Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 606 til 615 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hei, vi har ett prosjekt om et samfunn, og vi lurer på hvor mye en gjennomsnittlig hustand bruker i året, temperaturen i området er på rund 22-30 grader.
området er azorene.
vet du ca hvor stor bruk av energi en hustand bruker i året?
Ø. (25.04.2008)
Svar:
Hei!
Tar man utgangspunkt i en "normal" enebolig i Norge,
så opererer man med et årlig energiforbruk på 25000 kWh.
Dersom man sier at 50% av dette er temperaturavhengig, altså energi til oppvarming, vil energiforbruket ekskl. oppvarming være halvparten - altså 12500 kWh pr. år.
Husk at dette kun er et anslag, og en "korrekt" beregning vil være avhengig av flere faktorer.
F. eks. dersom man bruker energi til kjøling.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (25.04.2008)
Kull i Kina
Vet dere om kull er det som forurenser mest i Kina?
E. (24.04.2008)
Svar:
Hei!
Kina er i dag verdens nest største på utslipp av CO2, og kommer til å gå forbi verstingen USA om få år, selv om USA fortsatt slipper ut ti ganger så mye CO2 per innbygger som Kina.
Kina er imidlertid fortsatt verdens største forbruker av kull som energimiddel, noe man vanskelig unngår å legge merke til dersom man ser ut over det grå skydekket som vanligvis preger Beijing.
Se også:
http://www.econ.no/modules/module_123/proxy.asp?C=9&I=1777&D=2
Se også artikkel om inneluftforurensning i Kina.
http://www.hio.no/content/view/full/51742
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (25.04.2008)
faremomenter
hvilke faremomenter er det for romfarere i verdensrommet, i tillegg til romsøppel, stråling, og solstormer?
N.N (21.04.2008)
Svar:
Hei!
Dette vet vi energirådgivere dessverre ingen ting om.
Men verdensrommet er ikke et sted mennesker kan overleve uten "hjelp":
* Det er ikke luft der, så den må man ha med seg.
* Det er grusomt kalt der (gjerne ned mot -273 grader C), slik at astronauten fryser ihjel på flekken om ikke romdrakten og romskipet verner kroppen.
* Skulle noe skje med romfartøyet - eller romdrakten når astronauten er utnfor fartøyet - vil dette være kritisk.
(Jmfr eksempelvis Challenger-ulykka eller se filmen "Apollo 13")
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (23.04.2008)
Bioenergi
kan du fortelle om bruken av bioenergi i Norge?
T. (21.04.2008)
Svar:
Hei Tine !
Bioenergi brukes i stor utstrekning i Norge, og det samme gjelder for alle deler av verden og for alle land.
Du vil rett og slett ikke ikke finne områder der mennesker naturlig har bodd, uten at de på ett eller annet vis har kunnet bruke bioenergi.
Bioenergi får du som regel frigjort som varme ved å brenne noe som har vært levende.
Eksempler:
Ved, flis, halm, torv, tørket møkk, trepellets, annen trevirke, tranolje, dyreolje.
Ellers finne du mye interessant lesestoff rundt dette på denne adressen:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1020
Ha en fin dag !
StigSvartjenesten enova (23.04.2008)
Olje og gass...
Hvordan(helt konkret) får man hentet opp oljen og gassen fra havbunnen?
A. (21.04.2008)
Svar:
Hei Anette !
Dette kan du lese mere om på linken under:
http://www.daria.no/skole/?tekst=1231
Ha en fin dag ;)
StigSvartjenesten enova (23.04.2008)
Energikilder som IKKE stammer fra solen.
Hvilke energikilder stammer ikke fra solen?
M. (19.04.2008)
Svar:
Hei!
Strengt tatt så er det kun geotermisk energi og tidevannsenergi som ikke stammer fra solen. Geotermisk energi kommer fra jordens inre og tidevannsenergi dannes fra solens og månens tiltrekning på vannet. Her kan du lese mer om geotermisk energi og tidevannsenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.04.2008)
oppvarming av innendørs svømmebasseng
Kriterier:
Basseng volum: 36m3
Skal bibeholde en temperatur på 31grader.
Varmetapet er 1,2kwh
Dagens oppvarming elektriske kolbe 9kw.
