Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 186 til 2 195 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
elektrisitet
hva er elektisitet?
N.N (21.02.2006)
Svar:
Hvis vi går helt innerst inn i grunnstoffene, så vet du kanskje at de består av atomer og molekyler.
Atomer er igjen bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner. (Det finnes flere, men de hopper vi over her)
I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.
I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.
Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.
Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.
Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.
Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller.
Spør gjerne en voksen hvis dette ble vanskelig å forstå.
Lykke til!
Mvh ØisteinSvartjenesten enova (28.02.2006)
Strøm av varme?
Er det mulig å lage strøm av bare varme?
Hvordan?
J. (28.02.2006)
Svar:
Hei Jonas!
Hvis du finner ut hvordan dette kan gjøres, tipper jeg du vil bli århundrets Petter Smart, og da er det bare å håve inn millionene!
Spøk til side:
Det er (så vidt vi vet!) ikke mulig å lage strøm av bare varme.
Vi kjenner til hvordan man kan lage strøm av kjemiske reaksjoner - som i et vanlig batteri. Vi kjenner også til hvordan man kan lage statisk elektrisitet ved å gni forskjellige stoffer mot hverandre (friksjon).
Den aller vanligste måten å lage strøm er å utsette elektriske ledere for vekslende magnetfelt.
Det er denne metoden som brukes i alle elektriske generatorer.
I en vanlig norsk kraftstasjon er det "magneten" som snurrer rundt (kalles "rotoren"), mens de elektriske lederne som strømmen oppstår im, er montert rundt langs sidene (kalles "statoren").
Spør fysikklæreren din om hvordan man lager en magnet ved hjelp av
* En spiker
* Ei ledning
* Et batteri
Rotoren i norke kraftstasjoner er nesten alltid en magnet som er "laget med strøm" - på samme måten som du kan gjøre selv, og ikke en permanent magnet (slik som lektetøys-magnetene er).
Man bruker varmt vann eller damp for å drive roterende maskineri - som dampturbiner - som i sin tur driver elektriske generatorer som lager strøm. Men man kan altså ikke lage strøm direkte fra f.eks. varmt vann, og dette er derfor energi av lavere kvalitet enn elektrisitet.
Det er derfor ikke helt heldig at vi i Norge bruker så mye høykvalitetsenergi (altså strøm) til oppvarming, når vi i stedet kunne ha brukt lavkvalitets varme fra f.eks. varmt vann.
Ha en fin dag!
Mvh ØisteinSvartjenesten enova (28.02.2006)
hei
jeg lurer på hvor mye energi Norge bruker på et år?
Hilsen Vebjørn
V. (25.02.2006)
Svar:
Hei Vebjørn!
Norge er av de landene som bruker svært mye energi, spesielt hvis vi ser hvor mye det blir på hver og en av oss (eller forbruk pr. hode, som man sier).
I 2004 brukte vi tilsammen 227 TWh, og nesten halvparten av denne energien var strøm (elektrisk energi).
1 TWh er det samme som 1 milliard kilowatt-timer (kWh).
Dette er så mye energi som vi "får tak i" fra de energikildene vi bruker. Underveis er det ganske mye svinn - eller tap, som man sier.
I tillegg er dette energien som brukes i fastlands-Norge. (Det vil si at vi ikke har tatt med oljefeltene og Svalbard.)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.02.2006)
Atomenergi
Hvordan skapes atomenergi?
I. (20.02.2006)
Svar:
Hei Irene, og beklager sent svar.
Gå inn på følgende link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft
Her finner du en veldig grei redegjørelse rundt virkemåten på atomenergi. Håper dette vil være til nytte for deg!
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (23.02.2006)
Hei
Hvor mye råolje produserer Norge?
N.N (15.02.2006)
Svar:
Hei, og bekleger veldig seint svar...
Norsk oljeproduksjon varierer en del fra uke til uke og fra år til år. I 2003 var imidlertid produksjonen i gjennomsnitt 3,3 mill fat/dag.
Du finner mer her:
http://www.ssb.no/ogintma/tab-16.html
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (23.02.2006)
Flere fordeler med olje ?
Hei, bare lurte på om det finnes flere fordeler med olje enn det som dere har skrevet.. Takk for all info..
N.N (23.02.2006)
Svar:
Hei. Jeg har funnet følgende svar som er gitt tidligere. Vet ikke om det er dette du har fått før, men her har du i alle fall et knippe fordeler:
Det kan være flere fordeler med å bruke olje (inkl. biprodukter som bensin og parafin) som energikilde, som:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
5. Høyt energiinnhold pr. liter. Dette medfører redusert behov forlagringsplass hos forbrukerne.
Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Oljen er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikk alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
MVH
Tore LorentzenSvartjenesten enova (23.02.2006)
Biogass
Vi har et prosjek om alternativt drivstoff.
og jeg lurer på:
Hva koster biogass???
Hvordan skal enn oppbevare biogass?
C. (22.02.2006)
Svar:
Hei !
Prisen på biogass varierer ganske mye spesielt ut fra opphavet (deponigass, kloakk, avløpsslam og annet avfall). Dessuten er det ganske få "biogass-prosjekter" i Norge. Her er en link til et prosjekt med busser (Fredrikstad Biogass):
http://www.frevar.no/artikkel.asp?id=243
Biogass lagres i tanker på samme måte som f.eks. naturgass. Forskjellen er at biogass er en fornybar ressurs, mens naturgass ikke er fornybar. Biogass gir altså store miljøfordeler i sparte utslipp, bla CO2.
I eksemplet fra Fredrikstad er det en som benytter biogass på en Volvo V70 personbil. Og den bruker biogass for ca 4,20 kr/mil.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (22.02.2006)
litt masete
hvor mange tinger er det omtrent i landet som bruker strøm?
J.K. (21.02.2006)
Svar:
Hei Julie.
Dette er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, men alt som enten er varmt, lyser, lager lyd eller beveger seg på en eller annen måte har behov for å få tilført energi for å virke. Ikke bare strøm, men også andre energikilder som for eksempel bensin, diesel, gass osv.
Sånn sett så er det slik at det aller meste vi har rundt oss, bordsett fra naturen selv, har behov for energi både i forbindelse med produksjon av gjenstanden og for at gjenstanden skal virke.
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (22.02.2006)
svovelsyre
hvor mye svovelsyre produserer vi i Norge?
Hvor mye av denne svovelsyren bruker vi selv?
K. (21.02.2006)
Svar:
Hei!
Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.
Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien.
Får ellers ta et forbehold om at vi senere ikke vil svare på spørsmål som ikke har sammenheng med energi og energibruk. Vi er ikke spesielt gode på andre tema.
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (22.02.2006)
naturgass!
hvordan lagrer man naturgass ? =)
J. (21.02.2006)
Svar:
Hei !
Naturgass kan brukes/lagres i forskjellige former:
- Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
- CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Les mer om dette her: http://www.enova.no/?itemid=124
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (22.02.2006)