Spør en energirådgiver!

Hei !

Ved utgangen av 1950-åra var det svært få som trodde at Norskekysten hadde store olje- og gassrikdommer. Men gassfunnet i Groeningen i Nederland i 1959 førte til geofaglig nytenking rundt petroleumspotensialet i Nordsjøen.
Med funnet av Ekofisk i 1969 starta det norske oljeeventyret for alvor. Produksjonen fra feltet tok til 9. juni 1971. I årene etterpå ble det gjort en rekke store funn.

Olje/gass er i dag den største næringen i Norge, og dette har hvert en viktig bidragsyter til økonomisk vekst og til finansiering av det norske velferdssamfunnet. Gjennom mer enn 30 år har næringen skapt verdier for godt over 4000 milliardar kroner, målt i pengeverdien i dag.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (21.02.2006)

Hei !

De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. Men for olje- og gass er bildet annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (21.02.2006)

Hei!

Dette var et noe upresist spørsmål.
Tenker du på anleggskostnader for å få opp gassen, er de formidable, eksempelvis om lag 60 milliarder kroner for utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest.

Et større gasskraftverk vil koste flere milliarder kroner, uten at det er lett å angi kostnadene nøyaktig. En CO2-rensning anslås gjerne til opp i mot en milliard ekstra.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Kai!

Naturgass er gass i naturlig form som hentes ut fra flere felt utenfor norskekysten (Troll Øst, Sleipner Øst og Åsgård), og blir ført i land på Kolsnes, Kårstø og Tjeldbergodden.

Ang. miljøgevinst avhenger svaret av hva en sammenlikner med. I forhold til andre fossile brensler som kull, og olje er det klare miljøgevinster i form av at naturgass i hovedsak bare slipper ut CO2 ved forbrenning, og mindre pr kWh enn konkurrentene, mens olje bl.a. slipper ut både nitrogen og svovel. Kull har i tillegg et høyt partikkelutslipp (støv og sot) som er plagsomt i nærmiljøet.

Sammenlikner en med biobrensel, taper gassen stort, ettersom CO2 fra biobrensel "spises opp" igjen ved ny vekst. Det er avgjørende at en ikke tar ut mer virke enn gjenveksten.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Lotta!

For å få omdannet energien i havbølgene må en ha innretninger som kan få en rotor i en generator til å rotere. En av teknikkene går ut på at en vannsøyle går opp og ned i et rør som er flytende eller faststående. Et annet prinsipp er at bølgene bringes opp på et høyere nivå ved en kilerenne når de slår inn mot land. Man kan også bruke et flytende legeme som er festet i en slags "aksling".
Du kan lese mer om dette på
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/bolgeenergi.

Se også http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Per!

Kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator.
Turbinen består av et hjul med skovler. Når vatnet treffer skovlene presses turbinhjulet rundt. Turbinen er forbundet med generatoren gjennom en kraftig turbinaksling.

Det fins flere typer turbiner:
1. Francisturbinen brukes i de fleste store og mellomstore kraftverk med fallhøder opp til ca 600 meter.
2. Peltonturbinen brukes ved store fallhøyder og i de nye små kraftverkene.
3. Kaplanturbinen brukes ved store vannmengder og lave fallhøyder, som i elvekraftverk.

Generatoren kan sammenliknes med en sykkeldynamo. Den består av en rotor og en stator som omgir rotoren. Når rotoren går rundt inne i statoren, danner det seg et bevegelig magnetfelt som omdanner bevegelsesenergien til strøm. Denne induseres i viklinger av kobbertråd som omgir magnetene. En forenklet animasjon kan du finne på http://fysikk.hfk.vgs.no/DEMOER/Generator/generatorengl.htm .

Du finner utfyllende stoff på http://www.energifakta.no

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Elisabeth!

Det kan være flere fordeler med å bruke olje (inkl. biprodukter som bensin og parafin) som energikilde, som:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk

Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Oljen er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikk alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Cecilie
Det er egentlig ingen som helt har funnet ut hvordan tyngdekraften virker!! I tillegg er den usynlig, og virker på lang avstand!

Men vi har sett at alt vi slipper, ramler ned - og at all masse som kommer nær f.eks. jordas tyngdefelt, trekkes mot jorda. Dermed har vi erfart at tyngdekraft finnes, og at man kan regne med den over alt.

Det er slik at masse trekker til seg annen masse. To separate masser - som månen og jorda - vil trekke på hverandre med like stor kraft. Dette blir akkurat som om du har en ball i en tråd som du snurrer rundt og rundt deg selv: Du må trekke/holde i snora slik at ikke ballen fyker avgårde bort fra deg, og du kjenner at ballen trekker tilbake i snora, og "vil avgårde" bort fra deg.

Krafta du må bruke er like stor som krafta ballen "sliter" med. Men kreftene er rettet stikk motsatt retning av hverandre, og derfor kommer ingen av dere av flekken.

Slik er det med månen og jorda også.

Kanskje du og dine klassekamerater en dag kan forklare oss hvorfor masse trekker med usynlig kraft på annen masse, og hvordan dette egentlig fungerer?

God helg fra
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (17.02.2006)

Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden.
Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (17.02.2006)

Hei !

Veldig enkelt kan man si at månens gravitasjonskrefter trekker vannet i havet mot månen, slik at det buler ut på den siden av jorda som vender mot månen.

I tillegg til månen, sola og kontinentene finnes det også flere faktorer som virker inn på tidevannet: For eksempel det at månen ikke går i en perfekt sirkel rundt jorda, men beveger seg i en ellipse, og dermed gir en forsterket og svekket virkning.
Formen på kystlinja og havbunnen påvirker den vertikale forskjellen mellom flo og fjære på flere måter. I en vik med en stor munning som blir smalere i bunnen, vil for eksempel det enorme volumet av tidevann bli tvunget oppover, og forårsake større forskjeller.

Forskjellen i vannstand avhenger altså av hvor du befinner deg. Ved øyer i åpent hav er tidevannsvekslingen ubetydelig. Ved fastlandskystene er den meget forskjellig med hensyn til både tid og størrelse.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (16.02.2006)