Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 505 til 514 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vannkraft?
Hva er meningen med vannkraft??
S. (04.02.2009)
Svar:
Hei !
Vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av rennende vann.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Vannkraftressurser i Norge
Det totale teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft er beregnet til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og miljøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette potensialet. Det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 beregnet til 205 TWh/år, med en øvre investeringsgrense på tre kr/kWh.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1039
Globale vannkraftressurser
På verdensbasis er det beregnet at det totale vannkraftpotensialet som er teknisk mulig å utnytte er om lag 14 000 TWh/år.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1040
Her er noen flere linker:
http://www.nve.no/
http://www.fornybar.no/
www.enova.no
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Mvh StigSvartjenesten enova (04.02.2009)
Vannkraft?
Hva innebærer vannkraft??
S. (04.02.2009)
Svar:
Hei !
Vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av rennende vann.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Vannkraftressurser i Norge
Det totale teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft er beregnet til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og miljøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette potensialet. Det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 beregnet til 205 TWh/år, med en øvre investeringsgrense på tre kr/kWh.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1039
Globale vannkraftressurser
På verdensbasis er det beregnet at det totale vannkraftpotensialet som er teknisk mulig å utnytte er om lag 14 000 TWh/år.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1040
Her er noen flere linker:
http://www.nve.no/
http://www.fornybar.no/
www.enova.no
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Mvh StigSvartjenesten enova (04.02.2009)
UIB
Hva står UIB for i "skolelab.uib.no"?
E.K. (03.02.2009)
Svar:
Hei!
UiB står for Universitetet i Bergen.
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2009)
Skoleoppgave
Hvor mange watt strøm trenger en el-bil for å kjøre i en time? Hvor mange watt strøm trenger en el-båt for å kjøre i en time? Hvor mange watt strøm er det meste en el-bil kan ha? Hvor mange watt strøm er det meste en el-båt kan ha?Hvor mange watt strøm samler et solcellepanel på en time?
R.M.H. (03.02.2009)
Svar:
Hei!
Her var det mange spørsmål som det ikke er så enkelt å svare på. Energibehov og lagringsmuligheter av energi for el-biler og el-båter er blant annet avhengig av størrelse på kjøretøyene og batteriene.
Her kan du finne svaret på hvor mye strøm som en solcellepanel kan produsere på en time: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29 Tips: søk etter virkningsgraden på solceller. Det kan også være bra å vite at solen stråler ned på oss med en effekt på ca 1000 Watt per kvadratmeter.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2009)
Cellepanel
Hvor mye strøm fanger et solcellepanel opp hvis pannelet ville vært en kvadretmeter stort?
Hvor mye strøm fanger et trommecellepanel opp hvis pannelet ville vært en kvadratmeter stort?
E.K. (03.02.2009)
Svar:
Hei!
Hvor mye strøm en solcellepanel kan produsere er avhengig av hvor mye solen skinner og hvor god solcellepanelen er. På en solig dag i Sør-Norge er effekten fra solen omtrent 1000 Watt per kvadratmeter. En god solcellepanel kan omdanne omtrent 15 % av solenergien til strøm. Produsert strøm i løpet av 1 times solskinn blir da 150 wattimer, det vil si 0,15 kilowattime (kWh), per kvadratmeter solcellepanel.
Trommecellepanel vet jeg dessverre ikke hva det er for noe.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2009)
Solenergi
Er det noen negativt med solenergi?
H. (28.01.2009)
Svar:
Hei Henriette!
En ulempe med solenergi er at det er en litt uforutsigbar energikilde, man kan jo ikke stole på at det er solskinn ved en gitt tidspunkt. Her har for eksempel vannkraft en stor fordel, ettersom det bare er å la vannet rinne gjennom vannkraftverket når det trenges mere strøm.
Utnyttelse av solenergi har beskjedne miljøpåvirkninger, men de vil likevel ikke være null. Du kan lese mer om dette her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (02.02.2009)
Vannhjul
Hvem var det som brakte ideen om vannhjulet med seg til Norge
C.K. (28.01.2009)
Svar:
Hei !
Dette har dessverre ikke vi helt oversikt over men du kan lese mere her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vannhjul
Mvh StigSvartjenesten enova (30.01.2009)
Hei
Hvor lenge kommer Geo varme til å vare? og hvordan er geovarmen i norge :) ?
