Spør en energirådgiver!

virkningsgrader og energibehov

1. Hva antar en virkningsgrad fra en ved-peis
2. Hvilken energibehov antar en i et 2,5 år gaml enebolig
med utbygget loft.Beliggenhet er på Sotra-Bergen ut på
kysten.

Tusend takk. Skal samtidig si at dere er hvergang et stort hjelp !!!!

S. (28.05.2008)

Hei !
En grue har en virkningsgrad på 5%, en gammel peisovn rundt 45%, mens en ny peisovn har en virkningsgrad på rundt 70 %..

Normtall for en nyere enebolig i Bergen ligger på rundt 110 kWh/m2..

Mvh Stig

Svartjenesten enova (28.05.2008)

Energi?

Hvordan kan man forklare hva energi er?

A.H. (27.05.2008)

Hei Achmed!

Spørsmålet kan besvares på flere måter:

Energi er noe som må til for at noe skal skje.

Uten energi ligger alt absolutt i ro. En bil som er gått tom for bensin har ikke energi til å sette i gang motoren.

En annen definisjon:
Energi er evnen til å utføre et arbeid.

Mennesker og dyr får energi gjennom maten, som forbrenner i kroppscellene. Maskiner og ulike innretninger får energien fra f.eks. strøm, vind, olje, for å nevne noen energikilder.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (27.05.2008)

Vannenergi

-Er det noen som er imot vannkraft?
-Hvordan er vannkraft fordelt idag?
-hvordan er kostnadene på vannkraft idag?
-Blir det nok vannenergi i fremtiden?

I. (26.05.2008)

Hei!

Ved et hvert tiltak som medfører et inngrep i naturen blir det motstand, så også med vannkraftutbygging. Hvor sterk den blir avhenger av hvor omfattende konsekvensene blir i forhold til nytten, eller i forhold til hvilke alternativer som er aktuelle.

Vannkraftanlegg i drift gir ingen utslipp til naturen, men alt etter størrelsen på anlegget skal det bygges veier, tunneller og damanlegg. Svære steinmasser skal en også finne lagringsplass eller anvendelse for.

Vi har vannkraftanlegg over hele landet. De største vannkraftfylkene er Nordland, Hordaland og Telemark. Mens vannkraft utgjør om lag halvdelen av energibehovet i Norge, utgjør vannkraften bare noen få prosent på verdensbasis.

Kostnadene på lønnsomme utbygginger løper opp i mot 3 - 5 kr pr installert kW. Løpende kWh-pris sammenliknet med strøm fra andre kraftverk er lave, ca 20 øre/kWh før avgifter og nettleie blir lagt til.

Verken i Norge eller i verden for øvrig er det nok vannenergi til å dekke behovet, spesielt ikke når en som i Norge bruker mye strøm til oppvarming. En bør derfor i størst mulig grad bruke strøm til elektriske apparater og lys, og bruke andre kilder til oppvarming.
Strøm fra sol, vind og andre fornybare kilder vil måtte dekke en langt større del av behovet i fremtiden.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (27.05.2008)

Spørsmål:

hva er en oljefraksjon?

;. (21.05.2008)

Hei !
Se mere om dette her :
http://no.wikipedia.org/wiki/Fraksjonert_destillasjon
http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.05.2008)

varmekraft i europa

I hvilke land i Europa finnes det mange varmekraft

U. (21.05.2008)

Hei Unni !

I denne rapporten finner du oversikt over statusen for utviklingen av varmekraft, eller combined heat and power (CHP) som det heter på engelsk:

http://www.localpower.org/documents/reporto_iea_chpwademodel.pdf

Som dere ser har for eksempel Danmark mange varmekraftverk.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (21.05.2008)

materialer i bygget

Hvilke materialer brukt i bygget er mindre miljøvennlige?

Jeg har vært inn statsbygg sine sider men fant ikke ut svaret....

S. (21.05.2008)

Hei!

På disse linkene finner du svaret på dette, men det er mye informasjon så du må nok lete litt:

http://www.byggtjeneste.no/aspx/(3)våre%20produkter/(092)ECOproduct/Default.aspx?folder=aspx/(3)v%c3%a5re%20produkter/(6)ECOproduct

http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/fouprosj/miljo/11273_KlimagassregnskapSluttrappJuni07.pdf

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (21.05.2008)

Er det noe vi kan gjøre?

Kan du si noe om hva som kan forbedres ved energiproduksjon og hvordan vi kan redusere energikonsumet?
Takk!

A. (17.05.2008)

Hei Anders!

Det er et omfattende spørsmål du stiller, og som derfor krever et omfattende svar. To nettsider vil gi deg en del input ang. effektiv energiproduksjon: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Forskning-innen-energi/RENERGI--Fremtidens-rene-energisystem.html?id=439229 og http://www.tekna.no/portal/page/portal/tekna/teknamener/artikkel?p_document_id=16843

Det handler både om modernisering og effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg og ledningsnett. Her kan være et titalls TW (terawatt) å hente. (Norge produserer ca 120 TW fra vannkraft pr år). Videre handler det om effektiv samkjøring av flere systemer, etter som de kommer til. F.eks innfasing av vindkraft, småkraft og produksjon fra andre kilder.

Ang. reduksjon av energikonsumet gjelder det både privat, i offentlig sektor, innenfor industri og ikke minst transport. Her er det mye å hente.

Du kan ellers gå inn på våre nettsider og finne stoff. Se http://www.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=100

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.05.2008)

Hei

Hei. jeg har framføring om biologisk mangfold. kan dere hjelpe meg med å skrive lit stoff om det? kan vi måle biologisk mangfold?

N.N (16.05.2008)

Hei!

Spørsmålet ligger nok utenfor det vi som energirådgivere har kompetanse på. Prøv heller "Spør en biolog" på http://www.bio.no/enbiolog/

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.05.2008)

råolje!?

hei! jeg har et spørsmål angående råolje. jeg lurer på hva som er forskjellen på mørk og lys råolje, og hva som er forurensningsvilkårene for de to "typene" eller versjonene av råoljen

S. (16.05.2008)

Hei Sverre !
Tror det beste er å gi deg ett par linker til noen sider som gir deg svar på det meste rundt råolje og andre oljeprodukter..

http://www.utog.no/?id=757
http://www.olf.no/naringspolitikk/oljefakta/?36838

Mvh Stig

Svartjenesten enova (16.05.2008)

råolje!?

N.N (16.05.2008)

Hei !

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.

Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (16.05.2008)