Spør en energirådgiver!

Hei Fabian!
Et par små hint:
Sjekk ut miljøvirkningen av å brenne olje,
spesielt med tanke på klimagassutslipp/global oppvarming,
men også syredannende utslipp.
Sjekk også oljens tidshorisont med hensyn på fornybarhet.

Kontra:
Mobile energibrukere, f.eks. fly:
Hva er enklest å ta med seg som energikilde?

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.03.2008)

Hei Arne!

Elvestrekninger som mister vann har konsekvenser både for ferskvannsbiologien i elva, men også for planteliv og dyreliv langs den samme elvestrekningen.
I Norge finnes det to institutter som spesielt er opptatt med vannforskning og naturforskning, nemlig Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Prøv først denne siden:
http://www4.nina.no/akvatisk/

I tillegg vil både Naturvernforbundet, Natur og ungdom, Bellona og andre miljøroganisasjoner ha mye å fortelle. (se hjemmesidene)
Ellers bør en prat med biologilærerne på skola også kunne hjelpe.

Lykke til !


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (31.03.2008)

Hei!

Dette er et spørsmål som vil få et veldig langt svar, hvis man skal gi et godt og komplett svar. Det finnes direkte miljøkonsekvenser ved bruk og inngrep i naturområder, for eksempel endret vannføring grunnet vannkraftverk og store synlige naturendringer ved gruvedrift. Men det finnes også omfattende indirekte miljøkonsekvenser ved bruk og inngrep i naturområder. Et eksempel på en slik konsekvens er økte utslipp av klimagasser (som CO2) ved landbruk.

Du kan lese mye mer om dette her: http://www.miljostatus.no/default.aspx

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.03.2008)

Hei!

Ordet atmosfære kommer fra gresk, som mange andre ord. Du finner en detaljert forklaring her: http://www.atmosphere.mpg.de/enid/Nedre_atmosf_re/innf_ring_4d1.html

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.03.2008)

Hei!

I følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) finnes det potensial for et mikrokraftverk i Solbergelva i Vestby kommune, helt på grensen til
Frogn kommune. Kraftverket vil ha en installert effekt på 0,1 MW (100 kW) og produsere 0,6 GWh (600 000 kWh) energi i et normalår. Effekten er et mål på hvor stort vanntrøkket er i en gitt sekund, mens energien er et mål på mengden vann som passerer vannkraftverket i en viss periode.

I 2007 var gjennomsnittsprisen for strøm litt over 20 øre per kWh. Med avgifter og leie av kraftnettet (kablene der elektrisiteten transporteres) måtte vanlige husholdninger betale omtrent 70 øre per kWh for den strøm de brukte.

Håper det var svar på deres spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (27.03.2008)

Hei Eirin !
Litt vanskelig spørsmål da det kan bety flere ting. Hvis vi snakker om mengde energi i olje kan vi si at en liter olje inneholder energi tilsvarende ca 10 kWh.

Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.
Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.

"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!

"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.

På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.03.2008)

Hei Ida !
Spørsmålet ditt er litt på siden av det vi jobber med. Legger ved en link der du vil finne mere info rundt dette.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass/Norges-olje-og-gassressurser-.html?id=443528

Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.03.2008)

Hei !

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (26.03.2008)

Hei May-Linn !

Dei viktigaste miljøproblemane som oppstår når vi brukar fossile brennstoff følger av utsleppa til atmosfæren.
Desse utsleppa vil være bl.a. CO2, NO og NO2 (kjend som NOx), SO2 og HCl
Hei.

Dei mest alvorlige problema har vi nett no med global oppvarming - som i stor grad skriv seg frå dei enorme utsleppa av CO2 som brenning av olje, kull, og gass har resultert i.

Eit anna miljøproblem er sur nedbør, som kjem av dei andre gassane lista opp ovafor.
Litt kjemi frå Wikipedia:

"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.

Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre) "



På www.wikipedia.no er det også skrive om skadeverknadene frå sur nedbør:

"Skader påvirket av surt nedbør:

Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Når det gjelder priser og konkurransedyktighet varierer dette ganske mye. Pr i dag er ikke olje konkurransdyktig sammenliknet med f.eks. strøm når vi snakker om oppvarming av bygg. 1 liter olje inneholder ca 10 kWh. I tilegg må en regne med virkningsgrad på oljebrenner/ kjele. Effektiv energimengde vil da normalt ligge mellom 6-8 kWh/liter.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (26.03.2008)

Hei Kristine!
Det vanskeligste med hydrogen er å få tak i den, det vil si skille den fra andre stoffer den naturlig forbinder seg med. Disse forbindelsene er ganske kraftige, slik at det krever store mengder energi å "slite løs" hydrogenatomer - eksempelvis gjennom en elektrolyse.

Et annet moment er at hydrogen er en eksplosjonsfalig gass, slik at bruk og oppbevaring av hydrogen må gjøres på forsvarlig måte.

Ellers er bruken av hydrogen reneste solskinnshistorien - for ikke å si regnværshistorien:
Det produseres ingen miljøfiendtlige gasser eller klimagasser når man brenner hydrogen. Det enenste som dannes ved hydrogenbrenning er varme og rent vann (H2O).
Navnet "hydrogen" betyr faktisk "vanndanner", og vannlaagingen foregår ved at to og to hydrogenatomer (dvs to hydrogenmolekyler H2) kobler seg til hvert sitt oksygenatom. Når de gjør dette, må oksygenmolekylet O2 splittes opp (det samme må hydrogenmolekylet) og dermed frigjøres bindingsenergien som varme.

Reaksjonslikning:
2H2 + O2 -> 2H2O


Håpe det ble klarere :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (26.03.2008)