Spør en energirådgiver!

Hei!

Indirekte er det som regel solen som danner grunnlag for de fleste fornybare energiressursene vi kan benytte til energiformål. Eksempler på dette er kretsløpsressurser som vindenergi og vann med potensiell energi. Andre eksempler er bioenergi og omgivelsesvarme i blant annet luft og sjøvann. Også de fossile energiressursene har sin opprinnelse fra solenergi. Både kull, naturgass og olje er opprinnelig biologisk materiale dannet av fotosyntese.

Strengt tatt så er det kun geotermisk energi og tidevannsenergi som ikke stammer fra solen. Geotermisk energi kommer fra jordens inre og tidevannsenergi dannes fra solens og månens tiltrekning på vannet.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)

Hei!

Litt forenklet kan man si at en generator produserer elektrisitet fra opplagret energi i naturen (for eksempel rinnende vann, vind eller fossile brensler) mens et batteri produserer elektristet fra menneskeskapt opplagret energi. Det er stort sett generatorer som brukes for å levere den strøm som vi bruker hjemme og på skolen. Når man ikke har tilgang til et strømuttag kan et batteri være en løsning for å likevel få tilgang til strøm.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)

Hei!

Det vanskeligste med hydrogen er å få tak i den, det vil si skille den fra andre stoffer den naturlig forbinder seg med. Disse forbindelsene er ganske kraftige, slik at det krever store mengder energi å "slite løs" hydrogenatomer - eksempelvis gjennom en elektrolyse.

Et annet moment er at hydrogen er en eksplosjonsfalig gass, slik at bruk og oppbevaring av hydrogen må gjøres på forsvarlig måte.

Ellers er bruken av hydrogen reneste solskinnshistorien - for ikke å si regnværshistorien:
Det produseres ingen miljøfiendtlige gasser eller klimagasser når man brenner hydrogen. Det enenste som dannes ved hydrogenbrenning er varme og rent vann (H2O).
Navnet "hydrogen" betyr faktisk "vanndanner", og vannlaagingen foregår ved at to og to hydrogenatomer (dvs to hydrogenmolekyler H2) kobler seg til hvert sitt oksygenatom. Når de gjør dette, må oksygenmolekylet O2 splittes opp (det samme må hydrogenmolekylet) og dermed frigjøres bindingsenergien som varme.

Reaksjonslikning:
2H2 + O2 -> 2H2O

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)

Hei!

Hvis du ser bort fra de miljømessige påvirkningene er olje et flott brensel. Det inneholder veldig mye energi i forhold til volum og vekt. Derfor er olje (i form av bensin eller diesel) godt egnet som drivstoff i transportmiddel. Tidligere var olje billig sammenlignet med mange andre energibærere. Sånn er det ikke lenger, og derfor vil nok bruken av olje minske der det finnes andre gode alternativer (for eksempel til oppvarming av boliger).

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)

Hei Kine!

Norge er også en stor producent av elektrisitet fra vannkraft. Ettersom det er litt enklere å eksportere fossile brennstoffer enn elektrisitet bruker vi stort sett elektrisiteten selv og eksporterer mye av de fossile brennstofferne. Slik kan vi være selvforsynt med energi og samtidig tjene mye penger på eksport av energi.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)

Hei !
Vi sitter ikke på alle fakta rundt oljekraftverk med noen innspill kan vi komme med.

Hvis du laster ned denne rapporten og ser på side 25 vil du se hvilke land som bruker mye olje for å produsere strøm. http://www.iea.org/Textbase/publications/free_new_Desc.asp?PUBS_ID=1199
Japan, USA og Saudiarabia er de landene som bruker mest olje for strømproduksjon.

I Norge har oljekraftverk veldig liten betydning, ettersom over 99 prosent av strømproduksjonen kommer fra vannkraft.

Aggregat kan være mange ulike ting, avhengig av sammenhenget. I forbindelse med kraftverk som fyres olje er et aggregat produksjonsenheten for elektrisk energi. Den omfatter en turbin og en generator. Her finner du en forklaring på hvordan de fleste oljefyrte kraftverk fungerer: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Se også denne linken:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/25/3/3.html?id=349259

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.05.2008)

Hei !

En varmepumpe har relativt høye investeringskostnader sammenlignet med konvensjonelle oppvarmingssystemer, og dimensjoneres derfor for å dekke kun en gitt andel av boligens maksimale netto effektbehov til romoppvarming. Denne andelen ligger vanligvis mellom 40 til 60 %. Nød-vendig tilleggsvarme på årets kaldeste dager dekkes av en spisslastenhet som har lav investeringskostnad. Aktuelle spisslastenheter for varmepumper i boliger er elektriske varmekolber, el.-kassett, eksisterende oljekjel, vedovn(er) eller panelovner. Det er forøvrig svært viktig at varme-pumpen utnyttes fullt ut før spisslastenheten kobler inn, slik at en unngår unødige driftskostnader.

Her kan du f.eks. lese mer:
http://www.novap.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.04.2008)

Hei Emil !
Strøm er omformet energi fra en generator i f.eks et vannkraftverk. En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).

Strøm omformes igjen til andre energiformer. Energien forsvinner ikke. Ei lyspære omformer strøm til varme og lysenergi. En bormaskin omformer strøm til bevegelsesenergi og varme.

Energi kan ikke produseres, men bare omformes fra andre energikilder. Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi – alt har sitt opphav i sola.

Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.

All biomasse inneholder lagret solenergi. De grønne bladene fungerer som solfangere. I plantene lagres solenergien som sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Denne prosessen kalles fotosyntesen.

Når solenergi brukes direkte til oppvarming eller for å lage elektrisitet, regner vi den som en egen fornybar energikilde:

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.04.2008)

Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk

Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.04.2008)

Hei !

Her er en oppsummering fra FNs klimapanels fjerde hovedrapport, del 1:

Framtidens klimaendringer: Konsekvensene blir store
• Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
• Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
• Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
• Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
• Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
• Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.04.2008)