Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 664 til 673 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Dynamo/generator
Hva er egentlig en dynamo? Og hva er sammenhengen mellom generator og dynamo? Har pøve i morgen!!! :S
T. (03.04.2008)
Svar:
Hei Therese !
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)
Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.
Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.
Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)
På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.
http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0
Mvh StigSvartjenesten enova (04.04.2008)
Sur nedbør
Hva kan vi mennesker gjøre for og stoppe sur nedbør?
M. (04.04.2008)
Svar:
Hei Marius !
Det mest effektive er nok å forhindre at den sure nedbøren kommer - ved å stoppe utslippene av syredannende stoffer til lufta. Her er brenning av fossile energikilder (spesielt olje og kull) hovedårsaken til sur nedbør.
Mvh StigSvartjenesten enova (04.04.2008)
Olje og gass sin fremtid
hva er fordelen med fossile brensler?
H.V. (03.04.2008)
Svar:
Hei Helene !
Fossilt brensel - noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel
Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.
Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")
StigSvartjenesten enova (03.04.2008)
Biomasse
Kan man erstatte fossilt brensel med biomasse? (Kan du skrive litt om fossilt brensel, og litt om biomasse?)
M. (03.04.2008)
Svar:
Hei Marte !
Bioenergi er energiinnholdet i biomasse, først og fremst fra planter og trær.
Bioenergi omfatter ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp og brukes til energiformål (biogass).
Bioenergi er fornybar i motsetning til fossil energi, som er dannet for mange millioner år siden (kull, olje og naturgass).
Bioenergi kan ikke alene erstatte fossil energi. Her vil det være nødvendig å benytte alle muligheter som finnes for å utnytte alle alternative og fornybare energikilder som sol, vann, vind, bølge, geoenergi osv..
Her finner du en interessant rapport..
http://www.fornybar.no/
Se på side 48 og videre...
Du kan også se nærmere på hjemmesidene til Norsk Bioenergiforening:
www.nobio.no
Fossilt brensel - noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel
Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.
Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")
Håpen dette hjalp deg litt ;)
StigSvartjenesten enova (03.04.2008)
Utnyttelse av skog i Norge
Hei.
Jeg har noen spørsmål til dere.
Jeg holder med en prosjekt i geografi der jeg skal ha en foredrag om skogen. Mitt første spørsmål til dere:
1. Hvordan Norge utnytter skogen?
2. Hva kan konsekvensene være til dette?
Også lurte jeg på om hvordan jeg bør starte foredraget?
Jeg håper på et svar, fort så mulig :)
S.J. (01.04.2008)
Svar:
Hei!
Mye stoff om dette finner du på:
http://www.skogoglandskap.no
se også
http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/norges_landskapskapital
og
http://www.nobio.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Fossile brensler!
Hei!
Jeg har ett par spørsmål....
Hva gjør myndihetene for å sikre olje og gass industrien i fremtiden?
hva betyr petroleumssektoren for framtiden for oss som er unge i dag?
Kan biomasse erstatta fossile brensler?
hvor langt inn i fremtiden kan vi regne med å ha fossile brensler?
L. (02.04.2008)
Svar:
Hei!
Ang. olje og gass, se:
http://www.olf.no/kompetanse/utdanning/?25035
http://www.holga.no/default.asp?k=12&id=56&aid=27
http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1852217
Biomasse kan til en viss grad erstatte fossile brensler til oppvarming, og etterhvert som teknologien utvikles vil biomasse kunne bli mer aktuell. Her vil også bruk av varmepumper være et godt alternativ.
Se: http://www.fornybar.no
og http://www.statkraft.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Hvor mye vil et kjernekraftverk ca koste?
hvor mye vil et 4 reaktors kjernekraftverk koste å bygge og å holde i drift (sett vekk ifra personal etc).
Har lett overalt uten å finne svar, trenger svar fort.
H. (01.04.2008)
Svar:
Hei!
Dette er vanskelig å svare på. Det bygges
et kjernekraftverk i Nord-Finland.
Se:
http://www.tu.no/nettarkiv/article138907.ece
Kostnadene for et slikt prosjekt vil være avhengig av mange faktorer som vil være ulik fra hvert prosjekt.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Solformørkelse og måneformørkelse
Finnes det andre planeter i solsystemet vårt som har sol- og måneformørkelse ?
E. (02.04.2008)
Svar:
Hei!
Her bør du spørre f. eks. en astronom.
Se også:
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.04.2008)
Ikke fornybare kilder
Hvor i verden fins det mest "ikkefornybare energikilder" ?
M.M.E. (02.04.2008)
Svar:
Hei Mia !
Ikke fornybare energikilder:
Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..
Mvh StigSvartjenesten enova (03.04.2008)
Energityper/ energiformer
Hva er forskjellen på energiformer og energityper?
L.H. (02.04.2008)
Svar:
Hei !
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekansike energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekansik arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.
Håper det var sånn ca svar på det du spurte om ;)
StigSvartjenesten enova (02.04.2008)