Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 486 til 495 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Dampturbin

Hvordan kan jeg enkelt lage en dampturbin el dets like som et ekspriment til "hjemmebruk". Er det noen som kan linke meg til en oppskrift?

T.S. (22.02.2009)

Svar:

Hei!

Her er en mulig oppskrift: http://www.energyforkeeps.org/book_chapters/ch2_activities.pdf

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Soloppvarming, husholdninger

Hei!

Jeg lurte på om det fantes noen tilgjengelig statistikk hva gjelder soloppvarming til husholdningsbruk. Tenker både vann- og luftoppvarming.

E. (25.02.2009)

Svar:

Hei!

Hvis du tenker på statistikk for installerte systemer så finner du tall for Norge, og andre land, her: http://www.iea-shc.org/publications/statistics/IEA-SHC_Solar_Heat_Worldwide-2008.pdf

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Fornybare energier.

Hvorfor har vi nesten ikke kommet lenger på å bruke fornybare energier innen de siste årene?

H. (25.02.2009)

Svar:

Hei!

Bruk av fornybare energikilder i verden vokser raskere enn bruk av noen annen energikilde. Men ettersom det har vært mye større bruk av de andre energikildene kan det virke som at det ikke skjer noe som helst.

To ting som gjør at dette tar tid er at fornybare energikilder stort sett er dyrere enn de tradisjonelle energikildene, det må altså til mye tidskrevende forskning og utvikling for å få større lønnsomhet i bruk av fornybar energi. I tillegg øker verdens behov for energi stadig, derfor er det naturlig at man tar i bruk billig og etablert energiteknologi.

Ting tar altså tid, men fornybare energikilder vil spille en alt større rolle i årene som kommer.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Kjernekraft !

Hei! Jeg lurer på miljæaspekter ved kjernekraft,er det miljøvennlig, og hvorfor?

A.L. (25.02.2009)

Svar:

Hei!

Kjernekraft er miljøvennlig hvis man ser til utslipp av klimagasser, i forhold til for eksempel kullkraftverk er det ikke så mye slike utslipp fra kjernekraft. Men restproduktene (det radioaktive avfallet) fra kjernekraft er noe av det minst miljøvennlige som finnes. Og ettersom man fortsatt ikke har klart å løse problematikken rundt lagringen av disse restproduktene kan man neppe si at kjernekraft er miljøvennlig. Men svaret er altså avhengig av hva man sammenligner med og hvilke miljøeffekter man syns er viktige.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Hydrogen

Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?

N. (25.02.2009)

Svar:

Hei!

Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Hydrogen

Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?

N. (25.02.2009)

Svar:

Hei!

Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

svar raskt

hvorfor øker ikke co2 i atmosfæren når vi bruker bioenergi?

R. (24.02.2009)

Svar:

hei !

Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.

Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (25.02.2009)


Permanent lenke

Olje, anvendelse.

Hvordan anvendes råolje? Og hvordan går det fra råstoff til forbrukssvarer? Hvilke kjemiske sammensetninger er det i Olje?

A.G.G. (23.02.2009)

Svar:

Hei !

"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer:

http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

Mvh Stig

Svartjenesten enova (24.02.2009)


Permanent lenke

Drivhuseffekten

Takk for svar sist :D

Nå har jeg enda flere spørsmål.
Kan du gi meg en enkel forklaring på hva drivhuseffekten er!?

Også lurer jeg på om du kan forklare med hva som er forskjellen på den naturlige- og menneskeskapte drivhuseffekten?!

Hva er egentlig Global oppvarming? Er det ett annet ord for den menneskeskapte drivhuseffekten?

På forhånd Takk :D

S. (23.02.2009)

Svar:

Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).

Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".

Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.

Derfor får vi global oppvarming.

Vi må redusere de menneskeskapte utslippene av CO² til atmosfæren. Dette gjør vi gjennom å tenke over forbruket vårt og erstatte fossilt brensel med alternativ energi....

Mvh Stig

Svartjenesten enova (24.02.2009)


Permanent lenke

Fordeler og ulemper med fossilt brensel og fornybar energi

Hei.

Jeg har ett prosjekt om energi.

Og jeg lurer på om du kan si meg noen fordeler og ulemper med fossilt brensel og fornybare energikilder?!

Trenger svar fortest mulig, skal ha 20 min framføring på fredag.

På forhånd, takk :D

S. (22.02.2009)

Svar:

Hei Serina !
Fossilt brensel - noen stikkord:

Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel

Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.


Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke. Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (23.02.2009)

««første 486 - 495 av 2 375 siste»»