Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 669 til 678 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Fossile brensler!
Hei!
Jeg har ett par spørsmål....
Hva gjør myndihetene for å sikre olje og gass industrien i fremtiden?
hva betyr petroleumssektoren for framtiden for oss som er unge i dag?
Kan biomasse erstatta fossile brensler?
hvor langt inn i fremtiden kan vi regne med å ha fossile brensler?
L. (02.04.2008)
Svar:
Hei!
Ang. olje og gass, se:
http://www.olf.no/kompetanse/utdanning/?25035
http://www.holga.no/default.asp?k=12&id=56&aid=27
http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1852217
Biomasse kan til en viss grad erstatte fossile brensler til oppvarming, og etterhvert som teknologien utvikles vil biomasse kunne bli mer aktuell. Her vil også bruk av varmepumper være et godt alternativ.
Se: http://www.fornybar.no
og http://www.statkraft.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Hvor mye vil et kjernekraftverk ca koste?
hvor mye vil et 4 reaktors kjernekraftverk koste å bygge og å holde i drift (sett vekk ifra personal etc).
Har lett overalt uten å finne svar, trenger svar fort.
H. (01.04.2008)
Svar:
Hei!
Dette er vanskelig å svare på. Det bygges
et kjernekraftverk i Nord-Finland.
Se:
http://www.tu.no/nettarkiv/article138907.ece
Kostnadene for et slikt prosjekt vil være avhengig av mange faktorer som vil være ulik fra hvert prosjekt.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Solformørkelse og måneformørkelse
Finnes det andre planeter i solsystemet vårt som har sol- og måneformørkelse ?
E. (02.04.2008)
Svar:
Hei!
Her bør du spørre f. eks. en astronom.
Se også:
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Ikke fornybare kilder
Hvor i verden fins det mest "ikkefornybare energikilder" ?
M.M.E. (02.04.2008)
Svar:
Hei Mia !
Ikke fornybare energikilder:
Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..
Mvh StigSvartjenesten enova (03.04.2008)
Energityper/ energiformer
Hva er forskjellen på energiformer og energityper?
L.H. (02.04.2008)
Svar:
Hei !
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekansike energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekansik arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.
Håper det var sånn ca svar på det du spurte om ;)
StigSvartjenesten enova (02.04.2008)
English?
Hello! Could you translate this text into English? I don't know the Norwegian language that well, and I would like to use this in a project.
Dei viktigaste miljøproblemane som oppstår når vi brukar fossile brennstoff følger av utsleppa til atmosfæren.
Desse utsleppa vil være bl.a. CO2, NO og NO2 (kjend som NOx), SO2 og HCl
Dei mest alvorlige problema har vi nett no med global oppvarming - som i stor grad skriv seg frå dei enorme utsleppa av CO2 som brenning av olje, kull, og gass har resultert i.
Eit anna miljøproblem er sur nedbør, som kjem av dei andre gassane lista opp ovafor.
Litt kjemi frå Wikipedia:
"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.
Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre) "
På www.wikipedia.no er det også skrive om skadeverknadene frå sur nedbør:
"Skader påvirket av surt nedbør:
Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.
Når det gjelder priser og konkurransedyktighet varierer dette ganske mye. Pr i dag er ikke olje konkurransdyktig sammenliknet med f.eks. strøm når vi snakker om oppvarming av bygg. 1 liter olje inneholder ca 10 kWh. I tilegg må en regne med virkningsgrad på oljebrenner/ kjele. Effektiv energimengde vil da normalt ligge mellom 6-8 kWh/liter.
Mvh Stig
Svartjenesten enova (26.03.2008 14:18) #
S. (02.04.2008)
Svar:
Hello Sarah!
We are terribly sorry, but we are not capable, nor do we have the capasity to engage in translations of texts produced by our services into foreign languages.
As you mention, these are quite technically complicated passages, and as the Norwegian text seems complex to you, so will the according English translation be similarily difficult for our employees to produce.
