Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 321 til 330 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Bevegelsesenergi i lufta / Vindmøller
Et vindkraftverk får ikke til å omdanne all bevegelsesenergien i lufta til elektrisk energi. Hvorfor?
J. (23.03.2010)
Hei!
Se i fornybar kap 5, side 80: http://www.fornybar.no
Vingene på en vindturbin fanger opp vindens
bevegelsesenergi og overfører kraften
via en drivaksel til generatoren i maskinhuset
(nacellen). Både maskin-huset
og vingebladene kan dreies og tilpasses
vindretning og -styrke, for best mulig
utnyttelse av vindressursen.
Vindturbinene kan produsere kraft når
vindhastigheten er minst tre meter per
sekund (m/s). Da dreier maskinhuset slik
at rotorvingene står mot vinden, og produksjonen
starter. Maksimal effekt oppnås
når vindhastigheten er 13 m/s (liten
kuling). Ved 25 m/s (full storm) slår turbinen
seg av for å forhindre skade på
vindmøllen.
I tillegg har turbulens og strømningsforhold mye å si i forhold til utnyttelse av bevegelsesenergien.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (25.03.2010)
Velge frekvensomformer til motor
Hei,
Vi er 4 studenter som går 2. elkraft i Bergen og lurer på kva faktorer ein må tenke på når ein skal velge rett frekvensomformer til motor?
Mvh
Anders
A.P. (19.03.2010)
Hei Anders !
Vi i Enova er dessverre ikke eksperter på dette og kan kun svare mer generelt. Vi jobber primært med energiøkonomisering i bygg og anlegg og dette temaet er det nok andre som har mye bedre peiling på.
Generell info rundt frekvensomformer:
Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.
Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.
Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.
Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.
Lykke til i studiet !
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
Vannenergi Kjeden
Hei, jeg jobber med en skoleoppgave, der jeg skal lage en illustrasjon av vannet energikjede, men finner ingen sider som er til så stor hjel på nettet.
Kunne vært hjelpsomt med komponentene i et vannkraftverk, med vannlager og sånn også. Står ikke noe om i boka mi.
Ville vært til stor hjelp om dere kan svare meg, trenger virkelig hjelp :)
Andre Silva
A.S. (18.03.2010)
Hei !
Legger ved en link som beskriver dette godt og som du kan bruke for å komme videre.
Gå til vannkraft i venste meny og klikk deg gjennom de forskjellige fasene.
Det starter med et bilde og en forklaring av vannets kretsløp..
http://www.energifakta.no/
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
Energisituasjonen i verden idag
Hei. vi har et prosjekt på skolen om energisituasjonen i verden idag. dette er vanskelig å finne stoff om. Hvordan er energisituasjonen i verden i dag, hvordan er ressurser fordelt og hvem forbruker mest?
M. (15.03.2010)
Hei Matilde !
Det er et stort tema det kunne skrives mye om men legger ved en link til en rapport som viser dette godt (se fra side 4 og utover)
http://www.stortinget.no/Global/pdf/Utredning/Perspektiv08_03.pdf
Her er en rapport på engelsk som beskriver energisituasjonen i verden ganske detaljert (for de som ønsker å studere dette grundig ;)
http://ec.europa.eu/energy/green-paper-energy/doc/2006_03_08_gp_working_document_en.pdf
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
oppvarming av utendørs bassseng
hvordan fungerer solfangere til oppvarming av utendørs basseng? Altså hvordan er det satt sammen og hva skjer - kort fortalt.
V. (19.03.2010)
Hei Vilde !
En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.
Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på bygningen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til for eksempel en varmtvannsbereder der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elektrisitet) til høy nok temperatur er oppnådd.
Les mer om solfanger her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=24
Det er samme prinsippet som brukes for å varme opp ett basseng og jeg legger ved et par linker som viser eksempler fra leverandører.
http://www.bassengkonsulenten.no/index.php?1=oppvarming&2=soloppvarming
http://www.soloppvarming.no/default.asp?side_ID=15524
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
Atomkraft
Kan mer energi fra atomkraft føre til mindre drivhuseffekt og klimaendringer?
F. (21.03.2010)
Hei Frida !
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumle utslipp - som lager global oppvarming (drivhuseffekt)..
Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
Krise
Jeg er veldig interessert i kull og energi. Derfor lurer lurer på jeg hva kull kan brukes til? Hvordan dette foregår? Har du noen nettsider om kull? Hva er elektrisk produksjon av kull?
G.O. (19.03.2010)
Hei gunhild !
Kull er et brensel som inneholder energi. Denne energien kan frigjøres ved forbrenning og da får vi varme. Varmen kan benyttes direkte (som en vedovn) eller indirekte (ved å varme opp vann eller lage elektrisitet i varmekraftverk).
Kull er en ikke- fornybar energiressurs. Dette er en klar ulempe og betyr at disse vil ta slutt en dag. En av fordelene til kull er at det inneholder mye energi (ca. dobbelt så mye energi som ved).
Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
høyt strømforbruk i utleieleillighet
Hei. Vi har en kjellerleillighet som trekker mye strøm. Nå vet jeg at en oljeovn står på tilnærmet fullt hele dagen og varmen på badet står på mellom 25 og 30 grader hele tiden. Kan dere svare på hvor mye slike standard varmekabler bruker per dag/måned. Og hvor mye forskjell det kan utgjøre hvis det ble slått ned på ca 20 grader?
K.H. (21.03.2010)
Hei Kine !
Det er vanskelig å beregne dette uten å vite mer om størrelse på leiligheten, totalt forbruk, byggeår etc.
Som en tommelfingerregel kan du beregne at 1 grad lavere romtemperatur utgjør en besparelse på ca 5 % av energiforbruket som går til oppvarming.
Andelen energi til oppvarming av totalt forbruk varierer mellom 40 - 70 % avhengig av hvor godt isolert bygget er og hvordan man bruker bygget med hensyn til innetemperatur, ventilasjon osv..
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
Jeg har et problem
hvordan brukes kull til produksjon av elektrisk energi? Utdyp deg =)Tusen takk:D
S.F. (19.03.2010)
Hei Sofie !
Et kullkraftverk brukes til å produsere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)
Hva er forlempen med
Hva er forlempen med kull, olje og biodiesel?
M. (18.03.2010)
Hei Marit !
Kull og olje er fossilt brensel og er ikke fornybart. Biodiesel er i hovedsak produsert av skog, planter etc som regnes som fornybart.
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
Årsaken til drivhuseffekten er blant annet bruk av fossilt brennstoff. Fossilt brennstoff er brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").
Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
Ha en fin dag!
Mvh StigSvartjenesten enova (22.03.2010)