Spør en energirådgiver!

Når vi snakker om Karbon som energikilde mener vi energikilder der karbon er en del av grunnstoffet. Olje, gass, kull og ved inneholder karbon.

Fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Med hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (08.06.2009)

Hei

Legger ved noen linker om vindmøller og kostnader.

http://www.statkraft.no/pub/vindkraft/reportasjer/myter_om_vindkraft.asp

http://www.sft.no/artikkel____40884.aspx

http://www.heliwin.com/index.php?option=com_content&view=section&id=2&Itemid=6

http://vindkraft.no/

Her vil du finne svar på dine spørmål.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (05.06.2009)

Kildesortering av avfall gjøres primært for å utnytte noe av materialet i det vi kaster på nytt. På den måten tar vi bedre vare på ressursene, og reduserer utslippet til luft og fra deponier.

Les mer om kildesortering her:
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=889&shw=MILJO

Mange fabrikker forurenser. Noen bruker olje som energikilde og slipper ut CO2, NOX, svovel og så videre. I tillegg slipper enkelte fabrikker ut giftstoffer fra produksjon. Andre fabrikker lagrer ulovlig giftig avfall på fabrikkområdet som på sikt medfører forurensing i grunnen og utsiving i vassdrag, sjø.

Se på www.gronnhverdag.no www.bellona.no www.nu.no
og andre miljøorganisasjoner.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (05.06.2009)

Hei

Seriekobling blir ofte brukt i apparater som drives av batterier. De vanligste batteriene vi bruker har en spenning på 1,5 V (volt).

Eksempel: Hvis et spiller trenger 9 V for å virke seriekobler vi: 9 V delt på 1,5 V = 6 batterier. Det vil si at vi trenger 6 batterier i for å kunne få spilleren til å virke.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (05.06.2009)

Strålingsenergien fra sola stråler i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.
I solfangere kan man produsere varmt vann, for dusjing eller oppvarming av huset for eksempel. Til tross for at solforholdene i Norge tilsier at solfangere vil være bra for mange bruker vi de langt mindre enn mange andre land. Her finner dere en oversikt over hvilke land som bruker solfangere: http://www.estif.org/st-energy/markets/a-leading-technology/
For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (05.06.2009)

Litt generell informasjon om geotermisk energi, som du kanske allerede vet:

Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa. Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.

Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.

Du kan lese litt mer om fordeler og ulemper ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053

Ha en fin dag!

Med hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (03.06.2009)

Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi er knyttet til bevegelse. Ethvert legeme som er i bevegelse har kinetisk energi, mens et legeme som er i ro (for eksempel en spent fjær, strikk) har et potensial for bevegelse og derved potensiell energi (stillingsenergi).

Formel for stillingsenergi til for eksempel en stein er:

Ep = mgh

Hvor:

Ep er steinens potensielle energi
m er massen
g er tyngdeakselerasjonen (9,8 m/s² på jorden ved havoverflaten)
h er hvor høyt steinen befinner seg over bakken

Svaret får du i enheten Joule.

Ha en fin dag!

Med Hilsen

Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.06.2009)

Hei

Fant en oppskrift på bygging av en liten vannmølle på denne nettsiden. Se på side 31:
http://www.fee.no/uplimg/Energim_ling_i_grunnskolen.pdf

Lykke til!

Med hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (03.06.2009)

Pr. idag har bølgeenergi stort sett blitt brukt til å drive navigasjonsbøyer og enkelte typer vannpumper. Det finnes imidlertid mange andre mulige anvendelsesområder:

En bølgedrevet vannpumpe kan brukes i avsaltings- og vanningsanlegg i kystnære områder. Da slike konstruksjoner kan gjøres enkle å vedlikeholde, er de spesielt interessante for bruk i U-land.
Bølgedrevne pumper er også godt egnet til å pumpe rent sjøvann gjennom f.eks. fiskeoppdrettsanlegg, eller i havneområder og fjorder der den naturlige vannsirkulasjonen er dårlig.
Bølgeenergi kan brukes til framdrift av fartøyer. Det er gjort vellykkede forsøk med modeller hvor bølgene beveger en «hvalhale» bakerst på skroget, som dermed driver fartøyet framover.
Man kan forhindre erosjon ved å plassere bølgeabsorbatorer langs kysten.
På lengre sikt vil bølgeenergi også kunne benyttes til forsyning av anlegg som produserer hydrogen fra sjøvann. Hydrogenet kan i så brukes som drivstoff i kjøretøyer, etc.
Den mest opplagte bruken av bølgeenergi er imidlertid produksjon av elektrisitet. Det er mange måter å gjøre dette på. Man kan f.eks. bruke energien til å pumpe vann fra havoverflata til et basseng noen meter høyere opp. Ved å la vannet renne tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, vil bassenget fungere som et energilager. De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på et eller annet turbin- eller stempelsystem som konverterer energien direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper.
Bølgeenergi kan bli av stor betydning for elektrisitetsforsyning til isolerte øysamfunn eller til offshore-installasjoner som f.eks. oljeindustri eller havbruk. En kommersiell utvikling på dette området kan sammen med videre forskning bidra til å redusere kostnadene, og bølgeenergi kan dermed etter hvert bli et lønnsomt alternativ for alminnelig energiforsyning i de fleste land som har ei kystlinje.

Det kan være hensiktsmessig å bygge bølgekraftverk som en del av en konstruksjon som også tjener andre formål, og dermed utnytte gjensidige tekniske og økonomiske fordeler. I Japan har man f.eks. bygd inn bølgekraftverk i moloer. På tilsvarende måte kan bølgekraftverk som er basert på bøyer også tjene som navigasjonsbøyer. Det bør også vurderes om bølgekraftverk kan kombineres med vindkraftverk, for dermed å utnytte felles elektriske anlegg, samt muligheten for en jevnere energiforsyning til kraftnettet.
Kilde: http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html

Se også: http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html

Ha en fin dag!

Med hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.06.2009)

Hei!

Ettersom tidevannsenergi omdannes til elektrisitet i tidevannskraftverk er det elektrisiten som må transporteres videre. Transport av elektrisitet kan dere lese mer om her: http://www.nve.no/no/Energi1/Energistatus-2008/Infrastruktur/Elektrisitetsnettet/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1010

Tidevannet kommer og går, så hvis energien/elektrisiteten skal lagres må det gjøres i for eksempel batterier eller noen annen slags energilager. Har man fått lagret energien kan den også sies å være under kontroll. Her kan du lese mer om tidevannsenergi og energilagring, der står det også litt om eksisterende tidevannskraftverk:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1062

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (25.05.2009)