Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 620 til 629 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hvor mye strøm
Hei, vi lurte på hvor mye strøm det vanligvis tar å lade en mobil. Utgjør dette mye av norske familiers strømbruk? Koster det mye og vil det lønne seg med f. eks. solcellepanel?
I.J. (17.04.2008)
Svar:
Hei!
Her følger en artikkel mht. mobilbatteri.
http://www.slikjegserdet.net/helge/2006/08/26/mobiltelefonbatteri/
og her følger en/noe om solcellelading.
http://www.mobilen.no/wip4/dagens_solstraale_alt--ett_solcellelader/d.epl?id=11464
Det finnes en dansk oversikt over standby som jeg sender til din e-post adresse.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (17.04.2008)
solenergi og vindenergi
Hva er likhetene mellom solenergi og vindenergi?
L. (16.04.2008)
Svar:
Hei!
Les i: http://www.fornybar.no
Solenergi, fra side 20.
Vindenergi, fra side 80.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (17.04.2008)
Biomasse
Hvilke fordeler får vi ved å bruke biomasse som en energiprodusent?
M. (16.04.2008)
Svar:
Hei Marte !
Biomasse bidrar ikke til økte CO2-utslipp til atmosfæren (og bidrar dermed ikke til global oppvarming) slik fossil energi gjør.
Les mere om bioenergi på www.fornybar.no
Mvh StigSvartjenesten enova (17.04.2008)
Hvorfor er høyspentledninger laget av aluminium?
Hvorfor er høyspentledninger laget av aluminium?
N.N (16.04.2008)
Svar:
Hei!
Aluminium har svært god elektrisk ledningsevne, dobbelt så god som kobber per vektenhet.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (17.04.2008)
Fosser og elver
Hei. Kan du fortelle meg hvordan elver og fosser dannes?
Jeg skal skrive en oppgave om vannkraft, og oppgaven lyder slik " Hvordan dannes elver og fosser i Norge? Geologi,klima".
K. (16.04.2008)
Svar:
Hei!
Se på disse linkene:
http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/v/v01.html
http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=1968
Du har vel også en bok i geografi?
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (17.04.2008)
SUR NEDBØR
Hei!
Vi er tre jenter som skal lage en modell av/med Sur Nedbør, men vi har ikke peiling på hva vi skal lage og hvordan.
Kunne du ha kommet med forslag på hva vi kan lage?
A.M.O.M. (16.04.2008)
Svar:
Hei!
Se på denne linken:
http://www.niva.no/symfoni/infoportal/PUBLIKASJON.NSF/.vieInterForsideNIVA/1DC92494A65ACD8CC1256FA5004099CE?OpenDocument
og denne:
http://www.sft.no/publikasjoner/luft/1735/ta1735_04.html
Forøvrig kan dere "google" på: sur nedbør + modell
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (16.04.2008)
Bioenergi
Hei
Bioenergi er utslippsnøytralt. F.eks når man brenner ved så slippes gasser ut som hadde blitt sluppet ut når treet hadde råtnet. Så du tilfører ikke atmosføren mer Co2, slik som ved fossile brennstoffer. Men påskynder ikke da bioenergi denne prossesen enormt? La oss si at store deler av verden fyrer med ved, da kommer det vel masse co2 sånn plutselig i atmosfæren i stedet for at det slippes ut sakte men sikkrt ved normal forråttningsprosses? Når du fyrer med ved så kutter du også ned trær som renser luften for co2, og da blir det mindre rensing av co2? Hvordan kan da bioenergi være co2 nøytralt?
På forhånd takk!
D.M. (14.04.2008)
Svar:
Hei Dino!
Menneskeheten har til alle tider fyrt sine leirbål og sine innendørs ildsteder, og matlaging har til alle tider (unntatt de siste par hundre år) overveiende skjedd med bruk av bioenergi. Dette er dermed ikke noe nytt i global sammenheng, og har lenge inngått som en del av CO2-ballansen/CO2-kretsløpet.
