Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 516 til 525 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
trenger hjelp med noe
kan noe kaldt brukes til oppvarming?
hvordan kan sollys bli til elektrisk energi?
R. (23.01.2009)
Svar:
Hei Robin!
Her får du noen tips, sånn at du kan svare på spørsmålene.
* Prøv å kjenne bak et kjøleskap. Da vil du finne ut at det er mye varmere bak kjøleskapet enn ellers i rommet. Det kommer seg av at man plukker kulde fra innendørsluften og putter den inn i kjøleskapet. Når kulden forsvinner fra innendørsluften blir det selvfølgelig varmere. Men man må bruke en god del strøm for å få dette trylleriet til.
* Du kanskje har hørt om solceller. Ellers kan du lese litt om disse her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
Ha en energirik dag!
Hilsen,
MikaelSvartjenesten enova (27.01.2009)
Elektrisitetens historie
I forbindelse med skolens Teknologi og Design Uke skal elevene lage en tidslinje og vise det viktigste som har skjedd opp gjennom tidene på dette feltet. Er det mulig å få noen forslag til hvor vi skal hente stoff, og hva vi skal vurdere som "viktigste"?
K. (20.01.2009)
Svar:
Hei !
Det finnes flere bøker med stoff rundt dette. Her kommer to forslag..
https://www.bibliotek.info/index.php?cat=20723&visbok=82-517-8187-6&bokid=509186
http://www.tu.no/nyheter/energi/article32506.ece
På Wikipedia kan du lese en del her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet
Mvh StigSvartjenesten enova (20.01.2009)
Koks i stedet for ved som boligvarme
Jeg har hørt att koks kommer tilbake som brensel i stedet for ved, hva er fordelen med det?
evt. er det mindre utslipp med koks?
Hva sier loven om koks som brensel?
N.V. (13.01.2009)
Svar:
Hei !
Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull. Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Koks er lite benyttet i Norge men benyttes i stor utstrekning i andre land. Kull skiller seg fra olje og gass ved at en relativt liten del av verdensproduksjonen handles over landegrensene. Om lag 85% av kullet som utvinnes blir brukt i produksjonslandet. Australia er i dag største kulleksportør, mens Japan er en betydelig importør av kull.
I motsetning til ved er ikke koks en fornybar energikilde. Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo.
Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
I Norge omtales ikke bruk av koks eller kull i noen spesiell lov. Av miljømessige årskaker vil imidlertid ikke bruk av koks være anbefalt på lik linje med andre fossile brensler. Bruk av koks til direkte oppvarming av bolig krever spesielle ovner.
Les mere om kull her:
http://www.bellona.no/subjects/Kull
Mvh StigSvartjenesten enova (14.01.2009)
fusjonsenergi på jorda
hva trengs for å produsere fusjonsenergi på jorda?
hvorfor har tyngre grunnstoffer ofte mange flere nøytroner enn protoner i kjernen?
N.I. (11.01.2009)
Svar:
Hei!
For å produsere fusjonsenergi trenges det en rekke gunstige betingelser, blant annet høy temperatur og trykk. Derfor er man avhengig av svært mye startenergi for at man i det hele tatt skal få startet en fusjonsprosess på jorden. Her kan du lese mer om fusjonsenergi: http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fusjon
Sammensettingen av en stabil kjerne bestemmes til stor del av forholdet mellom den sterke kjernekraften og den elektromagnetiske kraften. For protoner er disse kraftene motsatt rettede, mens det er kun den sterke kjernekraften som virker på nøytroner. Derfor er tyngre grunnstoffer, med flere kjernepartikkler, avhengig et større antall nøytroner for å fortsatt være stabile.
Håper det svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.01.2009)
???????????????
Hvordan kan man si at bensin er "gammelt sollys"?
R. (07.01.2009)
Svar:
Hei Rambo !
Bensin, olje og gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år).
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").
