Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 437 til 446 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Omregning kwh
Går det å rekne om fra ett forbruk på f.eks 25000KWh/år til gjennomsnitt uttatt effekt i kw. Verlanders formel?
F. (27.08.2009)
Svar:
Hei
Dette er et spørsmål som ligger utenfor kjernekompetanse. Prøv å få tak i noen som har med dimensjonering av strømnettet. Det er mulig at de kan gi et svar.
Med hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (01.09.2009)
Amper - Watt
Hvor mange ampere er 10 Watt
K.J. (15.08.2009)
Svar:
Hei
Formelen er slik; P=U*I, hvor P er Watt, U er Volt (230 volt i normale hus), og I er amper.
Så du tar wattstyrken og deler på voltstyrken (f eks dersom det er en lommelykt, på f eks 6 Volt)
Eksempel;
Bolig med 230 Volt: P = U*I >> I = P/U >> I = 10/230 >> I = 0,0435 amper
Lommelykt med 6 Volt >> I = 10/6 >> I = 1,1667 amper
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (17.08.2009)
Hei igjen! : )
Når det gjelder energi, har jeg en rekke spørsmål som jeg håper en av dere kan svare på:
Hva brukes energi til? - før, i dag og i framtiden?
Hvilke ulike former for energi finnes når man går et ledd videre fra stilningsenergi og bevegelsesenergi?
hvordan kan man påvise at Arbeid= kraft * vei?
Hva regnes som et arbeid i fysikken?
L. (10.06.2009)
Svar:
Energikildene vi i dag kjenner til har egentlig vært her hele tida, men ikke alle har vært oppdaget eller kjent hvordan de skulle utnyttes.
Fra gammelt av har bruken av ild vært kjent, og her har kildene vært biobrenslene ved og torv, og etter hvert det fossile brenslet kull. Solenergien har vært brukt passivt til oppvarming.
Ved forrige århundreskifte var vannkraften tatt i bruk i form av konvertering til elektrisitet. Tidligere var den brukt direkte i form av et vannhjul som kunne kobles til en kornmølle eller dra en sag. Vindkraften drev vindmøller og seilskip. Med dampkjelen ble kullene brukt til å drive både skip og jernbanelokomotiv, og etter hvert også til å produsere elektrisitet. Med oljefunnene i Amerika etter midten av 1800-tallet og etter hvert raffineringen til bensin og diesel i kombinasjon med utviklingen av bilindustrien på begynnelsen av 1900-tallet ble disse produktene en svært viktig energikilde, og olje/oljeprodukter er i dag den viktigste energikilden i transport, både på land, til havs og i luften.
Vind- og solenergi er nevnt, men først i de seneste tiårene er disse kildene blitt brukt til å produsere elektrisitet i større skala i form av vindmøller og solceller.
Andre energikilder som er kommet i bruk på 1900-tallet og fram til i dag:
Kjerneenergi (atomkraft) (meget viktig energikilde i mange land)
Energi fra bølger og havstrømmer (beskjeden)
Hydrogen i brenselceller (prototype i noen biler)
Geotermisk energi, som er varmeenergi fra jordas indre.
I tillegg må nevnes varmepumper som henter energi fra luft, fjell eller vann på en måte der tilført energi mangedobler uttaket fra disse kildene.
Mer stoff finner du bl.a. på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1004
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Arbeid er kraft anvendt gjennom en strekning. Altså: Arbeid = kraft strekning. Det innebærer for eksempel at hvis man bruker en kraft for å flytte på et legeme, så har man utført et arbeid på legemet.
Arbeid er mekanisk energioverføring, det vil si energioverføring som skyldes påvirkning av krefter. Et positivt arbeid betyr at energi tilføres en gjenstand. Negativt arbeid betyr at gjenstanden mister energi; man sier gjerne at gjenstanden gjør et arbeid på omgivelsene.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.
Ha en fin dag!
Hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (11.06.2009)
Energi og arbeid
Hei! Jeg har fått en oppgave i naturfag, nærmere energi.
Jeg lurer på om du kunne hjelpe meg å greie ut om hva vi i fysikken mener med et arbeid, og hva forholdet/ sammenhengen mellom energi og arbeid er? Samt hvilke ulike former det finnes av energi. Fint med et raskt svar :)
L. (10.06.2009)
Svar:
Om energi sier vi ofte at
"Energi er det som får noe til å skje" eller at "Energi er evnen til å utføre et arbeid".