Men kravene rundt miljøriktig og nøytral bruk av bioenergi
er hele tiden at man driver bærekraftig uttak av biomasse. Dette betyr at uttak som fører til avskoging også vil gi ekstra tilførsel av CO2 til kretsløpet, slik du peker på.
Ellers vil vi minne om at skog som råtner produserer metangass, som igjen har 22 ganger så høy klimavirkning som CO2. Det er derfor myndighetene har pålagt fakling (avbrenning) av metangass fra alle søppelfyllinger: Ved å brenne metangassen, reduserer man klimapåvirkningen fra metangassen 22 ganger - siden man reduserer den til CO2 og vann. (Man sier at metan har en klimaekvivalent på 22, mens CO2 har ekvivalenten 1. CO2 er altså utgangspunktet man måler andre klimagasser i forhold til.)
Håper det ga noen svar.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.04.2008)
vindenergi
Korleis vindenergi blir produsert?
Utbreiing av vindenergi?
Fordelar?
Ulemper?
Kostnad med vindenergi?
Vindenergi i framtida?
N.N (14.04.2008)
Svar:
Hei!
(vi har fyllt inn svar i stil med spørsmålene:)
Korleis vindenergi blir produsert?
- Av sola. (Til strøm med vindmøller)
Utbreiing av vindenergi?
- Der det blåser
Fordelar?
- Ja.
Ulemper?
- Det også.
Kostnad med vindenergi?
- Dyrt! (hvis du tenker på å lage strøm av vindenergien)
Vindenergi i framtida?
- Kan man definitivt regne med! (så lenge sola er der)
Husk:
Hvis man ikke gidder å gjøre skoleoppgavene sine selv, har kjøp av oppgaveløsning fra glupe klassekamerater vært en velprøvd måte å jukse på til alle tider.
Hvis man ønsker å lære noe gjennom å løse oppgavene sine selv, kan man finne det meste man trenger av faktastoff om vindmøller på følgende nettsteder:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8904&noscript=
Man kan også ringe 800 49003 og få en prat om ting man synes er vanskelig med energi.
Lykket til!
Mvh ØisteinSvartjenesten enova (16.04.2008)
utnytting av vind
hei jeg lurte på en ting:
hvordan utnytter fuler og dyr vinden?
K.J. (15.04.2008)
Svar:
Hei Kristina!
Vi er ikke kjent med at andre dyr enn menneskene utnytter vinden (men det kan vel hende at noen gjør det like vel).
Fugler må ta hensyn til vinden, siden de skal fly gjennom luftmassene. (Husk at vind egentlig er luftmasser i bevegelse.) Hvis vi forsøker å svømme over ei elv, så vil vannmassene flytte oss nedover langs elva - samtidig som vi beveger oss på tvers av vannmassene. Dermed har vannmassene flyttet oss ganske langt nedover elva før vi kommer over. Dette vil være akkurat likt for fugler som beveger seg i luftmasser.
Det sies at fugler som beveger seg over store strekninger er eksperter på å utnytte spesielle vinder. Albatrossen skal være en av disse.
Ellers vet ikke vi energirådgivere spesielt mye om fugler og dyr, så du bør også spørre naturfaglæreren din på skola eller andre voksne.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.04.2008)
Tidevatn
Vi arbeida med eit prosjekt på skulen om tidevatn og lurer på følgjande:
- Korleis produserar vi tidevatn?
S. (14.04.2008)
Svar:
Hei Silje!
Her tror vi muligens du har misforstått noe.
"Vi" produserer ikke tidevann. Tidevann er et naturfenomen som henger sammen med månens gravitasjonskraft (tiltrekningskraft) på jorda.
Se mer om tidevann på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tidevann
Derimot kan man produsere kraft på grunn av vannstrømmene som tidevannet lager i fjorder og sund. Ved Hammerfest har man satt i drift landets første tidevannskraftverk i Kvalsundet. Hvis du kan tenke deg vindmøller under vann, er dette en god lignelse på de "havmøllene" som er installert ved Hammerfest.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (15.04.2008)