Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 589 til 598 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Vassdragsutbygging

hva er fordelene og ulempene med vassdragsutbyggelse?

N.N (05.05.2008)

Svar:

Hei!

Kort, fordel - fornybar energi, ren energi, se: http://www.fornybar.no fra side 98.

Ulempe: Sjenerer/"forurenser" miljøet ved at man f.eks.
legger fosser i rør, og gjør store inngrep i naturen.

Her er også en interresant link du kan laste ned og lese.

http://www.ivt.ntnu.no/igb/forskning/oppgaver/2004_gr5_prosjekt_fagrapport.pdf

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (06.05.2008)


Permanent lenke

Vindenergi

•Hvor i Norge produseres vindenergi, eventuelt hvor mye?
•Hvilke planer for framtida i Norge, perspektiver?
•Hva vil energien koste?
•Eventuelle internasjonale perspektiver.?

A. (05.05.2008)

Svar:

Hei!

Vindkraftsektoren er i kraftig vekst og har blitt storindustri. I 2006 omsatte vindkraftindustrien på verdensbasis for 140 milliarder kr. Europa leder utviklingen med Tyskland, Spania og Danmark i spissen. I verden totalt er det per utgangen av 2006 installert over 74 GW (mål på effekt) som gir ca. 150 TWh (mål på energimengde)/år og sparer ca. 100 millioner tonn CO2. I Europa er det installert 48 GW, og i Norge 0,3 GW. Til sammenligning er Norges totale årlige energibruk omtrent 225 TWh.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad (inkludert driftskostnader) for vindkraft i Norge er per i dag omtrent 43-46 øre/kWh. Dette kan sammenlignes med den nåværende strømprisen, som er litt over 30 øre/kWh.

Her finner du et kart over eksisterende og planlagte vindkraftverk i Norge: http://www.nve.no/FileArchive/289/statuskartvindkraftnovember2007.pdf

Her finner du for øvrig mye mer informasjon om vindkraft (klikk på rubrikkene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)


Permanent lenke

hei :)

Hvor stammer de fleste energikilder fra?

B. (05.05.2008)

Svar:

Hei!

Indirekte er det som regel solen som danner grunnlag for de fleste fornybare energiressursene vi kan benytte til energiformål. Eksempler på dette er kretsløpsressurser som vindenergi og vann med potensiell energi. Andre eksempler er bioenergi og omgivelsesvarme i blant annet luft og sjøvann. Også de fossile energiressursene har sin opprinnelse fra solenergi. Både kull, naturgass og olje er opprinnelig biologisk materiale dannet av fotosyntese.

Strengt tatt så er det kun geotermisk energi og tidevannsenergi som ikke stammer fra solen. Geotermisk energi kommer fra jordens inre og tidevannsenergi dannes fra solens og månens tiltrekning på vannet.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)


Permanent lenke

batteri og generator!

hva er forskjellen på en generator og et batteri? og hvor brukes de?

M. (04.05.2008)

Svar:

Hei!

Litt forenklet kan man si at en generator produserer elektrisitet fra opplagret energi i naturen (for eksempel rinnende vann, vind eller fossile brensler) mens et batteri produserer elektristet fra menneskeskapt opplagret energi. Det er stort sett generatorer som brukes for å levere den strøm som vi bruker hjemme og på skolen. Når man ikke har tilgang til et strømuttag kan et batteri være en løsning for å likevel få tilgang til strøm.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)


Permanent lenke

hydrogen

Hei!
Jeg lurer på hva som er fordeler og ulemper med hydrogen/ bruk av hydrogen.

N.N (04.05.2008)

Svar:

Hei!

Det vanskeligste med hydrogen er å få tak i den, det vil si skille den fra andre stoffer den naturlig forbinder seg med. Disse forbindelsene er ganske kraftige, slik at det krever store mengder energi å "slite løs" hydrogenatomer - eksempelvis gjennom en elektrolyse.

Et annet moment er at hydrogen er en eksplosjonsfalig gass, slik at bruk og oppbevaring av hydrogen må gjøres på forsvarlig måte.

Ellers er bruken av hydrogen reneste solskinnshistorien - for ikke å si regnværshistorien:
Det produseres ingen miljøfiendtlige gasser eller klimagasser når man brenner hydrogen. Det enenste som dannes ved hydrogenbrenning er varme og rent vann (H2O).
Navnet "hydrogen" betyr faktisk "vanndanner", og vannlaagingen foregår ved at to og to hydrogenatomer (dvs to hydrogenmolekyler H2) kobler seg til hvert sitt oksygenatom. Når de gjør dette, må oksygenmolekylet O2 splittes opp (det samme må hydrogenmolekylet) og dermed frigjøres bindingsenergien som varme.

Reaksjonslikning:
2H2 + O2 -> 2H2O

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)


Permanent lenke

olje

hva er fordelen med å bruke olje i Norge?

G. (03.05.2008)

Svar:

Hei!

