Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 630 til 639 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Batteri
Heei!
Vi er to jenter som skal ha prøvemuntlig examen om Batteri og hvordan det er bygd opp å sånt.
Vi er ikke helt sikkert på dette og vil gjerne spørre deg om disse spørsmålene:
* Hvordan er batteriet bygd opp?
* Hva heter alt som er inni et batteri?
Håper på svar!
Med Hilsen Silje og Julie :)
S. (15.04.2008)
Svar:
Hei Silje og Julie.
Dere finner det meste om batteri her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_batteri
Lykke til med muntlig'en!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (15.04.2008)
Hydrogensamfunnet
Hvordan utnyttes energi fra hydrogen, og er hydrogensamfunnet en fremtidig løsning?
K. (15.04.2008)
Svar:
Hei Katinka!
Hydrogen er et svært brennbart grunnstoff (gass) ettersom det svært lett reagerer med oksygen.
Ved en forbrenning av hydrogen får vi følgende reaksjonsligning:
2H2 + O2 -> 2H2O + varme (dvs. energi)
Som du ser vil to hydrogenmolekyl gjennom forbrenningen "rive opp" ett oksygenmolekyl og "ta " hvert sitt oksygenatom for å danne vann (H2O) (!)
Eksosen fra denne forbrenningen er altså kun vann.
Energien fra forbrenningen kan utnyttes som varme direkte. Man kan også utnytte forbrenningen direkte i forbrenningnsmotorer som driver transportmidler (bil/båt/tog/fly), eller man kan omforme energien via gassturbiner til elektrisk strøm.
Hydrogensamfunnet vil være en god løsning på klimagassproblemet og drivhuseffekten dersom man kan fremskaffe nok hydrogen fra omgivelsene uten at dette skjer ved hjelp av fossil, CO2-produserende energikilder.
Et par googlesøk-resultat om H-samfunnet:
http://www.energilink.no/leksikon/hydrogensamfunnet.aspx
http://nifu.pdc.no/index.php?seks_id=3093
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (15.04.2008)
Vindenergi
Hei. Jeg har fire spørsmål som jeg gjerne ønsker svar på.
1. Hvor mye vindenergi produseres i Norge i dag?
2. På hvilken måte produseres vindenergien?
3. Hva koster energien? Kan den konkurrere med prisen på annen energi?
4. Planlegges det nye vindenergianlegg i Norge? og i så fall, hvor da?
Så i gjennom tidligere spørsmål, og mange lignet litt, men fant ikke helt det samme som jeg var ute etter. Håper på svar!
E.I.K. (13.04.2008)
Svar:
Hei!
I 2006 ble det produsert ca.670 GWh (670 000 000 kWh) vindkraft i Norge i 18 registrerte vindkraftverk. Dette kan du lese mer om i denne rapporten: http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/prodrapp%202006.pdf Der ser du også at de gjennomsnittlige driftskostnadene er 7,8 øre/kWh. Tar man med investerings- og kapitalkostnader (renter og lignende) blir typisk kostnad oppimot 40 øre/kWh, som her: http://www.narvik-energi.no/nordkraft/default.aspx?sid=5
Her finner du en oversikt over anlegg i drift. Du finner også planlagte anlegg, der konsesjon er gitt og der konsesjon er søkt. http://www.nve.no/FileArchive/289/statuskartvindkraftnovember2007.pdf
Sånn her fungerer vindkraftverken: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1027
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.04.2008)
Hvordan bygger man et småkraftverk?
Hei, jeg lurer på hvordan et småkraftverk i prinsippet fungerer? er det bare et rør med et "hjul" som vannet renner i gjennom slik at det lages strøm?
S. (13.04.2008)
Svar:
Hei!
I småkraftverk føres som regel vannet i et turbinrør til en turbin. I turbinen setter vannet skovler eller en propeller i bevegelse, som da beveger en aksel koblet til en generator. I generatoren dannes det strøm.
Her kan du lese litt mer om dette:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1043
http://www.mikrokraft.no/hvordan.htm
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.04.2008)
Hvordan kan menneskene stoppe klimaendringene?
hva kan vi menneskene slutte med å stoppe klimaendringene, f. eks co2?
I. (12.04.2008)
Svar:
Hei Ida!
All vanlig forbrenning, både i ildsteder og i planter og dyr gir CO2 og vann som utslipp. (Avhengig av hva man brenner, kommer det selvfølgelig flere stoffer ut)
CO2 fra planter og dyr som lever idag er stort sett ikke noe problem, siden alle disse er med i stoffenes kretsløp slik de er idag.
Problemet er krabon som er "tatt ut" av kretsløpet, som karbonet i kull, olje og gass. Dette karbonet hadde naturen lagt "på evig lager" i jordskorpa. Når så menneskene heneter det fram og brenner det, gir dette en økt mengde av karbon (som CO2) i atmosfæren. Denne CO2-en kommer i tillegg til den naturlige mengden, og gjør at nivået totalt øker. Dermed tiltar drivhuseffekten og klimaet endres.
Løsningen er rett og slett å slutte å bruke fossile brensler. Problemet er bare at rundt 80% av verdens energibruk er basert på fossil energi. Fossil energi er også svært praktisk å ta med seg når man skal reise (f.eks. med fly), siden man da trenger kompakt energi som kan lagres (noe som er vanskeligere med f.eks. strøm)
Men så mange andre alternativer enn å kutte fossil-bruken har vi egentlig ikke.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (14.04.2008)
varmekraftverk
i hvike land i verden finnes det mange varmekraftverk?
