Spør en energirådgiver!

KULLKRAFT
"Et kullkraftverk brukes til å produsere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.09.2009)

VANNKRAFT
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Arbeid er kraft anvendt gjennom en strekning. Altså: Arbeid = kraft • strekning. Det innebærer for eksempel at hvis man bruker en kraft for å flytte på et legeme, så har man utført et arbeid på legemet.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

KULLKRAFT
"Et kullkraftverk brukes til å produsere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

Hvis du ser på pdf filen fra BP kan vi lese fra tabeller følgende:

http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2008/STAGING/local_assets/2009_downloads/statistical_review_of_world_energy_full_report_2009.pdf


a) Oljereserver for Norge varer i ca 8 år. Da tar de slutt hvis vi ikke finner mer. For resten av verden tar reservene for olje slutt om 42 år.

b) Gassreserver for Norge tar slutt om 29 år. for resten av verden 60 år.

c) Kullreservene for verden tar slutt om 122 år.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (09.09.2009)

Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Hvis du søker på internett om drivhuseffekten vil du kunne finne flere svar: Her er et eksempel: http://www.abcnyheter.no/node/34417

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)

Hei

Det fins flere måleenheter for energi. Energi er pr definisjon evne til å utføre et arbeid. Energi måles i Joule, i Calorier eller i kilowatt-timer (kWh). kWh brukes når vi måler energi i elektrisk forbruk.

1 Joule = 1 Watt i ett sekund
1 kWh = 3600 J (Joule)

Dere kan se på http://no.wikipedia.org/wiki/Energi

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)

Hei

Har kikket litt på nettet og funnet flere typer trafoer til strømgjerder. De minste dekker et strekk fra 1 km - 30 km og trekker 2,2 Watt. Den største var på 14 watt og dekker et strekk på 10 - 150 km med strømgjerde.

Regner vi på den minste får vi i strømforbruk pr dag:
2,2 Watt × 24 timer = 52,8 Watt-timer(Wh)pr dag. Deler vi svaret på 1000 får vi det regnet om til kWh = 0,0528 kWh pr dag. Regner vi med at prisen på strøm er 100 øre/kWh koster 5,28 øre pr dag for å drive det minste strømgjerdet. Det største forbruker over 6 ganger så mye, omregnet blir det 33,6 øre pr dag.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)

Hei

Hvis du ser på linken http://no.wikipedia.org/wiki/Myrens_Verksted

vil du se at norges første dampmaskin ble laget i norge og produsert av Myrens verksted i 1850.

Du finner også mer informasjon om dampmaskiner her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen

Trond Paasche

Svartjenesten enova (01.09.2009)

Hei

Dette er et spørsmål som ligger utenfor kjernekompetanse. Prøv å få tak i noen som har med dimensjonering av strømnettet. Det er mulig at de kan gi et svar.

Med hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (01.09.2009)

Hei

Formelen er slik; P=U*I, hvor P er Watt, U er Volt (230 volt i normale hus), og I er amper.
Så du tar wattstyrken og deler på voltstyrken (f eks dersom det er en lommelykt, på f eks 6 Volt)

Eksempel;

Bolig med 230 Volt: P = U*I >> I = P/U >> I = 10/230 >> I = 0,0435 amper

Lommelykt med 6 Volt >> I = 10/6 >> I = 1,1667 amper

Mvh Gerard
Enova Svarer

Bolig 800 49 003, Næring 08049

E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.

Svartjenesten enova (17.08.2009)

Energikildene vi i dag kjenner til har egentlig vært her hele tida, men ikke alle har vært oppdaget eller kjent hvordan de skulle utnyttes.

Fra gammelt av har bruken av ild vært kjent, og her har kildene vært biobrenslene ved og torv, og etter hvert det fossile brenslet kull. Solenergien har vært brukt passivt til oppvarming.

Ved forrige århundreskifte var vannkraften tatt i bruk i form av konvertering til elektrisitet. Tidligere var den brukt direkte i form av et vannhjul som kunne kobles til en kornmølle eller dra en sag. Vindkraften drev vindmøller og seilskip. Med dampkjelen ble kullene brukt til å drive både skip og jernbanelokomotiv, og etter hvert også til å produsere elektrisitet. Med oljefunnene i Amerika etter midten av 1800-tallet og etter hvert raffineringen til bensin og diesel i kombinasjon med utviklingen av bilindustrien på begynnelsen av 1900-tallet ble disse produktene en svært viktig energikilde, og olje/oljeprodukter er i dag den viktigste energikilden i transport, både på land, til havs og i luften.

Vind- og solenergi er nevnt, men først i de seneste tiårene er disse kildene blitt brukt til å produsere elektrisitet i større skala i form av vindmøller og solceller.

Andre energikilder som er kommet i bruk på 1900-tallet og fram til i dag:
Kjerneenergi (atomkraft) (meget viktig energikilde i mange land)
Energi fra bølger og havstrømmer (beskjeden)
Hydrogen i brenselceller (prototype i noen biler)
Geotermisk energi, som er varmeenergi fra jordas indre.

I tillegg må nevnes varmepumper som henter energi fra luft, fjell eller vann på en måte der tilført energi mangedobler uttaket fra disse kildene.

Mer stoff finner du bl.a. på http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1004


Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)

Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Arbeid er kraft anvendt gjennom en strekning. Altså: Arbeid = kraft • strekning. Det innebærer for eksempel at hvis man bruker en kraft for å flytte på et legeme, så har man utført et arbeid på legemet.

Arbeid er mekanisk energioverføring, det vil si energioverføring som skyldes påvirkning av krefter. Et positivt arbeid betyr at energi tilføres en gjenstand. Negativt arbeid betyr at gjenstanden mister energi; man sier gjerne at gjenstanden gjør et arbeid på omgivelsene.


Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.

Ha en fin dag!
Hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (11.06.2009)

Om energi sier vi ofte at
"Energi er det som får noe til å skje" eller at "Energi er evnen til å utføre et arbeid".
Det siste er slik man sier det innenfor faget fysikk.

Arbeid er kraft anvendt gjennom en strekning. Altså: Arbeid = kraft • strekning. Det innebærer for eksempel at hvis man bruker en kraft for å flytte på et legeme, så har man utført et arbeid på legemet.

Arbeid er mekanisk energioverføring, det vil si energioverføring som skyldes påvirkning av krefter. Et positivt arbeid betyr at energi tilføres en gjenstand. Negativt arbeid betyr at gjenstanden mister energi; man sier gjerne at gjenstanden gjør et arbeid på omgivelsene.

Energikilder er forråd av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:

Potensiell energi
-Kjemisk (brennbare materialer)
-Elektrisk (batterier)
-Kjernefysisk (radioaktive isotoper)

Kinetisk energi
-Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
-Termisk energi (varmtvannsbereder)

Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)

Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Ulike energityper karakteriseres med et kvalitetsnivå avhengig av i hvilken grad vi kan benytte oss av den gitte energien. Energi med høyt kvalitetsnivå er elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå. Det er umulig å overføre all energi fra en type med lavere kvalitet til en med høyere. Det vil derfor alltid være energitap, når man benytter varme til å produsere elektrisk energi.

Ha en fin dag!

Hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (11.06.2009)