruk på ca. 400 GWh i forbruk på en slik småby, og man setter opp møller på 2,5 MW. Driftstid kan være ca. 3000 timer/år (vindtid).Dette gir 400/((2,5*3000)/1000)= 53 møller (forutsatt at disse produserer maks samtlige 3000 timer). Vindstille perioder er jo også en utfordring...
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (15.02.2006)