Spør en energirådgiver!

Hei!

Strengt tatt så er det kun geotermisk energi og tidevannsenergi som ikke stammer fra solen. Geotermisk energi kommer fra jordens inre og tidevannsenergi dannes fra solens og månens tiltrekning på vannet. Her kan du lese mer om geotermisk energi og tidevannsenergi:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (22.04.2008)

Hei!

Denne beregningen kan fort gjøres veldig komplisert. Men i grunn er det jo en vannmengde der temperaturen skal heves med en grad. Derfor må man tilføre varmemengden:

Q = m * c * (31-30)

der m er massen for vannet som skal varmes opp og c er varmekapasiteten for vann (4,18 kJ/kg og grad C). Med en vannvolum på 36 m3 trenges det en varmemengde på:

Q = 36 000 * 4,18 ≈ 150 MJ

Dette tilsvarer omtrent 42 kWh. For å få fram tiden det tar å heve temperaturen må du beregne tilførselen av varme til varmeveksleren og virkningsgraden hos varmeveksleren. Du har sikkert noen tall på varmepumpens effekt og varmevekslerens virkningsgrad som du kan bruke til denne beregningen.

Håper det var svar på ditt spørsmål!

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (22.04.2008)

Hei!

I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.

Følger du lenkene nedenfor, finner du gode illustrasjoner på hvordan den kjemiske prosessen foregår
(I tillegg er det gode forklaringer som går dypere enn den du fikk her):
--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle

Ha en fin dag!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.04.2008)

Hei Viktor !

Fornybar energi en type energikilde som fornyer seg og kommer tilbake selv om vi bruker den.

Et eksempel på dette er vannkrafta, siden vi stadig kan hente bevegelsesenergi fra nye vannmasser som strømmer forbi. Vannet er jo egentlig ikke nytt, men det kommer igjen og igjen siden det har sitt eget kretsløp. Det er egentlig sola som er motoren og driver dette kretsløpet, men for oss oppleves vannkrafta som noe som fornyer seg selv.

Andre fornybare energikilder er f.eks. bølgekraft, vindkraft, solenergi. Disse energikildene kan brukes om og om igjen..

Ikke fornybare energikilder kommer IKKE tilbake etter at vi har brukt dem. (I alle fall ikke iløpet av de neste millioner av år)

Eksempel på dette er olje, som vi har brent svært mye av de siste hundre år, men som det tok mange millioner år å danne.

Ellers finnes det et nettsted som heter Energiveven:
www.energiveven.no
Hvis du blar opp Hovedsiden (på http://www.energiveven.no/hva.html)
og klikker på "energileksikon", vil du finne alt om fornybare og ikke fornybare energiressurser.
(Se f.eks. "Fossil energi" og "Atomkraft")

Ellers har miljøorganisasjoner som Natur og ungdom, Bellona og Zero myr godt stoff om temaet.
Se lenker til
www.nu.no
www.bellona.no
www.zero.no


Håper du finner mye interessant!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.04.2008)

Hei Robert !

I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.

Følger du lenkene nedenfor, finner du gode illustrasjoner på hvordan den kjemiske prosessen foregår
(I tillegg er det gode forklaringer som går dypere enn den du fikk her):
--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle

Ha en fin dag!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.04.2008)

Hei jenter!

I denne rapporten finner du oversikt over statusen for utviklingen av varmekraft, eller combined heat and power (CHP) som det heter på engelsk:

http://www.localpower.org/documents/reporto_iea_chpwademodel.pdf

Som dere ser har for eksempel Danmark mange varmekraftverk.

Ha en fin dag!
Hilsen Stig

Svartjenesten enova (18.04.2008)

Hei !
Dere må nok jobbe litt med å finne stoff til denne oppgaven. Vet ikke helt hva dere er ute etter men vedlegger noen linker med info..

http://www.atmosphere.mpg.de/enid/36659eb3a86755cc693673623f1cc65a,0/3__Sur_nedb_r/-_Hva_er_det__4ct.html

http://www.sft.no/publikasjoner/luft/1735/ta1735_04.html
http://www.sft.no/tema____3352.aspx
http://www.niva.no/symfoni/infoportal/PUBLIKASJON.NSF/.vieInterForsideNIVA/1DC92494A65ACD8CC1256FA5004099CE?OpenDocument

Lykke til !!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (18.04.2008)

Hei Kristina !
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle

Mvh Stig

Svartjenesten enova (18.04.2008)

Hei!

Den største/viktigste ulempen er forurensning.

Se forøvrig på:

http://www.fornybar.no

se også:

http://redhead.stud.hive.no/Nsm/mappe%206/for.doc.htm


Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (17.04.2008)

Hei!

Her følger en artikkel mht. mobilbatteri.

http://www.slikjegserdet.net/helge/2006/08/26/mobiltelefonbatteri/

og her følger en/noe om solcellelading.
http://www.mobilen.no/wip4/dagens_solstraale_alt--ett_solcellelader/d.epl?id=11464

Det finnes en dansk oversikt over standby som jeg sender til din e-post adresse.

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (17.04.2008)