Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 358 til 2 367 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
ida malin
hva skjer vist en kontakt kommer nedig vannet
Y. (13.11.2005)
Svar:
Hei Ida Malin.
Ikke gjør det, Ida! :-)
Du vet sikkert at elektriske apparter og ledninger ikke skal være i vann, og det er sikkert derfor du lurer på hva som skjer hvis de likevel kommer i vann.
Vi kan se på et par eksempler:
Hvis den ene enden av ei skjøteledning står i stikkontakten i veggen og den andre enden slippes ned i vannet, vil det ganske sikkert gå strøm gjennom vannet.
Det er ikke lurt å være i vannet mens det skjer, selv om kortslutningen vi får vil nok gjøre at sikringen går med en gang.
Hvis man søler vann på kontakten til ei lampe når kontakten ikke står fast i veggen, så vil ingen ting hende. Lampa lager nemlig ikke noe strøm selv, og derfor kan ikke noe gå galt. Det samme gjelder hvis kontakten til brødristeren ramler nedi oppvaskvannet på kjøkkenet.
Men når noe elektrisk er blitt vått er det alltid lurt å tørke det godt før man kobler strøm på det igjen.
Hilsen Øistein
Enovas svartjeneste
Til de voksne:
Vann (H2O) leder ikke strøm i seg selv. Derimot vil "løse ioner" fritt kunne vandre i vannet hvis man setter spenning på, og dermed lage en elektrisk strøm.
Slike ioner får man f.eks. hvis man har salt i vannet (Eks: Natriumklorid i vann gir ionene Na+ og Cl- ).
Siden det alltid er et visst innslag av salter og mineraler i vanlig drikkevann, bør man alltid gå ut fra at vannet kan være lektrisk ledende.
Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (14.11.2005)
Drivhuseffekten?
HVa er drivhusgass?
hvorfor er livet på gjorda avhengig av drivhuseffekten?
Nevn to drivhusgasser?
kan du værså snill og svare på disse spørsmålene før 22.11.2005
A. (13.11.2005)
Svar:
Med drifhuseffekten mener vi at atmosfæren ligner taket i et drivhus. Dette slipper igjennom solstrålingen og samtidig absorberer varmestrålingen fra jorda. Men vi er som du nevner også avhengig av den naturlige drivhuseffekten, uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18 grader.
Karbondioksid og metan er to viktige drivhusgasser som bidrar til å forsterke drivhuseffekten.
Torben SøraasSvartjenesten enova (14.11.2005)
tidevannsenergi
Hej=)
jeg skl ha fremføring i morgen, og p g a dt så lurte jeg på du kunne svare på dette spørsmålet:
Hvilke framtidsutsikter har denne energikilden(tidevannsenergi) på verdensbasis?
N.N (09.11.2005)
Svar:
Hei!
Å utnytte energien i tidevannsstrømmer og oppdemt tidevann i trange havbukter med stor tidevannsforskjell er en allerede i gang med. Det er bygd ganske store anlegg i Frankrike og England, for å nevne noen land. Allerede i 2003 hadde vi i Norge ferdig et anlegg i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
Anlegg basert på tidevannsstrømmer er i motsetning til vindmøller ikke synlige, annet enn det landbaserte anlegget som håndterer den elektriske energien som kommer fra dypet.
I og med at tidevannsforskjellene er store mange steder på kloden er det grunnlag for å hente ut mye elektrisk energi på en miljøvennlig måte, selv om en møter mange utfordringer.
Tidevannsenergi har absolutt framtida for seg!
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (10.11.2005)
hva med naturen??
hvordan påvirker vannverk naturen?
hva skjer med dyrene, fiskene og fuglene, og ikke minst; trærne?
N.N (09.11.2005)
Svar:
Hei!
Jeg går ut du med vannverk mener vannkraftverk, og svarer ut fra dette.
Selve utbyggingen medfører ofte store naturinngrep. Det skal bygges anleggsveier, sprenges ut tunneller, bygges demninger og kraftlinjer. Steinmassen som sprenges ut kan brukes til nyttige formål, som f.eks. veibygging, eller den må legges igjen i form av store fyllinger.
Når et vannmagasin demmes opp, må busker og trær som vil komme under vannlinjen fjernes. Dermed vil jorda i dette beltet med årene vaskes ut. De første årene vil gjerne vannet grumses til.
Når anlegget er ferdig utbygd, og produksjonen av elektrisk kraft er i gang, kan en vanskelig finne noen mer miljøvennlig energikilde. Naturen påvirkes likevel i noen grad, og jeg nevner kort:
- Sterkt redusert vannføring i elver om sommeren kan spesielt ha innvirkning på f.eks. laksefiske.