K. (26.01.2009)
Svar:
Hei.
I jordens sentrum er temperaturen 3000°C. Temperaturen avtar utover mot jordoverflaten, og ved 5 km dybde varierer temperaturen mellom 70-500°C. Varmen i jordens indre blir kalt geotermisk energi og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. Varmen kommer både fra nedkjøling av jordens indre og fra naturlig radioaktivitet i de øvre 10 km av jordskorpen. Enkelte steder slipper geotermisk varme ut fra jordskorpen gjennom vulkaner og varme kilder.
Ressurser globalt
Selv om varmen ikke kommer fra sola, kalles geotermisk varme for fornybar. Det skyldes at det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden.
Det finnes store mengder geotermisk varme i jordens indre. Den er totalt beregnet til 35 milliarder ganger verdens årlige energibruk, men det er kun en liten del av denne energimengden som kan utnyttes.
Man regner med at med dagens teknologi er det mulig å installere 35.000-72.000 MW som kan produsere elektrisitet fra geotermisk varme, men med ny teknologi så kan 65.000-138.000 MW utnyttes til å produsere elektrisitet. I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til 15.577 MW som produserer varme.
Per i dag utnyttes geotermisk varme først og fremst i områder med kort avstand til varmt vann eller varmt fjell bl.a. Italia, Island, Japan og deler av USA. Geotermisk varme hentes som regel fra porøse varme fjell og fra varme kilder. Størstedelen av Reykjavik er varmet opp med varmtvann fra kilder i nærheten.
Ressurser i Norge
I Norge utnyttes i dag ikke geotermisk varme. Et prosjekt ble satt i gang for å forsyne Rikshospitalet med geotermisk varme, men prosjektet var ikke vellykket.
Hvordan utnyttes geotermisk energi?
Med dagens teknologi kan man utnytte geovarme ned til en dybde på 5 km. Temperaturen stiger i gjennomsnitt 30-35°C per kilometer dybde fra jordoverflaten. Geovarme utnyttes ved å bore dype hull i jordoverflaten. Deretter pumpes kaldt vann ned i hullet. Vannet blir varmet opp nede i dypet, og så pumpes det opp. Geovarmen kan så benyttes direkte til oppvarming, og vannet må da ha blitt oppvarmet til minst 40°C. Dersom man skal bruke geovarmen til å produsere elektrisitet, må vannet bli oppvarmet til minst 150°C.
Når varme hentes fra dypet, vil området rundt borehullet kjøles noe ned over tid. Derfor kan borehull benyttes til opptak av geovarme i ca 30-50 år før det må hvile i en tilsvarende periode. Etter denne hvileperioden vil varmen i området rundt borehullet gradvis bygges opp igjen slik at det igjen kan benyttes.
Mvh StigSvartjenesten enova (28.01.2009)
Spørsmål:
Hei, kan du si meg noen fordeler og ulemper med tidevannenergi?
L.T. (28.01.2009)
Svar:
Hei !
Ulempene med tidevannsteknologien er også at den fortsatt er forholdsvis dyr og utsatt for store krafter (havstrømmene). I tillegg kan teknologien ha virkninger på dyrelivet og trafikken på overflaten av vannet.
Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
Du kan lese mer om fordeler/ulemper, energiproduksjon og kostnader for tidevannsenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en energirik dag!Svartjenesten enova (28.01.2009)
Solenergi
Hallo.Jeg har noen spørsmål om solenergi.
Hvor i verden blir denne energikilden mest brukt?
Kommer den til å bli brukt mye i framtida?
Takk.
Maria
M. (26.01.2009)
Svar:
Hei Maria!
Naturlig nok brukes solenergi mest i land der det er mye sol. :-) Dette gjelder først og fremst produksjon av varmt vann. I forhold til bruk av solceller, som produserer elektrisitet, er disse mest brukt i land som gir økonomisk støtte til slike. Per i dag er disse landene først og fremst Tyskland, Japan og Spania.
Det ligger an til at solenergi kommer å bli en av de energikilder som vil brukes mest i framtida. De siste 15 årene har for eksempel etterspørselen av utstyr for å ta i bruk solenergi økt med 30 % per år.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.01.2009)