Spør en energirådgiver!

Hei Trond!

Jeg kjenner ikke til noen kalkyler for tidevannsenergiverk som kan gi et sammenligningsgrunnlag i forhold til gasskraftverk. Verken det ene eller det andre gir i dag konkurransedyktige priser i forhold til markedsprisen på strøm. Slike verk må derfor bygges med støtte fra staten. Innen 2020 mener Statkraft at tidevannskraftverk kan bli lønnsomme. Se http://www.statkraft.no/Images/Marine%20NO%20v2_tcm3-9637.pdf.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (16.03.2009)

Hei Ida!

Vannkraft utgjør bare en liten dal av den totale energiproduksjonen i verden, ca 2,2% i 2004. Av elektrisitetsproduksjonen kommer ca 19% fra vannkraft.

De viktigste vannkraftprodusentene er Kina, Kanada, Brasil, USA, Russland og Norge, som alle produserer over 100TWh i året.(1 TWh = 1.000.000.000 kWt)

Nesten all elektrisk produksjon i Norge (98 - 99%) kommer fra vannkraft, og gjør Norge enestående i verdenssammenheng. Brasil, Venezuela og Kanada produserer også mer strøm fra vannkraft enn fra andre kilder, som f.eks. kull og kjerneenergi.

Det er ikke så mye norskspråklig stoff på nettet om emnet, men se f.eks. http://www.sffe.no/energi/vann/index.htm

Hilsen Kåre J pettersen

Svartjenesten enova (12.03.2009)

Hei Vilde!

Bølgeenergi brukes idag på enkelte plasser i verden, blant annet på Azorene og i Irskesjøen. Men det er fortsatt en umoden teknikk, og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder, blant annet for at det er mye slitasje og vedlikehold på disse anleggene. Men potensialet er stort og bølgeenergi vil helt sikkert bli mye mer brukt i fremtiden. Du kan lese mer om konkrete eksempler på bølgekraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.03.2009)

Hei Even!

Energiinholdet i råoljen ligger på rundt 10 kWh pr liter.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.03.2009)

Hei Magnus!

Frekvensen på en Francisturbin er den samme hele tida, dvs. nøyaktig 50 omdreininger pr sekund. Frekvensen holdes automatisk på samme nivå ved hjelp av en regulator som påvirkes av belastningen på generatoren. Denne belastningen varierer hele tida, med større utslag når mange bruker mye strøm samtidig, f.eks. om morgenen, eller hvis en storforbruker slår av og på strømmen.

Med belastningsvariasjonene reguleres skovlene til å åpne for mer eller mindre vanngjennomstrømning etter behov.

Det er først og fremst størrelsen på turbinen som beregnes etter fallhøyde og vannmengde.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (10.03.2009)

Hei Heljar!

Energien fra bølgekraftverk må nok sendes direkte på nettet gjennom strømledninger og brukes i samme øyeblikk som den produseres. Batterilagring er bare hensiktsmessig fra svært små anlegg, f.eks. solcelleanlegg beregnet på hytter.

Det er forskjellige måter å utnytte bølgekraft på (se http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213), og det forskes hele tida på effektive og ikke minst, installasjoner som tåler de enorme fysiske påkjenningene. Løsninger med dypereliggende installasjoner er en del av dette bildet. Se en norsk løsning på dette på http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece

Enda mer på f.eks. http://www.tu.no/energi/article60322.ece

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (10.03.2009)

Hei Anders!

En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

Varmen fra solfangeren kan også brukes direkte til boligoppvarming i vannbårne anlegg, f.eks. golvvarme. Tappevannsoppvarming eventuelt i kombinasjon med boligoppvarming vil være mest aktuelt i Norge. Slike løsninger kan dekke opp til 50% av det totale oppvarmingsbehovet.

Se mer om dette på http://no.wikipedia.org/wiki/Solfanger og på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014. Gjerne også http://www.norsksolfangerindustri.no/myter_om_solfangeranlegg.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.03.2009)

Hei igjen!

I tillegg til linkene jeg sendte deg tidligere kan du også se på denne: http://www.npd.no/Norsk/Produkter+og+tjenester/Fakta+og+statistikk/Kart+over+kontinentalsokkelen+2006.htm

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (02.03.2009)

Hei!

Her finner du svar på de fleste av dine spørsmål: http://www.daria.no/skole/?tekst=1231

Her finner også en god del informasjon om olje og gass: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/olje_og_gass.html?id=1003

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (02.03.2009)

Hei Espen!

Går ut fra at det er snakk om oljefyrte kraftverk for elektrisitetsproduksjon. Slike kraftverk fungerer som andre varmekraftverk basert på f.eks. kull eller gass, der i dette tilfelle oljen brukes som brennstoff for å varme opp vann, som går over til damp med høyt trykk. Damptrykket driver en dampturbin. Via en aksel driver turbinen en generator (dynamo) der elektrisiteten blir produsert. Se mer på http://energilink.tu.no/leksikon/gassturbin.aspx

Det fins også mindre, portable dieselaggregater som produserer strøm uten å gå veien om vanndamp. Her driver dieselmotoren generatoren direkte. Noen er også bensindrevet. De minste av slike type aggregater er blitt populære som ekstrastrøm på hytter og fritidsboliger som mangler strøm fra nettet, men har solcelleanlegg eller små vindmøller.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (27.02.2009)