Spørsmåelet gjelder følgende:
Dersom jeg ønsker å installer en vann/vann varmeveksler som drives av en luft/vann varmepumpe og jeg har en tank som rummer 200liter. Hvor lang tid vil det ta å varme opp bassengvannet fra 30 til 31 grader når temperaturen på oppvarmingsvannet er 40 grader.
Hvilken formel brukes for å beregne dette?
På forhånd takk
S.A.D. (18.04.2008)
Svar:
Hei!
Denne beregningen kan fort gjøres veldig komplisert. Men i grunn er det jo en vannmengde der temperaturen skal heves med en grad. Derfor må man tilføre varmemengden:
Q = m * c * (31-30)
der m er massen for vannet som skal varmes opp og c er varmekapasiteten for vann (4,18 kJ/kg og grad C). Med en vannvolum på 36 m3 trenges det en varmemengde på:
Q = 36 000 * 4,18 ≈ 150 MJ
Dette tilsvarer omtrent 42 kWh. For å få fram tiden det tar å heve temperaturen må du beregne tilførselen av varme til varmeveksleren og virkningsgraden hos varmeveksleren. Du har sikkert noen tall på varmepumpens effekt og varmevekslerens virkningsgrad som du kan bruke til denne beregningen.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.04.2008)
brenselscelle
Hva er forskjellen på et batteri og en brenselscelle?
D. (21.04.2008)
Svar:
Hei!
I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.
Følger du lenkene nedenfor, finner du gode illustrasjoner på hvordan den kjemiske prosessen foregår
(I tillegg er det gode forklaringer som går dypere enn den du fikk her):
--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle
Ha en fin dag!
Mvh StigSvartjenesten enova (21.04.2008)
Energi
kan energi brukes på nytt? og i såfall hvilken.
V.E.B. (18.04.2008)
Svar:
Hei Viktor !
Fornybar energi en type energikilde som fornyer seg og kommer tilbake selv om vi bruker den.
Et eksempel på dette er vannkrafta, siden vi stadig kan hente bevegelsesenergi fra nye vannmasser som strømmer forbi. Vannet er jo egentlig ikke nytt, men det kommer igjen og igjen siden det har sitt eget kretsløp. Det er egentlig sola som er motoren og driver dette kretsløpet, men for oss oppleves vannkrafta som noe som fornyer seg selv.
Andre fornybare energikilder er f.eks. bølgekraft, vindkraft, solenergi. Disse energikildene kan brukes om og om igjen..
Ikke fornybare energikilder kommer IKKE tilbake etter at vi har brukt dem. (I alle fall ikke iløpet av de neste millioner av år)
Eksempel på dette er olje, som vi har brent svært mye av de siste hundre år, men som det tok mange millioner år å danne.
Ellers finnes det et nettsted som heter Energiveven:
www.energiveven.no
Hvis du blar opp Hovedsiden (på http://www.energiveven.no/hva.html)
og klikker på "energileksikon", vil du finne alt om fornybare og ikke fornybare energiressurser.
(Se f.eks. "Fossil energi" og "Atomkraft")
Ellers har miljøorganisasjoner som Natur og ungdom, Bellona og Zero myr godt stoff om temaet.
Se lenker til
www.nu.no
www.bellona.no
www.zero.no
Håper du finner mye interessant!
Mvh StigSvartjenesten enova (21.04.2008)
Brenselsceller/Batteri.
Jeg lurer virkelig på en ting her. Hva er forskjellen og likheten mellom en brenselcelle og et batteri?
R.J. (18.04.2008)
Svar:
Hei Robert !
I prinsippet fungerer en brenselcelle som et batteri. Hovedforskjellen er at energien i et batteri må lades opp igjen når lageret et tømt, mens en brenselcelle får kontinuerlig påfyll av energi fra tilført brensel. Brenselcellen omdanner kjemisk energi i brenslet til elektrisk energi. De fleste brenselcelletyper må ha ren hydrogen som brensel.
Følger du lenkene nedenfor, finner du gode illustrasjoner på hvordan den kjemiske prosessen foregår
(I tillegg er det gode forklaringer som går dypere enn den du fikk her):
--http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/fangst/oxygen/20040813-7
--
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/slik-virker-en-brenselcelle
Ha en fin dag!
Mvh StigSvartjenesten enova (21.04.2008)