Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 481 til 490 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Kollektor væske i jordvarmer

Jeg lurer på hvilket stoff som ofte brukes i kollektor ledningen i en jordvarmer?

V. (26.02.2009)

Hei !

Vanlig benyttet er en blanding av etylenglykol og vann ("frostvæske"). Der det er viktig at grunnvannet ikke forurenses ved lekkasjer, bør det brukes en lake som ikke er giftig, f. eks. etanol og vann. Laken kjøles passende ned i varmepumpen og sirkuleres gjennom borehullene hvor den varmes opp igjen.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.02.2009)


Permanent lenke

oljeprodusent

Hvilke land er verdens fem største oljeprodusenter, og hvilke land er de største forbrukerne?

M. (26.02.2009)

Hei Marjam!

De fem største oljeprodusentene var i 2007:
1. Saudi Arabia og Russland
3. USA
4. Iran
5. Kina

De største forbrukerne samme år:
1. USA
2. Kina
3. Japan
4. Russland
5. Canada

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (27.02.2009)


Permanent lenke

olje og gass

3.hvordan kan de ulike komponentene i råolje skilles fra hverandre?

S.D. (26.02.2009)

Hei Stian!

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en ressurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer:

http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (27.02.2009)


Permanent lenke

Varmekraft

Hvordan virker varmekrft ved fossilt brennstoff?

N.N (25.02.2009)

Hei!

"Varmekraftverk" er et fellesnavn for alle kraftverk som omformer termisk energi (varme-energi) til elektrisk energi. Et varmekraftverk baserer seg altså på at man har noe svært varmt slik at man kan koke vann - eventuelt at man bruker forbrenningsgassene direkte. Dermed kan vanndamp/forbrenningsgass under trykk drive en turbin (ikke ulik en jet-propell) som igjen driver en elektrisk generator. I et varmekraftverk basert på fossilt brennstoff er det altså forbrenning av for eksempel kull eller olje som gjør at man kan koke vannet eller drive en gassturbin.

Her er noen linker som forklarer hvordan de to ulike turbinene fungerer:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

europa

i hvilke land i europa finnes det mange varmekraftverk

M. (25.02.2009)

Hei!

I denne rapporten finner du oversikt over statusen for utviklingen av varmekraft, eller combined heat and power (CHP) som det heter på engelsk: http://www.localpower.org/documents/reporto_iea_chpwademodel.pdf
Som du ser har for eksempel Danmark mange varmekraftverk.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Dampturbin

Hvordan kan jeg enkelt lage en dampturbin el dets like som et ekspriment til "hjemmebruk". Er det noen som kan linke meg til en oppskrift?

T.S. (22.02.2009)

Hei!

Her er en mulig oppskrift: http://www.energyforkeeps.org/book_chapters/ch2_activities.pdf

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Soloppvarming, husholdninger

Hei!

Jeg lurte på om det fantes noen tilgjengelig statistikk hva gjelder soloppvarming til husholdningsbruk. Tenker både vann- og luftoppvarming.

E. (25.02.2009)

Hei!

Hvis du tenker på statistikk for installerte systemer så finner du tall for Norge, og andre land, her: http://www.iea-shc.org/publications/statistics/IEA-SHC_Solar_Heat_Worldwide-2008.pdf

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Fornybare energier.

Hvorfor har vi nesten ikke kommet lenger på å bruke fornybare energier innen de siste årene?

H. (25.02.2009)

Hei!

Bruk av fornybare energikilder i verden vokser raskere enn bruk av noen annen energikilde. Men ettersom det har vært mye større bruk av de andre energikildene kan det virke som at det ikke skjer noe som helst.

To ting som gjør at dette tar tid er at fornybare energikilder stort sett er dyrere enn de tradisjonelle energikildene, det må altså til mye tidskrevende forskning og utvikling for å få større lønnsomhet i bruk av fornybar energi. I tillegg øker verdens behov for energi stadig, derfor er det naturlig at man tar i bruk billig og etablert energiteknologi.

Ting tar altså tid, men fornybare energikilder vil spille en alt større rolle i årene som kommer.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Kjernekraft !

Hei! Jeg lurer på miljæaspekter ved kjernekraft,er det miljøvennlig, og hvorfor?

A.L. (25.02.2009)

Hei!

Kjernekraft er miljøvennlig hvis man ser til utslipp av klimagasser, i forhold til for eksempel kullkraftverk er det ikke så mye slike utslipp fra kjernekraft. Men restproduktene (det radioaktive avfallet) fra kjernekraft er noe av det minst miljøvennlige som finnes. Og ettersom man fortsatt ikke har klart å løse problematikken rundt lagringen av disse restproduktene kan man neppe si at kjernekraft er miljøvennlig. Men svaret er altså avhengig av hva man sammenligner med og hvilke miljøeffekter man syns er viktige.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)


Permanent lenke

Hydrogen

Hvilken miljøaspekter har hydrogen, og er det egentlig noen faremomenter for helse og miljø?

N. (25.02.2009)

Hei!

Hydrogen er i utgangspunktet et rent og miljøvennlig brensel. Miljøaspekter og faremomenter er avhengige av hvordan hydrogenet produseres, lagres og brukes. Ved produksjon av hydrogen fra solceller vil det for eksempel kunne knyttes miljøaspekter til materialene som brukes i solcellene. Her kan dere lese mer om hydrogen:
http://www.zero.no/transport/hydrogen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1234130623192&pagename=hydrogen%2FHovedsidemal

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.02.2009)

««første 481 - 490 av 2 375 siste»»