Thus this site will maintain a Norwegian service, and you should use your Norwegian contacts and friends to get an explanation of the passages that is particularily complex for you to comprehend.
However, you may contact us on the phone,
tlf +47 800 49003 ( 0800 - 1600 GMT+1)
(which is free of charge while calling from the stationary network inside Norway),
and we will do our best to explain to you (in our insufficient English) whatever questions you may have on the topic.
Mark: The topic "Air pollutioning and its impacts on biology and fauna in water and on land" is allready itself outside the competance area of Energy consultants, such as ourselves. Therefore, we will have rather limited competance and knowledge on the topic, but we will anyway provide answers to the limit of our competance.
We look forward to hearing from you!
Yours sencerely,
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.04.2008)
hjelp!
Biomasse: erstatter det fosilt brensel ? kan du forklare kort.
C. (01.04.2008)
Svar:
Hei Catrine !
Bioenergi er energiinnholdet i biomasse, først og fremst fra planter og trær.
Bioenergi omfatter ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp og brukes til energiformål (biogass).
Bioenergi er fornybar i motsetning til fossil energi, som er dannet for mange millioner år siden (kull, olje og naturgass).
Bioenergi kan ikke alene erstatte fossil energi. Her vil det være nødvendig å benytte alle muligheter som finnes for å utnytte alle alternative og fornybare energikilder som sol, vann, vind, bølge, geoenergi osv..
Her finner du en interessant rapport..
http://www.fornybar.no/
Se på side 48 og videre...
Du kan også se nærmere på hjemmesidene til Norsk Bioenergiforening:
www.nobio.no
Mvh StigSvartjenesten enova (02.04.2008)
hva brukes gasskraft til?
Hei. På skolen har vi nå en prosjekt, og gruppa mi har fått om gasskraft. Jeg syntes personelig det er en vanskelig oppgave og lurte på om du kunne svare meg på en ting som jeg ikke finner svar på. Hva brukes egentlig gasskraft til?
M. (01.04.2008)
Svar:
Hei Marie !
-Hva brukes gass til?
Gass brennes for å frigi varme, som deretter kan brukes til å drive kraftverk, koke vann, lage damp, varme bygninger og rom direkte, koke mat, i terassevarmeren, på utegrillen osv.
Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm. Denne bruker vi stort sett opp her i Norge. Men vi eksporterer også masse gass til andre land, som der kan brukes i for eksempel gasskraftverk. Gass kan også, her i Norge og i andre land, brukes for å varme opp boliger eller andre bygg.
-Hvor brukes Gasskraft?
Gasskraftverk finnes i mange land, og er et forholdsvis vanlig kraftverkstype i Europa. I Norge brukes gasskraftverk ennå bare på oljeplattformene i Nordsjøen.
Mvh StigSvartjenesten enova (02.04.2008)
Vindkraft
Hvordan virker en generator i en vindmølle?
A.B. (01.04.2008)
Svar:
Hei Anne !
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
Mvh StigSvartjenesten enova (02.04.2008)
Lage en enkel og billig solfanger til prosjekt
Hei! Vi har et prosjekt på skolen der vi skal lage en solfanger. Vi har ikke fått noe informasjon om selve prosessen. Kan du gi oss noen konkrete måter å lage en enkel og rimelig solfanger på? Tusen takk.
M. (31.03.2008)
Svar:
Hei M!
Et eksempel på enkleste og billigste "solfanger" er "Hyttedusjen":
* Fest en slange inn i bunnen av en svart plastsekk
(type søppelsekk). (Må gjøres helt tett)
* Montér et dusjhode i andre enden av slangen
* Sett ei klipe på slangen som stopper vannet
* Heng sekken opp i solsteika
* Tapp ut ferdig varmet dusjvann gjennom slangen etter ei stund
Vips! En fiks ferdig solfanger av billigste sort!
Se ellers mer om solfangere på www.sparenergi.no / Sol
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (01.04.2008)