Spør en energirådgiver!

Hei Amanda !

Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.

"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg dreper ørn, havørn og andre fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet aldri når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet aldri hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen synes store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Vindkraftanlegg lager støy, og noen plages av denne
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.

Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
Den viktigste er kanskje at vindkraft
* er fornybar
* lager ikke klimautslipp
* er tilgjengelig i rikt monn i vårt land
* er en "gratis" ressurs
* er mulig å bygge ut når vi (nesten) har tatt alle vassdragene

Mere lesestoff om vindenergi og potensialer:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)

Hei Kjell Otto !
Ang. omfanget av minikraftverk og annen info finner du her:

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6010&mids=1300

Litt om minikraftverk:
Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)

Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.

Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.

En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.

For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.

Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.

- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)

Hei Ragnhild !

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Ha en fin dag!
Hilsen Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)

Hei Sondre !
Fossilt brensel - noen stikkord:

Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel

Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.

Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")

Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)

Hei Anette !
Legger ved noen linker der du finner mye interessant stoff om tidevann og teknologi..

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=85
http://www.hammerfeststrom.com/content/view/48/78/lang,no/

Det forskes i dag mye på bruk av energien i havet og på nye måter å utnytte denne på en best mulig måte. Å bygge slike anlegg er komplisert fordi vi har med enorme naturkrefter. Vi har imidlertid tro på at vi vil se mange slike anlegg fremover..

Mvh Stig

Svartjenesten enova (07.04.2008)

Hei!

De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40-45 år. For naturgass og kull vil reservene vare i henholdsvis over 70 og 200 år. Men disse tallene er selvfølgelig av hvor mye vi bruker og hvor mye nye reserver vi finner. Det er sannsynlig at prisen på fossile brensler vil øke med minskende reserver og økte avgifter på for eksempel CO2-utslipp. Derfor vil vi nok se en mindre tilgang på fossile brensel i fremtiden.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (07.04.2008)

Hei!

Det kan se ut som at ditt spørsmål er hentet rett fra en skoleoppgave. :-) Jeg skal ikke gjøre oppgaven for deg, men hvis du leter litt her finner du nok svaret: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (07.04.2008)

Hei Thomas og Martin !

Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)

Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.

Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.

En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.

For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.

Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.

- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.

Her finner du mer om småkraftverk: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6010&mids=1300

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.04.2008)

Hei Sondre !
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.

Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.

Mer om olje her:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.04.2008)

Hei !

Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk energi når vindhastigheten i navhøyde er i området 4–25 m/s (lett bris til full storm).
En vindturbin kan utnytte opp til 50 prosent av bevegelsesenergien i vinden som passerer rotorbladene. Maksimal teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent.

Dette kan du lese mer om her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026


Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.04.2008)