Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 597 til 606 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
beregning av varmepumpesystem i bolig
Hvilke formler bør jeg bruke
M.A. (29.04.2008)
Svar:
Hei !
En varmepumpe har relativt høye investeringskostnader sammenlignet med konvensjonelle oppvarmingssystemer, og dimensjoneres derfor for å dekke kun en gitt andel av boligens maksimale netto effektbehov til romoppvarming. Denne andelen ligger vanligvis mellom 40 til 60 %. Nød-vendig tilleggsvarme på årets kaldeste dager dekkes av en spisslastenhet som har lav investeringskostnad. Aktuelle spisslastenheter for varmepumper i boliger er elektriske varmekolber, el.-kassett, eksisterende oljekjel, vedovn(er) eller panelovner. Det er forøvrig svært viktig at varme-pumpen utnyttes fullt ut før spisslastenheten kobler inn, slik at en unngår unødige driftskostnader.
Her kan du f.eks. lese mer:
http://www.novap.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.04.2008)
elektrisk energi
Hvor blir strømmen av ? Blir den brukt opp? Blir den ny energi?
F.eks. strømmen i en pære ?
E. (29.04.2008)
Svar:
Hei Emil !
Strøm er omformet energi fra en generator i f.eks et vannkraftverk. En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).
Strøm omformes igjen til andre energiformer. Energien forsvinner ikke. Ei lyspære omformer strøm til varme og lysenergi. En bormaskin omformer strøm til bevegelsesenergi og varme.
Energi kan ikke produseres, men bare omformes fra andre energikilder. Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi alt har sitt opphav i sola.
Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.
All biomasse inneholder lagret solenergi. De grønne bladene fungerer som solfangere. I plantene lagres solenergien som sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Denne prosessen kalles fotosyntesen.
Når solenergi brukes direkte til oppvarming eller for å lage elektrisitet, regner vi den som en egen fornybar energikilde:
Mvh StigSvartjenesten enova (30.04.2008)
vannkraftverk
hvordan er et vannkraftverk bygget opp? hva må liksom vannet igjennom??
J. (29.04.2008)
Svar:
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.04.2008)
framtidsutsikter og global oppvarmin
heihei!
eg lurte på om du kunne skrive litt om framtidsutsikter og global oppvarming, kva som skjer om me klarar å hindre temperatur auking, og om me ikkje klarer det?
M. (29.04.2008)
Svar:
Hei !
Her er en oppsummering fra FNs klimapanels fjerde hovedrapport, del 1:
Framtidens klimaendringer: Konsekvensene blir store
Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.04.2008)
fra strøm til lyd
Hordan lager strøm lyd i høytaleren eller radioen?
E. (29.04.2008)
Svar:
Hei Emil !
Denne kan du lese om på denne siden:
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ytalere
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (30.04.2008)
Skoleoppgave
Jeg holder på med en oppgave, og lurer på følgene:
Hvordan blir elektrisk energi distribuert fra energi til forbruker i ditt nærområde eller din region, og vurder om det er andre distribusjonsmåter som egner seg bedre. Jeg bor i Kristiansund kommune.
K. (28.04.2008)
Svar:
Hei Karianne!
Her er noen gode kilder der du kan finne ut hva svaret på spørsmålet er: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075
http://www.neas.mr.no/graphics/Synkron-Library/Graphics/Neas/disclaimer_symboler/Energiutredning/LokalenergiutredningKristiansundkommune.pdf (fra side 7)
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (29.04.2008)
energireserver
Hvilke tiltak har Norge gjort for å trygge energiforsyning de neste 200 år? eller har vi vært FOR interessert i penger?
Hva er den politiske agendaen i Norge fremover. Blir det å ikke bygge ut nye felt for å trygge egen energiforsyning eller utvinne alt for å ha penger på bok?
--------------------------
Hvis svar kommer, vil jeg ikke ha det postet på noe nettsted men i stedet som en mail.
------------
N.N (28.04.2008)
Svar:
Hei!
Dette er spørsmål som vi i Svartjenesten ikke kan svare på.
Dette er spørsmål av politisk karakter.
Mulig olje- og energidepartementet kan være riktigere adressat.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.04.2008)
Energihus
Hvilke fordeler er det å bygge et hus ved en søppelplass? Og hvorfor burde man gjøre deg?
Hvilke kosekvenser er har de ulike energikildene for miljøet?
I. (25.04.2008)
Svar:
Hei!
Gjenvinning og fjern-/nærvarme er stikkordene for svaret på dette spørsmål. Du kan lese mer om dette her: http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=50&ledd1=15
http://www.avfallnorge.no/avfall_norge_site/fagomraader/energiutnyttelse
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.04.2008)
Elektrolyse
Hva kan du finne hvis du åpner et flatt mommelyktbatteri ?
Hvilke ioner finner du i koksalt ?
S. (27.04.2008)
Svar:
Hei!
Les om lommelyktbatteri her:
http://rstnett-r94.cappelen.no/autoimages/278_kopling_av_batterier.pdf
og her:http://mix.hive.no/~petaas/Naturfag/Elektrisitetslab/indexellab.htm
Ioner i koksalt:
http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=2758
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.04.2008)
Spørsmål:
hei, vi har ett prosjekt om et samfunn, og vi lurer på hvor mye en gjennomsnittlig hustand bruker i året, temperaturen i området er på rund 22-30 grader.
området er azorene.
vet du ca hvor stor bruk av energi en hustand bruker i året?
Ø. (25.04.2008)
Svar:
Hei!
Tar man utgangspunkt i en "normal" enebolig i Norge,
så opererer man med et årlig energiforbruk på 25000 kWh.
Dersom man sier at 50% av dette er temperaturavhengig, altså energi til oppvarming, vil energiforbruket ekskl. oppvarming være halvparten - altså 12500 kWh pr. år.
Husk at dette kun er et anslag, og en "korrekt" beregning vil være avhengig av flere faktorer.
F. eks. dersom man bruker energi til kjøling.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (25.04.2008)