Spør en energirådgiver!

Hei. Jeg har funnet følgende svar som er gitt tidligere. Vet ikke om det er dette du har fått før, men her har du i alle fall et knippe fordeler:

Det kan være flere fordeler med å bruke olje (inkl. biprodukter som bensin og parafin) som energikilde, som:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
5. Høyt energiinnhold pr. liter. Dette medfører redusert behov forlagringsplass hos forbrukerne.

Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Oljen er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikk alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

MVH
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (23.02.2006)

Hei !

Prisen på biogass varierer ganske mye spesielt ut fra opphavet (deponigass, kloakk, avløpsslam og annet avfall). Dessuten er det ganske få "biogass-prosjekter" i Norge. Her er en link til et prosjekt med busser (Fredrikstad Biogass):

http://www.frevar.no/artikkel.asp?id=243

Biogass lagres i tanker på samme måte som f.eks. naturgass. Forskjellen er at biogass er en fornybar ressurs, mens naturgass ikke er fornybar. Biogass gir altså store miljøfordeler i sparte utslipp, bla CO2.

I eksemplet fra Fredrikstad er det en som benytter biogass på en Volvo V70 personbil. Og den bruker biogass for ca 4,20 kr/mil.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei Julie.
Dette er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, men alt som enten er varmt, lyser, lager lyd eller beveger seg på en eller annen måte har behov for å få tilført energi for å virke. Ikke bare strøm, men også andre energikilder som for eksempel bensin, diesel, gass osv.

Sånn sett så er det slik at det aller meste vi har rundt oss, bordsett fra naturen selv, har behov for energi både i forbindelse med produksjon av gjenstanden og for at gjenstanden skal virke.

mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei!

Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.

Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien.

Får ellers ta et forbehold om at vi senere ikke vil svare på spørsmål som ikke har sammenheng med energi og energibruk. Vi er ikke spesielt gode på andre tema.


mvh
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei !

Naturgass kan brukes/lagres i forskjellige former:

- Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.

- CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.

Les mer om dette her: http://www.enova.no/?itemid=124

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei !

En kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator. Generatoren kan sammenliknes med en sykkeldynamo. Den består av en rotor og en stator som omgir rotoren. Når rotoren går rundt inne i statoren, danner det seg et bevegelig magnetfelt som omdanner bevegelsesenergien til strøm. Denne induseres i viklinger av kobbertråd som omgir magnetene. En forenklet animasjon kan du finne på http://fysikk.hfk.vgs.no/DEMOER/Generator/generatorengl.htm .

Du finner utfyllende stoff på http://www.energifakta.no

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei, her er mitt (energi-)syn på saken:

Store mengder avfall som kan sorteres, behandles og bearbeides til bioenergi for varmesystem, blir i dag deponert på fyllplasser. Med riktig produktutvikling er det sann-synligvis et betydelig energipotensiale som kan utnyttes.

Tradisjonelt har det vært vanlig å utnytte tynningsvirke og sekundærvirke fra skogbruket til bioenergi. Men vi har flere andre former for biomasse som kan benyttes:

- Organisk avfall og biprodukter fra trebearbeidende industri
- Halm og gjødsel fra jordbruket
- Kloakkslam fra renseanleggene
- Avfall fra næringsmiddelindustrien
- Avfall fra husholdninger og industri

Aktivitetene i et moderne industrisamfunn som Norge, gir store mengder av organisk avfall. Det oppstår ofte problemer med behandling og deponering av avfallet som er nevnt ovenfor. Disse problemene kan i stor grad løses på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte ved å omsette biomassen i avfallet til energi. På denne måten kan biomasse som i dag skaper store avfallsproblemer i stedet betraktes som en nyttig ressurs.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei Kristin!

Dette temaet er behandlet flere ganger i denne spalten. Dersom du skriver ordet "drivhuseffekten" i søkeboksen bak "Søk i tidligere stilte spørsmål" vil du finne svar på det du spør om. Klikk også på lenkene som det vises til.

Jeg oppfordrer også alle andre som har spørsmål om først å skrive et nøkkelord som angir emnet i denne søkeboksen. - Og kom gjerne tilbake dersom disse svarene ikke dekker godt nok, eller om du finner noen feil.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.02.2006)

Hei!

Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.

Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien.

Får ellers ta et forbehold om at vi senere ikke vil svare på spørsmål som ikke har sammenheng med energi og energibruk. Vi er ikke spesielt gode på andre tema.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.02.2006)

Hei Fredrik!
Energien i et atomkraftverk frigjøres ved at radioaktive grunnstoffer (uran) spaltes.

Den energien som frigjøres, brukes ganske enkelt til å koke vann. Den varme dampen ledes inn på en dampturbin, hvor den overopphetede dampen ekspanderer (utvides) og driver turbinen rundt. Dampturbinen er koblet til en generator, som som så omdanner energien til elektrisitet.

Dette er likt med vanlige varmekraftverk, der for eksempel kull er drivstoffet.

Den vesentligste forskjellen fra et vanlig varmekraftverk er at den varmeproduserende delen av anlegget utsettes for stråling, noe som stiller meget strenge sikkerhetsmessige og materialtekniske krav.

Det er bare om lag 30% av energien som blir utnyttet til elektrisitet. Det betyr at ca. 70% av varmen må kjøles bort, noe som krever betydelige mengder kjølevann. Avkjøling kan skje mot luft (kjøletårn) eller ved varmeveksling mot elvevann eller sjøvann.

Du kan lese mer om dette på Energifakta sine sider: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.02.2006)