Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 361 til 370 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

energi

-Kva den innebere og korleis den virka
-Forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi i frå den og på kva måte energien blir produsert
-Forklare korleis vi kan bruke den til oppvarming
-Finne ut kor mykje energi av denne typen det blir produsert i Norge i dag

håer du kan svar fort som mulig.
-Finne ut kva energien kostar og om den kan konkurrere i pris med anna energi.
-Finne ut korleis den påverkar miljøet.
-Finne ut om det er planar om nye anlegg av denne typen energi i Noreg, og i tilfelle kvar.

og

1)kva energikjelder som er dei viktigaste i dag i Norge og verda.

2) Kvifor er energibruken i dag medverkar til global oppvarming og kva som kan gjerast for å redusere utsleppa av Co2 frå fossile energikjelder.

S. (01.03.2010)

Hei !
Her var det mange spørsmål og jeg svarer på noe av dette. Legger også ved noen linker der du vil finne utfyllende info.

Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)

Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland.

I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf


Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).

For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.

Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.

Solenergi:
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.

En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.

Linker:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1005
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1067
http://www.bellona.no/subjects/Energi

Bolgvarme har laget en kalkulator der en kan finne ca energipriser(veiledende).
http://www.boligvarme.no/component/option,com_kalksammenlign/Itemid,201/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.03.2010)


Permanent lenke

Spørsmål:

1)kva energikjelder som er dei viktigaste i dag i Norge og verda.

2)Forklare kvifor energibruken i dag medverkar til global oppvarming og kva som kan gjerast for å redusere utsleppa av Co2 frå fossile energikjelder.

og

-Kva innebere solenergi og korleis den virka
-Forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi i frå solenergi og på kva måte energien blir produsert
-Forklare korleis vi kan bruke den til oppvarming
-Finne ut kor mykje energi av solenergi blir produsert i Norge i dag
kva solenergien kostar og om den kan konkurrere i pris med anna energi.
-korleis solenergi påverkar miljøet.
-Finne ut om det er planar om nye anlegg av denne typen energi i Noreg, og i tilfelle kvar.

S. (01.03.2010)

Hei Shara !


1)Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland.

I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf


2) Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).

For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.

Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.

Solenergi:

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.


En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.

For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.

kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola

Her finner du også mye lesestoff rundt solenergi:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
http://www.solenergi.no/

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.03.2010)


Permanent lenke

energi for framtiden

1)kva energikjelder som er dei viktigaste i dag i Norge og Verda.
2)kvifor er energibruken i dag medverkar til global oppvarming og kva som kan gjerast for å redusere utsleppa av Co2 frå fossile energikjelder.

S. (02.03.2010)

Hei !

1)Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland. I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf


2) Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).

For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.

Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.03.2010)


Permanent lenke

Vannbåren varme

Hei, jeg undres over hvordan man utnytter energien fra vann til vann hvor man enten har sjøvarme eller jordvarme. Det sies at i sjøen er stabiliteten kansje rundt 4 grader på dypet og denne blir så utnyttet til oppvarming? Hvordan kan man få energi ut av disse 4 gradene ved å pumpe/sirkulere vannet og hvorfor kan man ikke heller legge en ekstra sløyfe i gulvet og ta energien herifra som muligens gir 18-20 grader stabilt hele året av de samme annlegget? (etter det først er oppvarmet da)Det sies jo mangt om varmepumper og at disse kan gi 1-2 og enda høyere virkningsgrad. Så det må da være mulig å ta ut samme eller mere energi inne i et hus som allerede er oppvarmet en sjøvann til 4 grader?

Om der finnes et logisk svar så takker jeg for det:)

K.E. (25.02.2010)

Hei!

Du kan "google" med følgende tekst:

hvordan virker en varmepumpe


Vi snakker her om varmepumpeteknologi.