Her finner du dette utdypet noe..
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh StigSvartjenesten enova (07.01.2009)
Grønn energi
Jeg må skrive en oppgave på skolen om grønn energi, og jeg lurer på om det har noe med regnskogen å gjøre ?
T.H. (04.01.2009)
Svar:
Hei!
Nei, grønn energi har ikke noe med regnskogen å gjøre. Du har sikkert sett at man bruker fargen grønn i tilknytning til ting som skal være miljøvennlige. De energikilder som er miljøvennlige bruker man kalle for grønne. For eksempel er solenergi og vindenergi grønn energi, ettersom det er energi som hele tiden skapes på nytt. Energi som kommer fra fossilt brensel, for eksempel olje og naturgass, er ikke grønn energi ettersom fossile brensler kommer fra begrensede ressurser.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (06.01.2009)
Minivindkraft
Jeg ser at f.eks Danmark nå satser en del på mini vindkraftanlegg, og har funnet et skotsk produkt som ligger i typisk hyttestørrelse (Windsave) som kan produsere ca 1000 W pr time. Er det noe som hindrer oppsett av dette i Norge, finnes det forhandlere, andre kommentarer?
A.O.V. (31.12.2008)
Svar:
Hei - NVE er rette instans for spørsmål rundt vindkraft og godkjenning (konsesjon) for slike anlegg. Dersom et slikt anlegg kun skal levere energi til egen bolig vil sannsynligvis dette være et grei sak. En slik installasjon skal imidlertid også godkjennes av din kommune.
Her finner du info fra NVE:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Mvh StigSvartjenesten enova (02.01.2009)
Fjernvarme
Hei :) Jeg har en skoleoppgave i fysikk i termofysikk. Det jeg lurer på er i hvilken grad prosessene i et fjernvarmeanlegg kan knyttes til termofysikkens første (eventuelt andre)lov. (Endring i indre energi= tilført varme + tilført arbeid)
Har dere eventuelt noen nyttige linker?
Tusen takk :)
F.H. (09.12.2008)
Svar:
Hei!
Ettersom man i et fjernvarmeverk konverterar energiinnholdet i for eksempel avfall eller biobrensel til varme er termofysikkens første lov veldig mye til stede. I konverteringsprosessen omvandles altså en typ av energi (ofte kjemisk energi) til varme. Det vil altid finnes energiforluster, for eksempel spillvarme i røykgassene, men energien blir ikke borte. Termofysikkens andre lov er også til stede, du vil for eksempel ikke se at noe av varmen konverteres tilbake til kjemisk energi.
Her er noen linker om fjernvarme:
http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=50&ledd1=15
http://www.avfallnorge.no/content/download/1348/11200/file/Infopres.ppt
http://www.tev.no/pdf/fjernvarme_brosjyre_barn_08.pdf
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.12.2008)
Menneskelig aktivitet
Hei!
Jeg luere på hva jeg kan gjøre fpr å bidra til en redusert utslipp av CO2 og andre klima gasser
A. (08.12.2008)
Svar:
Hej!
Ettersom CO2 og mange andre klimagasser går opp i atmosfæren er utslipp i Oslo (eller andre plasser) like ille som utslipp i arktiske områder.
Det viktigste vi kan gjøre selv for å redusere utslippene er egentlig å forbruke mindre:
* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)
* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)
* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)
* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)
* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.
Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.12.2008)
Menneskelig aktivitet
Hei!
Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bidra til en redusert utslipp av CO2 og annet i arktiske områder
A. (08.12.2008)
Svar:
Hej!
Ettersom CO2 og mange andre klimagasser går opp i atmosfæren er utslipp i Oslo (eller andre plasser) like ille som utslipp i arktiske områder.
Det viktigste vi kan gjøre selv for å redusere utslippene er egentlig å forbruke mindre:
* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)
* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)
* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)
* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)
* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.
Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (09.12.2008)