Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 356 til 365 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hallo!
Jeg har fått en oppgave om bølgekraftverk,og sliter med å finne ut konsekvensene for miljøet. Med dette håper jeg at jeg kan få svar på hvilke miljøkonsekvenser utbyggingen har/får.
På forhånd takk ;)
A. (08.03.2010)
Svar:
Hei!
Se på denne linken ift. din oppgave:
http://www.statkraft.no/Images/Marin%20energi%20NO%20v3_tcm3-9988_tcm10-1140.pdf
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (08.03.2010)
solceller
Lagrer solceller energi og hvordan?
G.1. (05.03.2010)
Svar:
Hei!
Det er og komplisert å lagre energi fra solceller.
Her følger noen fordeler og ulemper med solenergi.
Fordeler med solenergi
�� Solenergien i seg selv er gratis.
�� Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid
være til stede og fornybar.
�� Å bruke solenergi medfører ingen forurensning.
�� Solenergi er tilgjengelig over alt, selv på de mest
avsidesliggende sider.
�� Solfangere og solceller er enkle konstruksjoner som
er holdbare og lette å vedlikeholde.
Ulemper med solenergi
�� Solvarmen er ikke særlig konsentrert. Det er
vanskelig å samle nok solenergi til en hel by.
�� Solenergien er ikke stabil. Sola skinner og gir
mest energi om dagen, den gir mindre energi om
natten, vinteren eller i overskyet vær. Da må vi
enten lagre energien, noe som er dyrt og komplisert,
eller benytte andre energikilder.
�� Elektrisitet produsert av solceller er fortsatt dyrt.
Mer om solceller kan du lese her: http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (08.03.2010)
evighetsmaskin
Hei igjen!
Jeg bare lurte på hvordan man ut i fra energiloven kan bygge en evighetsmaskin?
Hilsen Freja
F. (06.03.2010)
Svar:
Hei!
Se på denne: http://www.hvafor.no/index.php?option=com_content&view=article&id=112:finnes-det-en-evighetsmaskin&catid=1:teknologi&Itemid=16
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (08.03.2010)
Spørsmål:
vindmølle på privat eiendom
N.N (04.03.2010)
Svar:
Hei!
Dersom det er spørsmål om det er tillatt, så er svaret i utgangspunktet ja. Men her må det klareres med lokale myndigheter (kommune) ift. plassering. Med hensyn til strømleveranse/ledningsnett må lokalt e-verk kontaktes.
Vi snakker her om små vindmøller.
Mvh Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (08.03.2010)
omdanning av kraft fra fornybare ressurser til elektrisk energi
Hei dere!
jeg er en jente som skal ha en stor pröve om energi, kraft, bevegelse, olje og gass snart, og lurte på om dere kunne hjelpe meg med å svare på ett spm? ;
Hvordan omdannes vannkraft og bölgekraft til elektrisk energi?
=)
F. (06.03.2010)
Svar:
Hei!
Se i: http://www.fornybar.no
Vannkraft side 99, bølgekraft fra side 120.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (08.03.2010)
energi
-Kva den innebere og korleis den virka
-Forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi i frå den og på kva måte energien blir produsert
-Forklare korleis vi kan bruke den til oppvarming
-Finne ut kor mykje energi av denne typen det blir produsert i Norge i dag
håer du kan svar fort som mulig.
-Finne ut kva energien kostar og om den kan konkurrere i pris med anna energi.
-Finne ut korleis den påverkar miljøet.
-Finne ut om det er planar om nye anlegg av denne typen energi i Noreg, og i tilfelle kvar.
og
1)kva energikjelder som er dei viktigaste i dag i Norge og verda.
2) Kvifor er energibruken i dag medverkar til global oppvarming og kva som kan gjerast for å redusere utsleppa av Co2 frå fossile energikjelder.
S. (01.03.2010)
Svar:
Hei !
Her var det mange spørsmål og jeg svarer på noe av dette. Legger også ved noen linker der du vil finne utfyllende info.
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland.
I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).
For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.
Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.
Solenergi:
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.
Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.
For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
Linker:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1005
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1067
http://www.bellona.no/subjects/Energi
Bolgvarme har laget en kalkulator der en kan finne ca energipriser(veiledende).
http://www.boligvarme.no/component/option,com_kalksammenlign/Itemid,201/
Mvh StigSvartjenesten enova (04.03.2010)
Spørsmål:
1)kva energikjelder som er dei viktigaste i dag i Norge og verda.
2)Forklare kvifor energibruken i dag medverkar til global oppvarming og kva som kan gjerast for å redusere utsleppa av Co2 frå fossile energikjelder.
og
-Kva innebere solenergi og korleis den virka
-Forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi i frå solenergi og på kva måte energien blir produsert
-Forklare korleis vi kan bruke den til oppvarming
-Finne ut kor mykje energi av solenergi blir produsert i Norge i dag
kva solenergien kostar og om den kan konkurrere i pris med anna energi.