L. (11.04.2008)
Svar:
Hei!
I denne rapporten finner du oversikt over statusen for utviklingen av varmekraft, eller combined heat and power (CHP) som det heter på engelsk: http://www.localpower.org/documents/reporto_iea_chpwademodel.pdf
Som du ser har for eksempel Danmark mange varmekraftverk.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.04.2008)
Bærekraftig ressursbruk/ressursuttak
jeg har lett veldig lenge, men finner et konkret svar på hva bærekraftig ressursbruk/ressursuttak.
hadde vært fint om dere brukte 5min på å forklare meg det.
N.N (10.04.2008)
Svar:
Hei!
Bærekraftig utvikling ble i 1987 (av Brundtlandtkomisjonen) definiert som: "en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov"
Bærekraftig resursbruk/resursuttak blir derfor bruk/uttak av resurser som ikke reduserer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Strengt tatt så skal man da ikke bruke mer resurser enn hva naturen/biosfæren kan produsere. For eksempel skal man ikke fiske mer enn hva havene kan produsere. Bruk av fossile brensel blir derfor strengt tatt ikke et bærekraftig resursbruk/resursuttak.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (11.04.2008)
vindenergi
Kan du nevne alle positive sidene med vindenergi du kommer på?
J. (10.04.2008)
Svar:
Hei Josefin!
Noen positive trekk ved vindenergi (stikkord):
* Fornybar (kommer igjen, blir ikke borte)
* Slipper ikke ut klimagasser eller andre miljøgifter
* Gratis ressurs (man betaler ikke for vinden)
* Tilgjengelig (det blåser egentlig alle steder i dette landet)
* Kan plasseres nært de store forbrukssentraene, som er de største "strømslukene" - slik at overføringstapene blir små.
(Det er ikke noen tekniske hindringer for å plassere store vindkraftanlegg rundt Tryvann ved Oslo, på Kolsåstoppen i Bærum, på De syv fjell rundt Bergen eller på åsene rundt Trondheim. Ingen av disse største ansamlingene av mennesker klarer å produsere kraft ved sin egen stuedør, men må hente krafta langt unna.
Her har man faktisk en moralsk oppgave med å "feie for egen dør" og bidra til å skaffe sin egen kraft, framfor å plassere møllene i sårbart kystlandskap der naturkonfliktene er større. Tapene/svinnet i overføringene blir da også mye mindre. Dersom vind-ressursen rundt disse byene bare er "nest best", vil denne strømmen kunne bli noe dyrere. Når strømmen er dyrere, viser det seg at vi bruker mindre av den, noe som er et nasjonalt og globalt mål i seg selv. :-)Svartjenesten enova (11.04.2008)
Olje og gass - hydrokarboner
Hei, vi jobber med et prosjekt i narur og miljø.
Derfor lurer vi på hvordan man kan knytte olje og gass til begrepet hydrokarboner?
H.O.I. (11.04.2008)
Svar:
Hei Hanne Ingrid
Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av av hydrogen- og karbonatomer:
Eksempel på molekylet til metangass, CH4:
H
!
H - C - H
!
H
Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.
Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søpplefyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:
H H
! !
H - C - C - H
! !
H H
Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:
H H H
! ! !
H - C - C - C - H
! ! !
H H H
Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.
Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.
Lykke til med oppgaven!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)
Varmekabler til 12V DC batteri
Hvor findes varmekabler som jeg kan anvende til et Sealake Lead Acid FM1270 12V 7 Ah/20HR Batteri
Jeg har søgt på Internettet, spurgt rundt omkring men ingen varmekabler til mit lille batteri.
Et større batteri vil også kunne skaffes 12V eller 2. stk. på 24V
Bare jeg kunne finde varmekabler der kan anvendes til batteridrift.
B.O. (10.04.2008)
Svar:
Hei Bent!
Problemet med elektrisk varme (og varme generelt) er at det faktisk skal ganske store energimengder til før det monner i et vanlig oppholdsrom.
Ditt batteri som har en ladningskapasitet på 7 Ah kan altså (teoretisk)levere 7A i én time - eller én ampere i 7 timer.
Med 12V og 7A får du frigitt en effekt (P) på
P = 12V * 7A = 84W
(altså omtrent like mye varme som to 40W lyspærer).
Med 12V og 1A får du frigitt en effekt (P) på
P = 12V * 1A = 12W (eller 1/4-del av 40W-pæra)
Det vil altså ikke bli særlig varmt i varmekablene, og varmen vil ha sørgelig kort varighet.
For et vanlig oppholdsrom kan en varmeeffekt på 60W pr m2 være en brukar dimensjonering. Er rommet på 10m2 vil man altså trenge 600W levert fra kablene.
Med et 12V batterisystem må batteriene da levere kontinuerlig (hele tiden) en strøm I på:
I = P/U = 600W/12V = 50A
For et 24V-system blir det halvparten; dvs 25A.
Skal du varme et rom på 20 m2 blir det dobbelt så mye; dvs 100A (50A v/24V)
Spørsmålet blir til syvende og sist:
Hvor mye effekt trenger du?
Vil du være i stand til å levere kontinuerlig 50A (evt 100A) ladestrøm til batteriene?
Kort sagt:
Det finnes lavvolt varmekabler som er laget for nett-tilknytning via omformer til 12V. Følgelig kan man like godt levere fra batteri - men man trenger da en større batteribank, og noe må forsyne batteriene med den energien de skal levere videre. (Batteriene produserer som kjent ikke energi, de er bare et mellomlager for energien).
Lykke til med prosjektet!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.04.2008)