Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 427 til 436 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Gammel panelovn

Jeg lurer på hvordan man får liv i en panelovn uten termostat. Det finnes kun en bryter med sifre (1-9) på, men om jeg skrur den rundt, så er ovnen fremdeles like kald. Jeg vet at ovnen funker, jeg forstår bare ikke hvordan den virker.

T. (29.09.2009)

Svar:

Hei

En panelovn har glødetråder som varmes opp og det tar en viss tid før ovnen blir varm. Her har du kanskje vært litt utålmodig.

Ovnen du beskriver har 9 trinn. Dette høres mange ut for en standard panelovn som man skrur på veggen, normalt har de 3-4 trinn. Er det en oljefylt ovn på hjul? Disse ovnene har flere trinn og virker på en måte som en termostat. Hvis temperaturen i rommet er høyere enn nitrinns-termostaten vil ikke ovnen bli varm før temperaturen i rommet går ned.

En oljefylt ovn har et varmeelement som varmer opp oljen. Det tar også tid før ovnen blir varm. Faktisk lenger tid enn en panelovn. Hvis ovnen er ok blir den til slutt varm.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (30.09.2009)


Permanent lenke

brensels celler

Hvor i Danmark får man kjøpt små brensels celler for hobby bruk. Kan man lage disse brensels celler selv og hvordan. Jeg har plenty av O2 og Hydrogen

R.N. (23.09.2009)

Svar:

Hei!

Det var vanskelig å finne noen.

Se:
http://www.energikilden.no/P/Energikilder.html#Brenselceller

http://www.zero.no/fossil/co2/teknologi/hybrid-sofc-brenselcelle-med-gassturbin

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.09.2009)


Permanent lenke

Spørsmål:

krakking

N.N (15.09.2009)

Svar:

Hei

Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Ha en fin dag!

Vennlig holsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (16.09.2009)


Permanent lenke

Solas Energi

Det var noen spørsmål jeg lurte på...
1) Hvor i sola blir energien produsert?
2) På hvilke måte produserer sola energi?

A.M. (08.09.2009)

Svar:

Hei

Hvis du ser på disse to linkene vil du finne svar på dine spørsmål. lykke til!

http://www.renatesenteret.no/topaatur/Solenergi/Hvordanoppstarsolenergi.html

http://nysgjerrigper.no/Artikler/hvordan-kan-sola-brenne-uten-luft

Ha strålende dag!

Vennlig hilsen

Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (09.09.2009)


Permanent lenke

kull - elektrisk energi..

heei : )
jeg håper jeg kan få et svar her,
kan noen forklare hvordan kjemisk energi i kull kan omdannes til elektrisk energi ?

A. (08.09.2009)

Svar:

KULLKRAFT
"Et kullkraftverk brukes til å produsere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.09.2009)


Permanent lenke

energi

forklar hvordan bevegelsesenergi i vann kan omdannes til elektrisk energi.

forklar hvordan kjemisk energi i kull kan omdannes til elektrisk energi.


Når forvente vi at disse energikildene er brukt opp:
a) olje
b) naturgass
C) kull

F.K. (06.09.2009)

Svar:

VANNKRAFT
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Arbeid er kraft anvendt gjennom en strekning. Altså: Arbeid = kraft • strekning. Det innebærer for eksempel at hvis man bruker en kraft for å flytte på et legeme, så har man utført et arbeid på legemet.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.

KULLKRAFT
"Et kullkraftverk brukes til å produsere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm

Hvis du ser på pdf filen fra BP kan vi lese fra tabeller følgende:

http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2008/STAGING/local_assets/2009_downloads/statistical_review_of_world_energy_full_report_2009.pdf


a) Oljereserver for Norge varer i ca 8 år. Da tar de slutt hvis vi ikke finner mer. For resten av verden tar reservene for olje slutt om 42 år.

b) Gassreserver for Norge tar slutt om 29 år. for resten av verden 60 år.

c) Kullreservene for verden tar slutt om 122 år.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (09.09.2009)


Permanent lenke

Drivhuseffekten

Hva menes med drivhuseffekten?

S.I.W. (01.09.2009)

Svar:

Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Hvis du søker på internett om drivhuseffekten vil du kunne finne flere svar: Her er et eksempel: http://www.abcnyheter.no/node/34417

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)


Permanent lenke

naturfag (energi)

hvilken enhetkan vi bruke for energi.

N.N (01.09.2009)

Svar:

Hei

Det fins flere måleenheter for energi. Energi er pr definisjon evne til å utføre et arbeid. Energi måles i Joule, i Calorier eller i kilowatt-timer (kWh). kWh brukes når vi måler energi i elektrisk forbruk.

1 Joule = 1 Watt i ett sekund
1 kWh = 3600 J (Joule)

Dere kan se på http://no.wikipedia.org/wiki/Energi

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)


Permanent lenke

Strømgjerde

Hva trekker et strømgjerde rundt et inngjerdet beite for husdyr, watt pr døgn og kr. pr døgn?

C.S. (01.09.2009)

Svar:

Hei

Har kikket litt på nettet og funnet flere typer trafoer til strømgjerder. De minste dekker et strekk fra 1 km - 30 km og trekker 2,2 Watt. Den største var på 14 watt og dekker et strekk på 10 - 150 km med strømgjerde.

Regner vi på den minste får vi i strømforbruk pr dag:
2,2 Watt × 24 timer = 52,8 Watt-timer(Wh)pr dag. Deler vi svaret på 1000 får vi det regnet om til kWh = 0,0528 kWh pr dag. Regner vi med at prisen på strøm er 100 øre/kWh koster 5,28 øre pr dag for å drive det minste strømgjerdet. Det største forbruker over 6 ganger så mye, omregnet blir det 33,6 øre pr dag.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)


Permanent lenke

Dampmaskinen

Når kom dampmskinen til Norge?

S.C.R. (30.08.2009)

Svar:

Hei

Hvis du ser på linken http://no.wikipedia.org/wiki/Myrens_Verksted

vil du se at norges første dampmaskin ble laget i norge og produsert av Myrens verksted i 1850.

Du finner også mer informasjon om dampmaskiner her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen

Trond Paasche

Svartjenesten enova (01.09.2009)

««første 427 - 436 av 2 375 siste»»