-korleis solenergi påverkar miljøet.
-Finne ut om det er planar om nye anlegg av denne typen energi i Noreg, og i tilfelle kvar.
S. (01.03.2010)
Svar:
Hei Shara !
1)Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland.
I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
2) Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).
For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.
Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.
Solenergi:
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.
Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på boligen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til en varmtvannsbereder for tappevann der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elkolbe) til høy nok temperatur er oppnådd.
For rundt 50 år siden ble solceller brukt for første gang. Med dem kan vi gjøre om sollys til elektrisk energi. Det virker omtrent som et batteri. Når sollyset treffer cellen, blir fremsiden av cellen negativt ladet og baksiden positivt ladet. Kobler du ledninger til hver side av en solcelle, kan du ta ut elektrisk strøm på samme måte som fra et batteri. Forskjellen er selvfølgelig at solcellene hele tiden lager ny strøm så lenge sola skinner på dem, mens et batteri går tomt for strøm og må lades opp igjen.
kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2008/august/med_blikket_vendt_mot_sola
Her finner du også mye lesestoff rundt solenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
http://www.solenergi.no/
Mvh StigSvartjenesten enova (03.03.2010)
energi for framtiden
1)kva energikjelder som er dei viktigaste i dag i Norge og Verda.
2)kvifor er energibruken i dag medverkar til global oppvarming og kva som kan gjerast for å redusere utsleppa av Co2 frå fossile energikjelder.
S. (02.03.2010)
Svar:
Hei !
1)Legger ved en link med mye info rundt dette og oversikt over de viktigste energikilder i et utvalg industriland. I figur 3.1 og på de neste sidene kan du se de viktigste energikildene:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
2) Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimaproblemene er å slutte å bruke fossil energi (olje/kull/gass).
For å få til dette er det minst like viktig å kutte ned på vårt eget forbruk - ikke minst av energi (til dusj/bad, til PC og spill, til panelovner, til lys osv.) - men også generelt alt forbruket av saker og ting.
En hver "dings" man kjøper må produseres et sted, og siden fraktes til markedet. Alt dette krever mye energi, og er selve drivkraften bak at vi bruker så mye i dag at vi truer klimaet og selve livet på planeten.
Alternative energikilder (da tenker vi på fornybare kilder) er klider som ikke fører til nye utslipp av CO2. Dermed øker ikke CO2-innholdet i atmosfæren, og drivhuseffekten øker ikke.
Mvh StigSvartjenesten enova (03.03.2010)
Vannbåren varme
Hei, jeg undres over hvordan man utnytter energien fra vann til vann hvor man enten har sjøvarme eller jordvarme. Det sies at i sjøen er stabiliteten kansje rundt 4 grader på dypet og denne blir så utnyttet til oppvarming? Hvordan kan man få energi ut av disse 4 gradene ved å pumpe/sirkulere vannet og hvorfor kan man ikke heller legge en ekstra sløyfe i gulvet og ta energien herifra som muligens gir 18-20 grader stabilt hele året av de samme annlegget? (etter det først er oppvarmet da)Det sies jo mangt om varmepumper og at disse kan gi 1-2 og enda høyere virkningsgrad. Så det må da være mulig å ta ut samme eller mere energi inne i et hus som allerede er oppvarmet en sjøvann til 4 grader?
Om der finnes et logisk svar så takker jeg for det:)
K.E. (25.02.2010)
Svar:
Hei!
Du kan "google" med følgende tekst:
hvordan virker en varmepumpe
Vi snakker her om varmepumpeteknologi.
Dersom du sender over din e-post adresse, så kan vi sende informasjon til deg om hvordan det virker. Kan ikke "limes" inn i dette systemet.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (01.03.2010)
PROSJEKT I NATURGASS
Hei : )
jeg skal ha ett prosjekt om naturgass, men jeg finner ikke ut de tekniske utfordringene ved bruk av naturgass
N.N (24.02.2010)
Svar:
Hei !
Naturgass brukes til å drive et kraftverk eller et såkalt gasskraftverk. Da produserer man elektrisk energi.
I noen tilfeller bruker man gassen direkte ved å brenne den. Da bruker man gassen til oppvarming ved omdanning til varme.
Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Naturgass kan brukes/lagres i forskjellige former:
- Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
- CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Når det gjelder tekniske utfordringer har jeg funnet noen interessante linker der du nok må lete litt:
http://www.forskning.no/teknologi/index_search_html?start=0&searchString=naturgass
http://www.gassnova.no
http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=2384
http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1142
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (25.02.2010)