- Dersom det er elveløp nedenfor kraftstasjonen vil vatnet vinterstid ha høyere temperatur, noe som kan føre til frostrøykproblemer og rimdannelser på kalde vinterdager. Elver som før var islagte, kan nå bli åpne, og dyr kan ha vansker med å komme seg over.
- Islagte vann både på inntaksmagasin og nedenfor kraftstasjonen blir mer usikre å ferdes over .
- Når det vinterstid renner mer ferskvann ut i sjøen, vil det lettere legge seg is her.
- Det er mindre flomfare i et utbygd vassdrag så lenge inntaksmagasinet ikke er fylt opp.
Når det gjelder fugler og trær, er det vanskeligere å si noe kortfattet om påvirkningen utover det som allerede er nevnt. Men for å lese mer om dette, behøver du ikke gå så langt: Se på våre nettsider http://www.miljolare.no/fagstoff/vann/perm/inngrep.php.
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (10.11.2005)
vannkraftverk
hvor mange vannkraftverk er det i Norge til sammen?
N.N (09.11.2005)
Svar:
1. januar 2005 var det 595 vannkraftverk i Norge med en effektinstallasjon på 1000 kW eller mer. I tillegg fins det en rekke mini- og mikrokraftverk, uten at antallet pr i dag er kjent.
I 2001 var det 169 slike kraftverk med en intallasjon på mindre enn 1000 kW som var tilknyttet kraftnettet. I de siste årene er det blitt stor interesse for å bygge slike, ettersom tida for de store kraftutbygginger er forbi.
Se mer på http://www.energistatus.no/Energistatus0704.pdf.
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (10.11.2005)
hvordan lage vannmølle
hvordan lager jeg strømm av vannmølle og vann? vi har ett prosjekt med firt lego lig vi bygger en lego robbot og vi har også et prosjekkt og det er og lage strømm av en vannmølle
T. (01.11.2005)
Svar:
Hei Tobias, og takk for henvendelsen!
Ettersom det er best å bruke tegninger for å beskrive framgangsmåten, vil jeg sende dere et hefte der en enkel framgangsmåte står beskrevet. Det er et hefte som heter Energimåling i grunnskolen, og er tidligere sendt til en rekke skoler. På s. 31 ser dere framgangsmåten.
Dersom andre lesere er interessert: Spør etter heftet på din skole! Ellers kan vi sende heftet så lenge vi har noen på lager. Heftet inneholder også andre oppgaver og eksperimenter som har med energi å gjøre.
Hilsen Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (02.11.2005)
Lage strøm av vann
Hei:)Vi er 10 elever som lurer på hvordan man kan lage strømm av tidevann!Kan du hjelpe oss
F.N. (01.11.2005)
Svar:
Hei!
Takk for spørsmålet!
Å utnytte tidevannsstrømmene til å lage elektrisk strøm er vi allerede i gang med i Norge. I Kvalsundet på Finnmarkskysten er det bygd et anlegg.
Dersom dere kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Dere kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com .
Hilsen Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (02.11.2005)
havstrømenergi
Jeg lurer på hvordan man kan lage energi av bølgene i havet. Vi skal lage en vannmølle som skal få ei lyspere til å lyse.
F.M.H. (01.11.2005)
Svar:
Hei!
Takk for henvendelsen! Å utnytte energien som ligger i bølgene er en stor utfordring, og mange forsøk er gjort. En utfordring er å lage robuste anlegg som tåler de kraftigste stormene.
På nettstedet http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/bolgeenergi.html , som er laget av Rune Nilsen og Lars Rogne ved Blokkhaugen skole beskrives tre måter å lage bølgekraftverk på.
Du finner noe av det samme på http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/bolgeenergi .
Ellers må dere ha lykke til med vannmøllebygginga!
Hilsen Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (02.11.2005)
Laik
når blir oljen ferdig i Norge?
I.H. (30.10.2005)
Svar:
Hei og takk for spørsmål :o)
Dette er ikke så enkelt å svare på, men staten har gjort ei vurdering som sier at hvis vi ikke gjør noe ekstra, men bruker all olje vi vet om i dag, så vil oljen være oppbrukt om 20 år.
Hvis vi derimot utnytter nye områder, spesielt i nord og gjør en del tiltak så vil oljen kunne vare i 50 100 år til.
Ha en finfin dag!
Hilsen
Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (01.11.2005)
Sur nedbør
hei! hva er er egentlig sur nedbør og hvor kommer det fra og av?
T. (31.10.2005)
Svar:
Hei!
Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.
I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.
Effekten av sur nedbør:
Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:
1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.
Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.
Mvh
Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (01.11.2005)