Hvis du ser bort fra de miljømessige påvirkningene er olje et flott brensel. Det inneholder veldig mye energi i forhold til volum og vekt. Derfor er olje (i form av bensin eller diesel) godt egnet som drivstoff i transportmiddel. Tidligere var olje billig sammenlignet med mange andre energibærere. Sånn er det ikke lenger, og derfor vil nok bruken av olje minske der det finnes andre gode alternativer (for eksempel til oppvarming av boliger).

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)


Permanent lenke

Fossile brennstoffer

Hei.
Jeg lurer på en ting: siden landet vårt er en stor produsent av gass og olje, dekker fossile brennstoffer bare omtrent halvparten av Norges energibehov. hva kommer det av at vi ikke bruker fossile brennstoffer i større grad i Norge?

K.R. (02.05.2008)

Svar:

Hei Kine!

Norge er også en stor producent av elektrisitet fra vannkraft. Ettersom det er litt enklere å eksportere fossile brennstoffer enn elektrisitet bruker vi stort sett elektrisiteten selv og eksporterer mye av de fossile brennstofferne. Slik kan vi være selvforsynt med energi og samtidig tjene mye penger på eksport av energi.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.05.2008)


Permanent lenke

Oljekraftverk

det er utrolig lite som står om denne type kraftverk. Og siden jeg har proskjekt om det, finner jeg veldig lite stoff. Har derfor noen spørsmål:
1. At hvilke land er det som driver oljekraftverk, er det de samme landene som har oljereservene?
2. Og hvor store mengder energi gir det?
3. Er det noen fordeler med oljekarftverk?
4. Monner det i forhold til verdens energibehov?

I. (30.04.2008)

Svar:

Hei !
Vi sitter ikke på alle fakta rundt oljekraftverk med noen innspill kan vi komme med.

Hvis du laster ned denne rapporten og ser på side 25 vil du se hvilke land som bruker mye olje for å produsere strøm. http://www.iea.org/Textbase/publications/free_new_Desc.asp?PUBS_ID=1199
Japan, USA og Saudiarabia er de landene som bruker mest olje for strømproduksjon.

I Norge har oljekraftverk veldig liten betydning, ettersom over 99 prosent av strømproduksjonen kommer fra vannkraft.

Aggregat kan være mange ulike ting, avhengig av sammenhenget. I forbindelse med kraftverk som fyres olje er et aggregat produksjonsenheten for elektrisk energi. Den omfatter en turbin og en generator. Her finner du en forklaring på hvordan de fleste oljefyrte kraftverk fungerer: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Se også denne linken:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/25/3/3.html?id=349259

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.05.2008)


Permanent lenke

beregning av varmepumpesystem i bolig

Hvilke formler bør jeg bruke

M.A. (29.04.2008)

Svar:

Hei !

En varmepumpe har relativt høye investeringskostnader sammenlignet med konvensjonelle oppvarmingssystemer, og dimensjoneres derfor for å dekke kun en gitt andel av boligens maksimale netto effektbehov til romoppvarming. Denne andelen ligger vanligvis mellom 40 til 60 %. Nød-vendig tilleggsvarme på årets kaldeste dager dekkes av en spisslastenhet som har lav investeringskostnad. Aktuelle spisslastenheter for varmepumper i boliger er elektriske varmekolber, el.-kassett, eksisterende oljekjel, vedovn(er) eller panelovner. Det er forøvrig svært viktig at varme-pumpen utnyttes fullt ut før spisslastenheten kobler inn, slik at en unngår unødige driftskostnader.

Her kan du f.eks. lese mer:
http://www.novap.no/

Torben Søraas

Svartjenesten enova (30.04.2008)


Permanent lenke

elektrisk energi

Hvor blir strømmen av ? Blir den brukt opp? Blir den ny energi?
F.eks. strømmen i en pære ?

E. (29.04.2008)

Svar:

Hei Emil !
Strøm er omformet energi fra en generator i f.eks et vannkraftverk. En generator kan sammenliknes med en sykkeldynamo. Den består av en rotor (som går rundt) og en stator som omgir rotoren. Ved hjelp av magneter og viklinger av kobbertråd omdannes energien i vatnet til elektrisk energi (strøm).

Strøm omformes igjen til andre energiformer. Energien forsvinner ikke. Ei lyspære omformer strøm til varme og lysenergi. En bormaskin omformer strøm til bevegelsesenergi og varme.

Energi kan ikke produseres, men bare omformes fra andre energikilder. Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi – alt har sitt opphav i sola.

Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.

All biomasse inneholder lagret solenergi. De grønne bladene fungerer som solfangere. I plantene lagres solenergien som sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Denne prosessen kalles fotosyntesen.

Når solenergi brukes direkte til oppvarming eller for å lage elektrisitet, regner vi den som en egen fornybar energikilde:

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.04.2008)

««første 589 - 598 av 2 375 siste»»