Det siste er slik man sier det innenfor faget fysikk.
Arbeid er kraft anvendt gjennom en strekning. Altså: Arbeid = kraft strekning. Det innebærer for eksempel at hvis man bruker en kraft for å flytte på et legeme, så har man utført et arbeid på legemet.
Arbeid er mekanisk energioverføring, det vil si energioverføring som skyldes påvirkning av krefter. Et positivt arbeid betyr at energi tilføres en gjenstand. Negativt arbeid betyr at gjenstanden mister energi; man sier gjerne at gjenstanden gjør et arbeid på omgivelsene.
Energikilder er forråd av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:
Potensiell energi
-Kjemisk (brennbare materialer)
-Elektrisk (batterier)
-Kjernefysisk (radioaktive isotoper)
Kinetisk energi
-Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
-Termisk energi (varmtvannsbereder)
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.
Ha en fin dag!
Hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (11.06.2009)
Spørsmål:
hvordan bruker vi karbon energiformen
N.N (07.06.2009)
Svar:
Når vi snakker om Karbon som energikilde mener vi energikilder der karbon er en del av grunnstoffet. Olje, gass, kull og ved inneholder karbon.
Fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").
Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
Med hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (08.06.2009)
Vindkraft
Hei! Hva koster det å sette opp en vindmølle, og hvor går strømmen som produseres? (spesielt interresert i Smøla og Vinstra)Tar det lang tid før kostnadene er tjent opp ved produksjon?
S. (30.05.2009)
Svar:
Hei
Legger ved noen linker om vindmøller og kostnader.
http://www.statkraft.no/pub/vindkraft/reportasjer/myter_om_vindkraft.asp
http://www.sft.no/artikkel____40884.aspx
http://www.heliwin.com/index.php?option=com_content&view=section&id=2&Itemid=6
http://vindkraft.no/
Her vil du finne svar på dine spørmål.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (05.06.2009)
GJENBRUK
Hvorfor er det viktig med gjenbruk?
Og hvilke fabrikker forurenser, hva er det som forurenser
L. (27.05.2009)
Svar:
Kildesortering av avfall gjøres primært for å utnytte noe av materialet i det vi kaster på nytt. På den måten tar vi bedre vare på ressursene, og reduserer utslippet til luft og fra deponier.
Les mer om kildesortering her:
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=889&shw=MILJO
Mange fabrikker forurenser. Noen bruker olje som energikilde og slipper ut CO2, NOX, svovel og så videre. I tillegg slipper enkelte fabrikker ut giftstoffer fra produksjon. Andre fabrikker lagrer ulovlig giftig avfall på fabrikkområdet som på sikt medfører forurensing i grunnen og utsiving i vassdrag, sjø.
Se på www.gronnhverdag.no www.bellona.no www.nu.no
og andre miljøorganisasjoner.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (05.06.2009)
Seriekoblinger.
Hei.
Når brukes egentlig seriekoblinger i hverdagen? Jeg har skjønt at juletrebelysning ofte brukes som eksempel, men er det andre ting vi bruker det til også?
G.L. (26.05.2009)
Svar:
Hei
Seriekobling blir ofte brukt i apparater som drives av batterier. De vanligste batteriene vi bruker har en spenning på 1,5 V (volt).
Eksempel: Hvis et spiller trenger 9 V for å virke seriekobler vi: 9 V delt på 1,5 V = 6 batterier. Det vil si at vi trenger 6 batterier i for å kunne få spilleren til å virke.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (05.06.2009)
Sola
Hvordan kan man hente ut enersji fra sola? Den er jo langt bort.
H. (03.06.2009)
Svar:
Strålingsenergien fra sola stråler i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.
Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.
I solfangere kan man produsere varmt vann, for dusjing eller oppvarming av huset for eksempel. Til tross for at solforholdene i Norge tilsier at solfangere vil være bra for mange bruker vi de langt mindre enn mange andre land. Her finner dere en oversikt over hvilke land som bruker solfangere: http://www.estif.org/st-energy/markets/a-leading-technology/
For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (05.06.2009)
Geometrisk energi
Hei!
Hva som er negativt med geometrisk energi? Hva som er på en måte ulempene, og hvorfor det er det?
N.N (26.05.2009)
Svar:
Litt generell informasjon om geotermisk energi, som du kanske allerede vet:
Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa. Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.
Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.
Du kan lese litt mer om fordeler og ulemper ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053
Ha en fin dag!
Med hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (03.06.2009)