Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 376 til 385 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
gass
kor tid fann dei opp gass?
S. (08.02.2010)
Svar:
Hei
Dette spørsmålet har jeg nettop svart på. Svaret var:
Gass har vært i bruk i flere tusen år. Spesielt i østen der har de fanget opp gass via bambusrør fra sumpområder og brukt denne.
Sakset fra:
http://energilink.tu.no/leksikon/bygass.aspx
Bygass eller produksjonsenheten bygassverk, er bet. på anlegg der det ble produsert kull- og koksgass (eng. artificial gases, med en brennverdi på mellom 5000 og 6000 kcal) i de første gassverkene i byene i Europa, USA og Asia. Det første bygassverket i verden ble bygget i London i 1813 av selskapet The Chartered Gas Light and Coke Company of London, og det første i Norge i Oslo/Christiania Gasværk i 1848.
Sakset fra
http://energilink.tu.no/leksikon/gasskonsumenter.aspx
GASSKONSUMENTER eldre begrep benyttet om forbrukerne/gasskundene i den første fasen av vår gasshistorie. Bygassverkene hadde «gasskonsumenter», og flest hadde Christiania/Oslo Gassverk, i 1915 leverte gassverket lysgass til 27 000 belysningsbluss, 40 000 kokebluss, 385 gasskomfyrer 1200 gassbad, 270 gasskaminer, 13 gassmotorer og nærmere 1500 håndverk- og industrikunder/ konsumenter. Gassleveransene lå på topp i 1920- og 30-årene, med stabile leveranser på rundt 20 til 23 mill. Sm3 bygass i året, som tilsvarte rundt 100-120 GWh elektrisk energi i året.
Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
gass
når fann dei opp gass?
S. (08.02.2010)
Svar:
Hei
Gass har vært i bruk i flere tusen år. Spesielt i østen der har de fanget opp gass via bambusrør fra sumpområder og brukt denne.
Sakset fra:
http://energilink.tu.no/leksikon/bygass.aspx
Bygass eller produksjonsenheten bygassverk, er bet. på anlegg der det ble produsert kull- og koksgass (eng. artificial gases, med en brennverdi på mellom 5000 og 6000 kcal) i de første gassverkene i byene i Europa, USA og Asia. Det første bygassverket i verden ble bygget i London i 1813 av selskapet The Chartered Gas Light and Coke Company of London, og det første i Norge i Oslo/Christiania Gasværk i 1848.
Sakset fra
http://energilink.tu.no/leksikon/gasskonsumenter.aspx
GASSKONSUMENTER eldre begrep benyttet om forbrukerne/gasskundene i den første fasen av vår gasshistorie. Bygassverkene hadde «gasskonsumenter», og flest hadde Christiania/Oslo Gassverk, i 1915 leverte gassverket lysgass til 27 000 belysningsbluss, 40 000 kokebluss, 385 gasskomfyrer 1200 gassbad, 270 gasskaminer, 13 gassmotorer og nærmere 1500 håndverk- og industrikunder/ konsumenter. Gassleveransene lå på topp i 1920- og 30-årene, med stabile leveranser på rundt 20 til 23 mill. Sm3 bygass i året, som tilsvarte rundt 100-120 GWh elektrisk energi i året.
Olje har vært brukt i mer enn 5,000-6,000 år. Sumererne, assyrerne og babylonerne brukte råolje og asfalt samlet opp fra bakken der oljen lekker opp. De gamle egypterne brukte flytende olje som et legemiddel for sår, og olje har vært brukt i lamper for å gi lys.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
hei :)
jeg lurte på om du kunne svare meg på disse spørmålene..? 1.Hva menes med at brenselceller har høy virkningsgrad?
2.Det finnes mange ulike brenselceller. Hvilke egenskaper er det som kan varierer fra en celle til en annen?
3.Hvilke gasser mates de fleste brenselceller med, og hva er sluttproduktet etter reaksjonen?
takk på forhånd :)
M. (08.02.2010)
Svar:
Hei
1. Høy virkningsgrad menes at man kan utnytte energien mest mulig fra en energikilde. En brenselcelle kan i teorien utnytte energikilden fra for eksempel hydrogen 100 %, men i dag regnes det med en høy virkningsgrad på 50 - 60 %. Det vil si energimengden som brenning av hydrogen teoretisk kan gi leverer bare 60 % av den energien. Eksempel: en forbrenningsmotor har en virkningsgrad på 35 %, resten av energien er varme og slippes ut via blant annet eksosen. Noe av varmen kan vi hente til blant annet varmeanlegget i bilen som gjør at det blir godt og varmt på kalde dager.
2. De fleste brenselceller er basert på hydrogen som energikilde, men metanol, metan, etan, etanol og tyngre karbonforbindelser blir det også gjort utvikling med. Ammoniakk og hydrazin er også brukt.
Les mer på: http://www.snl.no/brenselcelle
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
Saltvannskraftverk
1. Når brakkvannet kommer ut av tubinen(selve kraftverket), er det da mulig og bruke dette om igjen? (Altså, vil brakkvannet bli jevnet ut i saltvannet eller er det da ikke mulig å bruke det igjen)
2. Hvilke fordeler og ulemper er det ved denne energikilden? (om mulig hadde det vært fint om du kunne utdype svarene)
På forhånd takk!