Dersom du sender over din e-post adresse, så kan vi sende informasjon til deg om hvordan det virker. Kan ikke "limes" inn i dette systemet.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (01.03.2010)


Permanent lenke

PROSJEKT I NATURGASS

Hei : )
jeg skal ha ett prosjekt om naturgass, men jeg finner ikke ut de tekniske utfordringene ved bruk av naturgass

N.N (24.02.2010)

Hei !
Naturgass brukes til å drive et kraftverk eller et såkalt gasskraftverk. Da produserer man elektrisk energi.

I noen tilfeller bruker man gassen direkte ved å brenne den. Da bruker man gassen til oppvarming ved omdanning til varme.

Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.

Naturgass kan brukes/lagres i forskjellige former:
- Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.

- CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.

Når det gjelder tekniske utfordringer har jeg funnet noen interessante linker der du nok må lete litt:

http://www.forskning.no/teknologi/index_search_html?start=0&searchString=naturgass

http://www.gassnova.no

http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=2384
http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1142

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (25.02.2010)


Permanent lenke

Energitall

Hei jeg trenger litt svar på noen tall, håper dere kan svare på alle i løpet av kort tid.

-Hvor mye energi går til bruk av oljefyrer (twh i året)?

- Hvor mye forventes energiforbruket å øke i Norge (TWh i året?

- Hvor mye energi kommer fra gasskraftverk?

-Hvor mye energi forventes det at vi kan levere til andre land i fremtiden?

V.J. (22.02.2010)

Hei! Se på: http://www.ssb.no/energi/

Her ser du fordeling av energiforbruk i 2008.

I statistikk fra SSB, se: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=01.03&PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=01

finner man oversikt over forbruk fordelt på brukere.
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat: 912,9 GWh til husholdninger i 2008.

Bensin, parafin: 675 GWh i 2008. For begge tilfeller gjelder det husholdninger(boliger, hytter og fritidshus)

Gass til husholdninger utgjør 167,2 GWh.

Sum stasjonær energibruk i 2008, ca. 173,4 TWh

Angående fremtidig eksport av energi, så er det vanskelig å kunne gi noe eksakt svar.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (23.02.2010)


Permanent lenke

Mekanisk Energi i Vannkraft

Jeg lurte på om den mekaniske energien i et vannkraft verk bli r bevart eller ikke? og hvorfor? har det noe med den potensielle energien å gjøre siden mekansik energi=potensiell energi + kinetisk energi?

M. (18.02.2010)

Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)

Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.

Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (19.02.2010)


Permanent lenke

hey

kva slags varer inneheld kvikksølv?

V. (18.02.2010)

Hei

Det er flere varer som inneholder kvikksølv. Heldigvis er mange varer/produkter uten kvikksølv i dag.

Tidligere hadde termometere, enkelte brytere i biler og kjøleskap/frysere og elektroniske produkter kvikksølv.

Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Dette gjelder kvikksølv i alle typer termometre, emballasje, batterier (unntatt knappcellebatterier) og i de fleste elektriske- og elektroniske produkter.

Tannleger brukte amalgamfyllinger som er en legering av blant annet kvikksølv, 50 % innblanding. Når disse fyllingene skiftes ut fra tenner i dag blir avfallet behandlet som spesialavfall.

Sparepærer innholder små mengder kvikksølv. Derfor er det viktig at når disse pærene slukker blir levert i butikker som selger sparepærer. Ikke kast dem i søppelboksen hjemme.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (19.02.2010)


Permanent lenke

Solenergi

Hei. Jeg lurte bare på om hvordan vi kan utnytte solenergien bedre? har du et godt svar på det? :)

takk

K. (17.02.2010)

Hei!

Se i: www.fornybar.no

Her finnes mye nyttig informasjon om solenergi.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (18.02.2010)


Permanent lenke

heii

hvor i Norge er det flest vannkraftverk?

K. (16.02.2010)

Hei

Wikipedia har en liste over vannkraftverk i Norge. Kanskje ikke 100 % oppdatert, men du får en grei oversikt.
Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge

NVE har et elektronisk kart som viser en oversikt over vannkraftverk i Norge.
Se: http://arcus.nve.no/website/vannkraftverk/viewer.htm

Se også her:
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Vannkraft/

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (16.02.2010)

««første 361 - 370 av 2 375 siste»»