C. (08.02.2010)
Svar:
Hei
1. Av miljøhensyn må man være forsiktig å slippe ut brakkvann i områder der det kun er ferskvann fra før. Det kan gå ut over det biologiske mangfoldet som er der fra før. Hvis utslippet er i området der sjø og elv møtes vil det normalt ikke ta noe skade fordi saltholdig og ferkvann ofte blandes via tidevannet. Saltkraftverket i Hurum slipper ut brakkvannet på et dyp i sjøen som har samme saltkonsentrasjon.
2. Miljøpåvirkningen er stort sett selve kraftstasjonen. Fordelen er at sjøvannet og ferskvannet er fornybart og det blir ingen utslipp av CO2.
Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.
Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft.
Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
olje
hva bestemmer konsistensen på en oljefraksjon?
S.R.L. (11.02.2010)
Svar:
RÅOLJE
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.
Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje.
Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.
Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.
Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
Saltvannskaftverk
Hei!
Vi har et energiprosjekt om energi på skolen og jeg har valgt å skrive om saltkraft. dette var noe jeg ikke hadde hørt om før, og så langt er det veldig spennende. Men jeg har et spørsmål. I et svar dere hadde gitt til en tidligere stod det at det gikk an å bygge et saltvannskraftverk under havoverflaten. Kunne du forklart dette nærmere for meg? hvordan det er mulig?
Mvh
Marte Høyem Bergem
M.H.B. (11.02.2010)
Svar:
Hei
Nei dessverre. Jeg har søkt på nettet og ikke funnet informasjon om saltkraft under havoverflaten. Hvordan dette kan gjøres er meg en gåte. Her trengs to typer væsker med forskjellig saltkonsentrasjoner. Han som skrev om dette er ikke her lenger og jeg vet ikke hvor han har fått informasjon om saltkraft under havoverflaten.
Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (12.02.2010)
Ulemper med ikke-fornybar og fornybar energi
Hei.
Jeg lurte på om det finnes noen problemer eller ulemper ved fornybar energikilder, og ved ikke-fornybar energi.
Og selv om fornybar energi er mye bedre og miljøvennligere enn ikke-fornybar, er det forsatt skadelig for miljøen og verden?
T. (26.01.2010)
Svar:
Hei Tone !
Uansett vil det beste tiltaket være å redusere den totale energibruken til et minimum. Også fornybar energi forurenser (produksjon etc) men som det ligger i begrepet fornybar er dette en ressurs vi ikke bruker opp.
Fossilt brensel - noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel
Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.
Fornybare energikilder fører ikke til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke. Disse energikildene kan du lese mer om her (sol, vind, bølge, bioenergi, tidevann osv): http://www.fornybar.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (02.02.2010)
Gulvvarme i tilbygg
Hei
VI er i gang med et tilbygg på stue kjøkken på ca 40 m2 i to etasjer, tv-stue oppe
Dvs at det er et areal på ca 72m2 i 1 etasje som vi vil ha gulvvarme i . (Nytt og eksisterende bygg)
VI lurer- elektriske kabler eller vannboren varme?
I. (29.01.2010)
Svar:
Hei Ingvild !
Jo større areal som skal varmes opp jo gunstigere kan det være å velge en vannbåren løsning. Du vil da ha muligheten til å velge fritt mellom energikilder (elektrisitet, varmepumpe, ved¨, pellets, sol, etc).
En varmepumpe eller annen type alternativ energi kan for eksempel tilknyttes en vannbåren løsning på et senere tidspunkt. I tillegg vil du kunne varme tappevann i samme system. Lønnsomheten avhenger av hvor stort varmebehovet er og hvilken energikilde en velger. En vamepumpeløsning vil koste en del men vil gi ganske store besparelser i årlig energibruk.
Det blir et valg mellom hvor mye en vil/kan investere nå, og om en vil velge et fleksibelt system der en må se lønnsomheten over en del år..
Les mer om forskjellige varmesystemer, lønnsomhet etc her:
http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3253
Mvh StigSvartjenesten enova (02.02.2010)
Vannmolekyl
Hva er et vannmolekyl ?
M. (18.01.2010)
Svar:
Hei Maren !
Et molekyl kan bestå av to like atomer som for eksempel oksygengass (O2) eller av ulike atomer som for eksempel vann (H2O) som består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Molekyler finnes også i form av makromolekyler, som for eksempel DNA.
Les mer om molekyler her:
http://www.skoletorget.no/abb/nat/vann/h2o.htm
Mvh StigSvartjenesten enova (19.01.2010)
Kjemisk CO2 rensing
Hey! hva er fordeler og ulemper med kjemisk rensing av CO2?
Takker for svar!
R. (18.01.2010)
Svar:
Hei !
Dette er et område som ligger litt på siden av det som er vårt fagfelt. Legger ved en del linker der du finner mye informasjon rundt dette..
Her finner du info om Norges klimagassutslipp:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/5.html?id=392377
www.tu.no/nyheter/miljo/article45455.ece
www.tu.no/energi/article67297.ece
www.bellona.no/subjects/1138831369.22
Mvh StigSvartjenesten enova (19.01.2010)